Etisk - skulle man latt være?

nokon skrev:

Nei, eg veit det. Men det er det desse andre familiane må forvare seg mot.

Og det kan de gjøre uten å gå for langt selv.

Tallulah skrev:

Jeg skjønner godt at disse foreldrene ønsker å fortelle sin side i forbindelse med den varslede boken (som jeg ser at aschehoug ikke har trukket seg fra å utgi),

Den kommer ikke ut på Aschehoug, men på et lokalt forlag i Bærum, ser jeg. Så jo, Aschehoug trakk seg.

Input skrev:

Og det kan de gjøre uten å gå for langt selv.

Og det synes jeg de har gjort. De har fortalt sin versjon, og jeg synes slett ikke den bærer preg av beskyldninger eller hevnmotiv.

Input skrev:

Og det kan de gjøre uten å gå for langt selv.

Det kan dei, men eg synest ikkje Budstikka går for langt i denne framstillinga.

Da er vi helt klart uenige der.

Så lenge det kommer ut en bok på onsdag eller når det er, hvor disse jentene fra Gullhaug høyst sannsynlig blir "hengt ut som mobbere", etter lengre tid med mobbevinkelen som den eneste "sannheten" spesielt etter at moren har kjørt det knallhardt i media (aviser, TV2, NRK) - der det åpenbart er flere måter å se det på så synes jeg det er helt greit å komme boka i forkjøpet med sin egen oppfatning av saken. Jeg syntes saken var litt vass mot moren, men samtidig synes jeg ikke saken bærer preg av bygdesladder.
Både moren og morens advokat har fått tilbud om å kommentere men har ikke ønsket å gjøre det.

Tragisk er det selvsagt uansett. Men man behøver ikke ødelegge _flere_ liv, liksom, ved å sette munnkurv på den ene siden av saken.

-ea- skrev:

Den kommer ikke ut på Aschehoug, men på et lokalt forlag i Bærum, ser jeg. Så jo, Aschehoug trakk seg.

Ja, det ble en "ikke" for mye.

Observatøren skrev:

Ser det ble litt uklart, budstikka skriver at jenta IKKE ble mobbet- det var mor som omtalte det som mobbing.

Strengt tatt er det de skriver at de rundt ikke har merket seg noen mobbing, og at hverken andre barn, lærere, assistenter eller foreldre har fått med seg denne mobbingen. Moren har da heller ikke varslet mobbingen når den etter sigende skal ha pågått, men kommet med det i ettertid.

Så de sier ikke at hun IKKE ble mobbet.

Input skrev:

Og det kan de gjøre uten å gå for langt selv.

Og det syns heller ikke jeg at de gjør. Dette bidrar til å balansere bildet, og kaster lys over en del som har fremstått som litt pussig i den tidligere, ensidige dekningen av saken.

Uansett hvordan man vrir og vender på dette er det en enorm tragedie. Og det holder at en ungdom gikk med i en sak hvor de som burde ha fanget opp det som var i ferd med å skje dessverre ikke gjorde det. Det er ikke behov for enda flere ofre. Og spesielt ikke uskyldige ofre.

Og uansett hvordan man snur og vender på det så er dette et dødsfall som burde vært unngått. Så langt er skylden lagt på mobberne, jeg synes det er tydelig at saken er langt mer kompleks enn som så.

nokon skrev:

Det kan dei, men eg synest ikkje Budstikka går for langt i denne framstillinga.

Jeg er helt enig med deg.

Niobe skrev:

Og uansett hvordan man snur og vender på det så er dette et dødsfall som burde vært unngått. Så langt er skylden lagt på mobberne, jeg synes det er tydelig at saken er langt mer kompleks enn som så.

Akkurat det er ganske selvfølgelig. Om hun så hadde blitt utsatt for grov mobbing, er det jo fremdeles mors ansvar å sørge for nødvendig helsehjelp, og det er ganske stor forskjell på et spontant selvmord ingen kunne forutsett og det å sulte ihjel. Førstnevnte kan ikke foreldre klandres for, i motsetning til sistnevnte når hun velger å isolere datteren fra hjelpeapparat og samfunn forøvrig.

Input skrev:

Akkurat det er ganske selvfølgelig. Om hun så hadde blitt utsatt for grov mobbing, er det jo fremdeles mors ansvar å sørge for nødvendig helsehjelp, og det er ganske stor forskjell på et spontant selvmord ingen kunne forutsett og det å sulte ihjel. Førstnevnte kan ikke foreldre klandres for, i motsetning til sistnevnte når hun velger å isolere datteren fra hjelpeapparat og samfunn forøvrig.

Jeg tror ikke dette er så selvfølgelig for moren, og det er det som preger hennes fremstilling av saken. En viss balansering, som den i Budstikka, er dermed ikke uberettiget.

