Synd på meg som ikke tror på gud?

Det er antageligvis helt fjernt å hisse seg opp over dette, men vi var altså på besøk hos heltens besteforeldre nettopp. Og rett før vi skulle gå, slipper helten bomben om at vi har meldt oss ut av statskirken. Det ble helt stille, før de ville vite hvorfor i all verden vi hadde gjort det. Vi endte opp i en diskusjon om skapelse, homofili og pedofili (jada, de to ble sidestilt 🙄 ) og de kunne bare ikke for sitt liv forstå at det gikk an å ikke tro på gud. (Tro meg - det går helt fint)
Men det som provoserte meg mest, var at de til slutt satt og syntes synd på meg! Fordi jeg hadde "mistet min gudstro" (som i følge dem var det eneste naturlige). Damen satt og skakket på hodet, smilte litt trist og sa "stakkars deg."
Er det synd på mennesker som ikke tror på gud? En kristen gud, vel å merke.

Jeg syns mer synd på de som tror, om det nå er slik at vi må synes synd på noen. Men egentlig så bryr jeg meg ikke. Jeg har det ganske bra som utroende.

De som føler at gud gir dem veldig mye fint og viktig i hverdagen vil selvsagt føle at det er litt synd på den som ikke har dette i livet sitt.

Akkurat som jeg synes synd på folk som ikke leser bøker. At det går an å mene at man har det bra likevel.... 🙄

Hattifnatten skrev:

Jeg har hørt at det er synd på meg som tror på Gud og kaster bort livet mitt på det. Det blir vel noe av det samme.

Jeg syns igrunnen det er ganske frekt og ikke minst nedlatende å si at det er synd på noen fordi de har et annet grunnsyn på slikt?

Det er jo ofte sånn at de som tror på noe som de mener er godt, kanskje syns litt synd på de som ikke skal få oppleve dette gode. På samme måte som mange ikketroende syns synd på troende fordi de kaster bort tid og energi på 'tull'.

Det er litt synd på de folka som ikke skjønner at man kan ha det fint selv om man ikke har samme livssyn som seg selv.

Olympia skrev:

De som føler at gud gir dem veldig mye fint og viktig i hverdagen vil selvsagt føle at det er litt synd på den som ikke har dette i livet sitt.

Akkurat som jeg synes synd på folk som ikke leser bøker. At det går an å mene at man har det bra likevel.... 🙄

Kirsebær skrev:

Det er jo ofte sånn at de som tror på noe som de mener er godt, kanskje syns litt synd på de som ikke skal få oppleve dette gode. På samme måte som mange ikketroende syns synd på troende fordi de kaster bort tid og energi på 'tull'.

Signerer disse 2 jeg.

Kirsebær skrev:

Det er jo ofte sånn at de som tror på noe som de mener er godt, kanskje syns litt synd på de som ikke skal få oppleve dette gode. På samme måte som mange ikketroende syns synd på troende fordi de kaster bort tid og energi på 'tull'.

Og jeg mener at begge disse typer mennesker har en forkastelig innstilling. Det handler om å se litt bortenfor sin egen nesetipp og fatte at andre kan finne mening i noe en selv ikke kan. Snevert er det! Kardemommeloven er en helt fantastisk lov, spør du meg. Så lenge en ikke plager andre, kan en få lov til å tro på akkurat hva man vil, spør du meg. Nisser, dverger, engler eller hattifnatter.

safran skrev:

Og jeg mener at begge disse typer mennesker har en forkastelig innstilling. Det handler om å se litt bortenfor sin egen nesetipp og fatte at andre kan finne mening i noe en selv ikke kan. Snevert er det! Kardemommeloven er en helt fantastisk lov, spør du meg. Så lenge en ikke plager andre, kan en få lov til å tro på akkurat hva man vil, spør du meg. Nisser, dverger, engler eller hattifnatter.

Regner ikke med det er så mange her inne som er uenige med deg.

Kirsebær skrev:

Regner ikke med det er så mange her inne som er uenige med deg.

Antageligvis ikke.





























Men det kan jo hende?

Jeg kan godt finne på å synes synd på mange, jeg. Ikke de som tror eller de som ikke tror. Men f.eks. de som tror på spådamer, engler, hattifnatter; de som ikke leser bøker, de som ikke interesserer seg for musikk, osv. Listen er lang og omfattende.

