Gjør dere barnslige ting?

Hvis man går veien opp mot Fløyen og de bratte stiene ned, da er man lat og ikke barnslig, sant?

Ja... Jeg er vel barnslig.

Åååh, så mye gøy dere ramser opp! Om det å like disse tingene er å være barnslig, er jeg jo ikke så ille som jeg kanskje har trodd? Jeg leker masse med ungene, og liker det. Vi er anleggsarbeidere, vi bygger med duplo, tegner, maler, herjer i sofaen, hopper i sølepytter til vi må spytte sand (og med en ett- og toåring sier det seg selv hvem det er som hopper "verst"), jeg elsker å ake, bygge snømenn og lykter.. Når det ikke er relatert til ungene så liker jeg veldig godt terrengsykling og slalåm, og jeg har nok et ganske sterkt konkurranseinstinkt. Spiller vi brettspill blir jeg som en liten unge, og jeg har hatt et mindre pent øyeblikk hvor jeg regelrett hufset en lenge-spilt monopolrunde i veggen i forargelse.. Nå ble jeg glad, jeg som trodde jeg var så voksen og ansvarlig av meg, først og fremst fordi jeg ikke er særlig opptatt av data- og tv-spill. 🙂

Jeg tror jeg bare innehar de usjarmerende barnslige trekkene - som at jeg er en uforholdsmessig elendig taper, blir snurt, hevngjerrig osv.

@Alias: jeg har kasta hele scrabble-brettet i veggen, jeg også. Og - enda verre - hele min rekordbeholdning av kort på hånda i UNO, med min 9-årige nevø som storøyd tilskuer.

Eg er ikkje barnsleg, eg vil vel berre ikkje bli vaksen.

Har eg gummistøvlar på, er eg pokka nødt til å vassa i dei djupaste dammane. Kva er ellers poenget med gummistøvlar? Eg nekter ungane mine å bruka badedyra på stranda, fordi eg vil ha dei for meg sjølv. Eg har vasskrig med ungane når me badar, nokon som dessverre kan gå ut over vilt framande også. Eg promper i dusjen og får latterkrampe av akustikken. Eg elsker slikkepinnar, og å smella med tyggisen. Og har ved eit tilfelle servert grønn havregrøt, berre for å prøva.

Bluen skrev:

Jeg tror jeg bare innehar de usjarmerende barnslige trekkene - som at jeg er en uforholdsmessig elendig taper, blir snurt, hevngjerrig osv.

@Alias: jeg har kasta hele scrabble-brettet i veggen, jeg også. Og - enda verre - hele min rekordbeholdning av kort på hånda i UNO, med min 9-årige nevø som storøyd tilskuer.

Hahahaha, min motstander var heldigvis voksen, og ganske forberedt på hvem han stilte mot.. 🙂

Jeg er barnslig, men lite leken tror jeg man trygt kan si. Selv som barn syntes jeg at ting som snøballkrig var helt meningsløst.

Puslingen skrev:

Eg er ikkje barnsleg, eg vil vel berre ikkje bli vaksen.

Har eg gummistøvlar på, er eg pokka nødt til å vassa i dei djupaste dammane. Kva er ellers poenget med gummistøvlar? Eg nekter ungane mine å bruka badedyra på stranda, fordi eg vil ha dei for meg sjølv. Eg har vasskrig med ungane når me badar, nokon som dessverre kan gå ut over vilt framande også. Eg promper i dusjen og får latterkrampe av akustikken. Eg elsker slikkepinnar, og å smella med tyggisen. Og har ved eit tilfelle servert grønn havregrøt, berre for å prøva.

Jeg tar også badedyrene fra ungene fordi jeg vil ha dem. Og jeg tar det største kakestykket... Jeg kan finne på å prompe i badekaret og le meg ihjel, og jeg har laget rosa risengrynsgrøt mange ganger. Og jeg skriver gjerne "god juli" på kaker som bakes om sommeren og synes jeg skikkelig festlig.

007 skrev:

Jepp, jeg kliner med mannen min i offentlighet. Det er visst veldig fjortis.

Jeg og. Ellers er jeg ganske barnslig med mye rart. Men jeg kommer egentlig ikke på annet enn å kline med mannen akkurat nå.

Jeg er veldig barnslig. Noen ting blir jeg aldri for gammel for. Det er kanskje derfor jeg digger å jobbe i barnehage. Jeg kan ake hver eneste dag om vinter og får attpåtil betalt for det. Helt klart en vinn-vinngreie.