Jeg leste denne artikkelen i formiddag, og jeg syns den var usmakelig. Jeg forstår behovet for å komme med sin versjon som mobberne har, spesielt om beskyldningene føles helt feile og urettferdige. Men den utleverer et menneske som ikke kan imøtegå historien, hun er nemlig død og i tillegg mindreårig. Man bør heve seg over beskyldninger som kommer fra mennesker i ubalanse, slik denne moren åpenbart er. Og jeg syns derfor ikke denne artikkelen burde vært trykket, i like som Helen Førlands intervju i budstikka rett etter hendelsen.

Jeg tipper kildene og aktuelle familier er svært gjenkjennelige for lommebøkene.

Jeg synes ikke den døde er utlevert på noen som helst måte, hun omtales knapt og omtales kun som et barn som ikke har det bra.Og det er vel fakta, all den tid det endte som det gjorde. Sakens kjerne er jo hvem som bidro til at dette barnet hadde det så ille at det gikk så forferdelig galt.

Jeg leste saken i går og synes den er godt balansert i forhold til at jenta ikke hverken karakteriseres eller omtales noe særlig i det hele tatt. Jeg synes Budstikka klarte den balansegangen bra. Jeg synes og så de fikk frem noen flere viktige poenger, bla at jentene som ble fremhevet som mobbere av mor, faktisk var 6-9 år i perioden denne mobbingen skal ha foregått. Jeg har lest kommentarfeltene etter at saken har vært omtalt, og folk har værtnådeløse og brølt i ganske fæle ordelag om barna. Senest etter at foreldrene fikk publisert et innlegg i Aftenposten hvor de ba pressen komme med en unnskyldning til barna, ble det lynsjestemning i kommentarfeltet.
Jeg begynte å lese artikkelen med en litt vond følelse, men syntes de hadde balansert bra. Og jeg reagerte allerede saken ble kjent på hvordan familien gikk nådeløst ut og beskyldte andre for å ha forårsaket dødsfallet. Det hørtes urimelig ut å rette en rasende pekefinger mot andre barn når mor og datter hadde vært helt alene i månedsvis før hun døde.

Det Pøbelsara sa.

Det som kjem fram i saken er både at mor ikkje har klart å vise til konkrete eksempler på mobbing og at det er fire år mellom kontakt mellom dei andre jentene og dødsfallet. I dei tidlege framstillingane verka det som om mor flytta for å skjerme jenta. Men antallet flyttinger og tiltak som har vore satt inn tyder jo på at dette ikkje stemmer.

Eg tenker og at det at mor flytter mellom kommuner og bydeler er etter bekymring til barnevernet. Eg har vore borti denne tendensen i jobbsamanheng sjølv, kor bekymringsmelding fører til flytting. Eg tenker jo litt systemkritikk rundt dette med at det kommunale barnevernet ikkje kan utlevere informasjon eller følgje opp bekymring på tvers av kommuner. Det går definitivt utover barn som blir utsatt før tilleggsbelastninger ved mange flyttinger. Eg synest ikkje avisa går for langt, ved å vise til korleis mor trekk seg unna bekymring ved avstand/ skulebytte/ flytting. Det er faktisk eit stort problem i dei tilfellene det skjer.

Med tanke på at moren nå gir ut en bok uka som kommer, så syntes jeg artikkelen er HELT riktig.

Moren virker som en person som kan trenge å beskyttes litt mot seg selv. Jeg tror hun er velmenende, men at hun er en person som lett havner i konflikter og at hun av uvisse årsaker ikke ser ting helt som de fleste. Når hun går ut å antyder at jenter på 6-9 år er skyld i datterens død.. 4 år etter at de hadde kontakt, så trenger vi se litt flere nyanser.

nokon skrev:

Det Pøbelsara sa.

Det som kjem fram i saken er både at mor ikkje har klart å vise til konkrete eksempler på mobbing og at det er fire år mellom kontakt mellom dei andre jentene og dødsfallet. I dei tidlege framstillingane verka det som om mor flytta for å skjerme jenta. Men antallet flyttinger og tiltak som har vore satt inn tyder jo på at dette ikkje stemmer.

Eg tenker og at det at mor flytter mellom kommuner og bydeler er etter bekymring til barnevernet. Eg har vore borti denne tendensen i jobbsamanheng sjølv, kor bekymringsmelding fører til flytting. Eg tenker jo litt systemkritikk rundt dette med at det kommunale barnevernet ikkje kan utlevere informasjon eller følgje opp bekymring på tvers av kommuner. Det går definitivt utover barn som blir utsatt før tilleggsbelastninger ved mange flyttinger. Eg synest ikkje avisa går for langt, ved å vise til korleis mor trekk seg unna bekymring ved avstand/ skulebytte/ flytting. Det er faktisk eit stort problem i dei tilfellene det skjer.

Kan barnevernet verkeleg ikkje gje info vidare til andre kommunar? Det er vel noko som skulle vore endra på, bl a med tanke på slike saker som dette, der ein kan mistenke at folk flytter for å komme unna?

Uten at jeg vet hva boka handler om, så syns jeg det er utrolig rart at en journalist og forfatter sammen med et forlag gir ut en bok som kun formidler én side i en så alvorlig sak som dette, med svært unge mennesker involvert.