Jeg er ikke religiøs og har det svært godt. Jeg kjenner flere religiøse som har det like godt som meg, og jeg synes ikke synd på dem i det hele tatt.

Hattifnatten skrev:

Jeg har hørt at det er synd på meg som tror på Gud og kaster bort livet mitt på det. Det blir vel noe av det samme.

Selv om jeg anser meg som en over gjennomsnittet tolerant person, har tanken slått meg - det du skriver her. At det i verden er svært mange som bruker tid på å tilrettelegge livet etter sin tro, og som bruker mye tid og energi på noe som faktisk ikke eksisterer. (For svært mange tar feil, det kan det ikke være noen tvil om, uansett om vi snakker om kristne, hinduister eller ateister.) Men å strekke tankene mine til å synes synd på, det gjør jeg ikke. Jeg forstår at troen betyr mye for folk, og gir mye.

Safran, jeg synes aller mest synd på folk som heltens besteforeldre. Det må være tungt og slitsomt å være så lite romslig.

Sitron skrev:

Jeg syns mer synd på de som tror, om det nå er slik at vi må synes synd på noen. Men egentlig så bryr jeg meg ikke. Jeg har det ganske bra som utroende.

Signerer bare Sitron her på et sterkeste!

Olympia skrev:

Jeg kan godt finne på å synes synd på mange, jeg. Ikke de som tror eller de som ikke tror. Men f.eks. de som tror på spådamer, engler, hattifnatter; de som ikke leser bøker, de som ikke interesserer seg for musikk, osv. Listen er lang og omfattende.

Hvorfor syns du synd på dem? Greit nok, de som ikke interesserer seg for musikk eller litteratur går jo glipp av noe du (og jeg) mener er verdifullt. Men hva om de ikke syns det? Og hva om engler gir noen en mening med livet? Er det ikke litt nedlatende å mene at det er synd på dem som har det helt fint med englene sine?

Irma skrev:

Safran, jeg synes aller mest synd på folk som heltens besteforeldre. Det må være tungt og slitsomt å være så lite romslig.

Ja, det kan jeg jo være enig i. De er ikke mye romslige, og jeg syns faktisk jeg (som ikke engang tror på gud!) er mer menneskevennlig enn dem. Men det turte jeg jo ikke si, selvsagt. De har gamle, skrøpelige hjerter.

safran skrev:

Hvorfor syns du synd på dem? Greit nok, de som ikke interesserer seg for musikk eller litteratur går jo glipp av noe du (og jeg) mener er verdifullt. Men hva om de ikke syns det? Og hva om engler gir noen en mening med livet? Er det ikke litt nedlatende å mene at det er synd på dem som har det helt fint med englene sine?

Nei, jeg mener det ikke nedlatende, egentlig. Jeg synes bare synd på dem fordi dette er ting som engasjerer meg så veldig mye, og da kan jeg ikke helt skjønne hvordan man greier seg uten (eller med). Det er sikkert ikke noe annet enn "sportsidioter" som ikke kan begripe hvordan noen ikke kan være interessert i idrett, eller mennesker som er interessert i mat som ikke kan skjønne andre som synes TORO og Findus er toppen av matkunst. Det trenger ikke alltid være noe nedlatende ved det, det er bare det at man ikke kan sette seg inn i den andres situasjon.

Olympia skrev:

Det trenger ikke alltid være noe nedlatende ved det, det er bare det at man ikke kan sette seg inn i den andres situasjon.

Og hva er egentlig verst, mon tro?

safran skrev:

Jeg syns igrunnen det er ganske frekt og ikke minst nedlatende å si at det er synd på noen fordi de har et annet grunnsyn på slikt?

Dette signerer jeg!!

Hattifnatten skrev:

Jeg har hørt at det er synd på meg som tror på Gud og kaster bort livet mitt på det. Det blir vel noe av det samme.

Den har jeg også fått servert.

De eneste det er synd på er dem som tenker slik og det gjelder begge veier.

safran skrev:

Og hva er egentlig verst, mon tro?

Greier du å sette deg inn i alle mulige menneskers lidenskaper/tro/interesser? Da er du mye flinkere enn meg, ser jeg.

Olympia skrev:

Greier du å sette deg inn i alle mulige menneskers lidenskaper/tro/interesser? Da er du mye flinkere enn meg, ser jeg.

Det å ha evne til å sette seg inn i den andres situasjon er litt annerledes enn å sette seg inn i alle mulige menneskers lidenskaper/tro/interesser.