Hva folk kan få seg til å si?

ullmor skrev:

Jeg tror den personen du snakket med ble så satt ut at h*n ikke visste hva h*n skulle si. Da kommer det fort dumme ting ut. Jeg skjønner at du ble lei deg! Ikke sikkert at vedkommende mente det h*n sa, men prøvde å komme med noen trøstende ord? Som ble helt feil, riktignok, men likevel. Det er ikke lett å uforberedt få innblikk i andres sorg. Det kan få utslag i form av et lite gjennomtenkt utsagn.

Strå skrev:

Dette er vel ikke særlig til trøst for deg, Superior, men jeg har inntrykk av at folk som aldri eller sjeldent har opplevd motgang selv av og til kan bli litt månefjes når andre, som har opplevd motgang, kommer dem inn på livet. Jeg har hørt mange rare kommentarer fra slike som har vært skånet selv. Både om UFB, foreldre og barn som dør og alt mulig annet også. Bl.a. møtte jeg en som ikke kunne forstå at jeg trengte fri hele dagen da Pappa skulle begraves. Samme person reagerte med sinne da et møte måtte avlyses fordi møtelederen hadde mistet svigermoren sin på natta. "Det var jo bare svigermoren" sa hun.

Selvfølgelig er det umulig for en som selv ikke har mistet et barn, å forstå hvordan det er, men det får være grenser på å være hjerteløs og tankeløs overfor andre.