Spinnoff: La barnet drikke andres morsmelk?

Jeg er enig med Isolde i at det antakelig har mye å si om man selv sliter med ammingen. Det var ikke et problem hos oss, så jeg må svare ut fra min erfaring.

Jeg har selv ammet min søsters barn - det var ikke en krisesituasjon, men det føltes riktig der og da. Om jeg hadde vært i samme situasjon hadde jeg latt henne amme min sønn. Å la en vilt fremmed amme barnet mitt vet jeg ikke om jeg hadde likt, men å gi barnet mitt andres morsmelk hadde nok vært greit (og et førstevalg om jeg hadde barn på nyfødtintensiv).

zol skrev:

Tror du det ville utgjort en forskjell dersom det bare var et engangstilfelle enn om det var fordi du ikke hadde melk/kunne amme selv?

Søster skrev:

Ja, jeg tror det er annerledes for meg fordi amminga har gått veldig lett og greit med begge barna, derfor har jeg ingen anstrengte følelser omkring det. Hadde det vært sånn at jeg ikke kunne amme, ville jeg nok foretrukket at de fikk eventuell givermelk på flaske, det får da være måte på å gni det inn.

Sånn er det med meg også; de fine og uproblematiske ammeperiodene mine gjør nok at jeg først og fremst ser for meg situasjoner der en barnevakt med melk i puppene legger til ungen min som gråter sårt. Og det ville jeg oppfattet som en utmerket løsning.

Om jeg ikke kunne amme selv, ville jeg uten tvil tatt imot morsmelk om en venninne hadde et digert lager i fryseren e.l. En fast amme til ungen ville jeg overhodet ikke hatt, jeg ville ikke ønsket at ungen min skulle hatt den tilknytningen til en annen kvinne når jeg ikke kunne ha den selv. Men jeg ser ikke akkurat for meg det som noe særlig realistisk scenario heller. De tider er vel forbi?

Tinetoff skrev:

En fast amme til ungen ville jeg overhodet ikke hatt, jeg ville ikke ønsket at ungen min skulle hatt den tilknytningen til en annen kvinne når jeg ikke kunne ha den selv. Men jeg ser ikke akkurat for meg det som noe særlig realistisk scenario heller. De tider er vel forbi?

En fast amme er vel neppe realistisk - men å få faste donasjoner av morsmelk fra en venninne for å gi på flaske er vel kanskje ikke en umulighet?

Jeg ville foretrukket en annens morsmelk på flaske fremfor at barnet mitt diet ved en annens bryst, rett og slett fordi jeg selv vil ha den kontakten barnet får ved ammingen. :egoist:

Det kunne brydd meg mindre. Jeg syns ikke amming er noe særlig. Eneste grunnen til at jeg gadd det og gadd å stresse med det når det ble vanskelig, er at mm er best.

zol skrev:

Det hadde også noe med lukt å gjøre for meg. De dagene jeg ammet hadde ztjerna en helt spesiell lukt - den var helt vanvittig oppslukende og personlig. Og den forsvant da jeg begynte å gi MME. Ved å gi han noen annens morsmelk ville jeg vært redd for at han skulle begynne å lukte en annen dame, og få en lukt som jeg ikke kunne knytte meg til.

Har forøvrig aldri hørt noen andre snakke om denne lukten - eller noen som har merket at den forsvant - så det kan ha vært hormoner som lurte meg.

Jeg husker denne lukten. Den forsvant da jeg begynte å gi mme, men kom tilbake da jeg gikk tilbake til fullamming. Fullt mulig at den har med hormoner å gjøre.

zol skrev:

En fast amme er vel neppe realistisk - men å få faste donasjoner av morsmelk fra en venninne for å gi på flaske er vel kanskje ikke en umulighet?

Digresjon: Jeg skulle gjerne jobbet som amme et halvår i ny og ne. Men det har ikke vært utlyst noe særlig i det siste.

Mrs Butler skrev:

Jeg husker denne lukten. Den forsvant da jeg begynte å gi mme, men kom tilbake da jeg gikk tilbake til fullamming. Fullt mulig at den har med hormoner å gjøre.

Gikk du over til å bare gi MME eller delammet du da den forsvant?

zol skrev:

Har forøvrig aldri hørt noen andre snakke om denne lukten - eller noen som har merket at den forsvant - så det kan ha vært hormoner som lurte meg.

Jeg synes også at ungene luktet spesielt deilig når de ble fullammet. "Alle" er vel enige om at spedbarn har en spesiell lukt?

Om hovedspørsmålet: Jeg kan ikke helt tenke meg en situasjon hvor det egentlig hadde vært aktuelt. Jeg hadde selvfølgelig heller latt barnet mitt fått melk hos noen enn å sulte, men når hadde det skjedd, liksom? Jeg syntes det var veldig trist da jeg ikke kunne amme vesla fordi jeg hadde tatt noe medisin. Hun tok ikke flaske og skrek helt til jeg kunne gi henne melk, da kunne hun godt ha fått melk hos noen andre, men da var det ingen der. Tror nok det hadde føltes forskjellig hvis jeg hadde hatt problemer med ammingen.

