Jeg vet ikke helt om jeg skjønte hva du mente. Hvis boka berørte deg, virker det litt rart at du syntes du hadde kastet bort tiden din på den..? Du skriver at bøkene var lettleste, fengende og engasjerende - det høres ikke ut som bortkastet tid i mine ører. 🙂
Om jeg liker bøker som får fram negative følelser, kan nok variere veldig. Negative følelser kan jo være så mangt. Da jeg leste Ian Mc Ewans
Om forlatelse (
Atonement) ble jeg så sint på den ufordragelige unge hovedpersonen for det hun hadde gjort, at jeg hadde mest lyst til å kaste boka i veggen. Jeg orket ikke mer, var min første reaksjon. Likevel leste jeg videre og fullførte romanen, fordi jeg innså at den var godt skrevet. Forfatteren hadde på en snedig måte manipulert meg til å reagere som jeg gjorde, og det var en lærerik øvelse. Jeg måtte virkelig tenke meg om, og lærte kanskje noe om mine egne holdninger.
En annen bok som vakte negative reaksjoner hos meg, var Tony Parsons'
Man and Wife. Hele historien og slutten spesielt provoserte meg så mye at jeg ikke bare kastet boka i veggen, men hadde en sær glede av å rive den i fillebiter etterpå. Det var stor forskjell på mine negative reaksjoner til disse to bøkene. I begge tilfeller var det noe som skjedde i selve handlingen som opprørte meg, men forfatterens måte å beskrive på av helt ulik. Mens Mc Ewan etter min mening skrev godt og bevisst provoserte fram reaksjoner hos leseren, gjorde Parsons lite troverdige handling og klisne skrivestil meg bare sur på en lite konstruktiv måte. (Tvert imot, får en kanskje si, all den tid jeg henga meg til en fysisk dekonstruksjon av verket etterpå.

)