Jeg er veldig barnslig til tider. For mye, spør man storesøster... Som når jeg for eksempel kommer løpende i vill stil inn på stua, mens jeg holder to tomme doruller foran øynene, mens jeg gjør mye tåpelig og rart, både med bevegelse og lyd...

Når jeg er alene så kan jeg hoppe rundt her etter musikk, mens jeg synger for full hals.

I bilen så gjør jeg ofte som deg Is. Ser jeg en stor vannpytt så sikter jeg på den og kjører oppi. Artig ja Og på glatta så kan jeg plutselig gi gass, slik at bilen slenger ut litt. Ikke så moro med den bilen vi ha nå, for den må man omtrent mishandle for å få til å slenge.

Jeg kunne ramset opp i evigheter her, men konkluderer bare med at jeg er barnslig.

Jeg tar meg i å himle med øynene over alt det barnslige dere holder på med. Også synes jeg at jeg er fryktelig trist og kjedelig som synes at det er merkelig at dere gjør sånne ting.

Noen ting er gøy, da. Snøballkrig, aking, også pleier jeg å hinke på en rad med steiner når jeg leverer/henter i barnehagen. Hver dag. Bobleplast har jeg sluttet med, men gir alltid til mannen, så deler han og ungene.

Joa, i hvert fall litt.
Liker lekeslossing, erte unger og mann, tulle med ord, mat osv., kryner selvsagt mannen i snøen, og også de eldste barna, spruter i basseng, tar bomba og spruter på tørre familiemedlemmer, hiver gjerne 16-åringen i vannet hvis hun soler seg osv osv.
Liker dog ikke leking med barneleker og rollelek og sånt.

Tja, jeg lekeslåss, danser og kliner, men ellers er mitt mest barnslige trekk at jeg blir helt oppslukt av ting.

Jeg elsker barnebøker og ungdomsbøker og ser utelukkende filmer som ville tiltalt meg like mye da jeg var 10 år. Også liker jeg aking, hopping på trampolinen, berg-og-dalbaner og tombola hvor man kan vinne en bamse om man trekker i en tråd.

Utpreget barnslig har jeg aldri vært tror jeg, men det ville vært rart å ikke like noenting som egentlig er for unger. Det gjør vel alle?

Jeg fikler på talglys

Jah. Jeg aker, (om ikke ungene blir med blir alltids bikkja med!), hinker, hopper, balanserer, plukker blomster, perler, tegner, synger, danser, leker med lego, bygger togbane, spiller barnslige spill, og hver gang det kommer kontormateriell eller noe annet på døren på jobb roper jeg "pakkepakkepakke!!!".

I tillegg er jeg svært gammelmodig og konservativ på mye. Tror jeg hoppet rett fra å være barn til å være gammel, kjedelig voksen.

Jeg danser både på kjøkkenet og i stua. Disco og discolys er ikke ukjent her.
Jeg synger tulleviser/lager ny tekst på sanger - også med ord som ikke er helt lov.
Jeg liker å utforlde meg når jeg leser for dem, kan gjerne bytte ut innhold, og lager egne stemmer til ulike karakterer i bøker.
Spiller jeg noe mot mannen, blir vi begge barnslig opptatt av å slå den andre. Jeg åpenlyst. Han mer påtatt likegyldig.

Ellers er jeg nok ikke veldig barnslig. Men for meg er nok det å få barn den ulitmate arena for en som har vært opptatt av å ikke dumme seg ut, der man kan få levd ut de litt tullete sidene ved seg selv, som man ikke turte tidligere. Jeg kan tøysesynge opera, danse polka, fortelle vitser og lage historier, der jeg vet mottakerne vil sette stor pris på dette.

Hoppe i vanndammer, tråkke på frosne sølepytter, lese barnebøker (men: er det barnslig? nei), men jeg blir også barnslig snurt og kjenner iblant på mitt barnslige langsinne: tramper opp trappa, smeller i dører.
Mannen min synes jeg er barnslig. Eller: infantil, faktisk.

Bobleplast ja. Eg er ikkje stolt over det, men det hender eg gøymer det for ungene så eg får smelle alt sjølv. Og så kan eg finna på å hoppa i senga mens mannen i huset ligg der og søv. Vaksen eg? Næsj.