Jeg hadde ikke uten videre latt mine barn ammes av en annen, men i nødstifelle uten tvil. Motta melk fra sentral eller noen jeg kjenner godt blir noe annet.
Jeg har gitt morsmelk til min venninnes premature tvillinger, pumpet og frøs ned til dem 🙂

Her sliter jeg med å forklare meg helt rasjonelt tror jeg. Har tenkt på denne situasjonen mange ganger, uten å bli helt enig med meg selv.

Akkurat nå tenker jeg at melk fra melkebank er helt topp om barnet var prematurt eller jeg av annen grunn ikke kunne amme selv, en nær venninne eller søster hadde vært en god løsning i en "krisesituasjon".

Jeg vet ikke om det er tanken på intimsoner, nærhet til en annen kvinne, eller at man ikke har kontroll på hygienen/ kosthold/livsstil om det var en fremmed kvinne.

him skrev:

Jeg synes også at ungene luktet spesielt deilig når de ble fullammet. "Alle" er vel enige om at spedbarn har en spesiell lukt?

Han luktet fortsatt spedbarn, seg selv og helt spesielt da jeg sluttet å amme - i mitt hode er det dermed ikke spedbarnslukten jeg snakker om. Ikke er jeg sikker på at den lukten han hadde da han ble fullammet var deilig heller. Den var bare intens. Og melkesprengende .

Avkommet fikk bankmelk på nyfødt intensiv, og det var jeg bare glad for.
Ellers ville jeg vel synes at det var ok at noen andre (noen som stod meg nær) ammet mitt barn i en krisesituasjon. Eller en barnevakt som gjorde det for å roe mitt hylende barn foreks.
Men da engangstilfeller.
Derimot, hadde jeg ikke kunnet amme og en venninne hadde overproduksjon hadde jeg gladelig tatt i mot mm fra henne for å gi fremfor, eller i tillegg til, mme.
Fast amme ville jeg overhodet ikke hatt nei.

Min jente fikk morsmelk fra banken de første dagene i sitt liv. Vi måtte signere ett skjema hvor vi godtok dette. Det var en enkel avgjørelse. Jeg ville nok ikke latt noen andre amme henne, nei 🙄 (annet enn i nødstilfelle selvsagt)

Ære være alle morsmelkgivere

Nå var Junior puppenekter og svaret blir jo farget av det. Jeg skulle gjerne ha hatt tilgang på mm fra andre da han var liten, det jeg pumpet ut dekket ikke dagsbehovet hans og han måtte få mme i tillegg. Men å la noen andre prøve å amme han... det hadde knust meg (da) om han hadde tatt puppen hos noen andre, når han aviste puppen så konsekvent som han gjorde hos meg.

Nå hadde det i grunnen vært greit å vite om puppene mine er "umulige", før jeg utsetter meg for en ny ammeperiode.

Martis skrev:

Nå hadde det i grunnen vært greit å vite om puppene mine er "umulige", før jeg utsetter meg for en ny ammeperiode.

En sånn test ønsker jeg også meg. Jeg finner imidlertid snart ut om de er umulige

zol skrev:

En sånn test ønsker jeg også meg. Jeg finner imidlertid snart ut om de er umulige

Vi får satse på å bli noen premiemelkekyr denne gangen.

Martis skrev:

Vi får satse på å bli noen premiemelkekuer denne gangen.

zol skrev:

En fast amme er vel neppe realistisk - men å få faste donasjoner av morsmelk fra en venninne for å gi på flaske er vel kanskje ikke en umulighet?

Nei, og i en situasjon hvor jeg selv ikke hadde mulighet til å amme eller pumpe, ville jeg gladelig tatt imot en slik storartet gave.

Jeg håper også dere får lov til å være premiemelkekuer denne gangen. 🙂

Tinetoff skrev:

Sånn er det med meg også; de fine og uproblematiske ammeperiodene mine gjør nok at jeg først og fremst ser for meg situasjoner der en barnevakt med melk i puppene legger til ungen min som gråter sårt. Og det ville jeg oppfattet som en utmerket løsning.

Om jeg ikke kunne amme selv, ville jeg uten tvil tatt imot morsmelk om en venninne hadde et digert lager i fryseren e.l. En fast amme til ungen ville jeg overhodet ikke hatt, jeg ville ikke ønsket at ungen min skulle hatt den tilknytningen til en annen kvinne når jeg ikke kunne ha den selv. Men jeg ser ikke akkurat for meg det som noe særlig realistisk scenario heller. De tider er vel forbi?

Signerer!