Var du dramaqueen som fjortis?

Dramaqueen i forhold til mine foreldre. Mamma lurte en stund på om jeg hadde begynt med droger.

Jeg var ekstremt ambisiøs som tenåring. Jeg hadde full kontroll og fortalte det til alle. Men jeg er litt usikker på om det kunne definieres som dramaqueen.

Men jeg var aldri sånn "Åh ...... det gikk så dårlig ...... jeg stryker altså", for så å få en 6'er.

Ingen venner. Ingen fester før jeg ble litt eldre. Heldigvis.

Selvsagt ikke. Det var peace & love for alle penga. Meget fredelig love, mind you, fortrinnsvis under mer eller mindre egnet buskas. Mulig jeg laget litt drama da jeg som fjortenåring ble hentet i en eller annen park av min onkel og kjørt hjem. Fordi min mor ikke syntes det var videre festlig at fjortisen hennes hadde iført seg fillete jeans med budskapet FRI SEX på låret. Skrevet med enorme kulepennbokstaver. Jo, jeg laget nok helt sikkert drama akkurat den gangen.

Stemte ikke...
Hadde ikke tid til å være dramaqueen, men var vel ikke akkurat laidback heller (eller venneløs). Men nå derimot... litt dramaqueen og ganske så laidback. :the dramaqueen lays back:

Jeg var dramaqueen mot mine foreldre. Jeg fløy i taket for den minste lille ting, og jeg rømte hjemmefra. En gang da jeg var 15, i hele 2 uker i strekk. Og laget det opptøyet for at de ikke lette etter meg. Da var de jo ikke glad i meg, trossalt. Jeg var da hos min bestevenninnes pappa, som nettopp var nyskilt fra moren og lovet og ikke si noe til mødrene våre om hvor vi var hen. Går det ann å være mer dum? Vi gikk jo 5 på!
Et sted du ikke fant meg, var gråtende på dass. Jeg bare rista på huet av de dumme jentene som gjorde det. Skiftet ikke kjæreste hver uke, jeg har fortsatt min første kjæreste jeg! Traff han som 14 åring! (Ikke tro at det har vært en dans på roser hele veien, altså.)
Utover det var laidback og pilset heller med gutta enn å stå på badet og bytte låne pudder. Jeg hadde jo mitt eget som jeg fint tok på før jeg dro på fest.

Muligens litt i forhold til foreldre, men utenom det var jeg like laidback som nå.

Jeg var veeeldig dramatisk hjemme! Helt vemmelig. Det var på grensa til bipolaritet tror jeg. Mamma og pappa snakker fortsatt om de årene med gru Jeg er grunnen til at jeg kunne ønske man kunne bestemme at man bare kunne fått gutter..

Drama på fest og i venninnegjengen forøvrig var det andre som tok seg av. To av min beste venninner kranglet alltid på fest og sto og hylte på hver sin kant og kom med anklager om den andre

Næsj jeg var mer interessert i å ha drikkekonkurranser med guttene enn å stå å grine på do.
Skjønt somregel så var jeg eneste jente på fest, så jeg slapp unna de verste dramanekene.
Jeg husker forresten en gang jeg og ei jente til skulle prøve å gråte på do for å se hva alt handlet om, vi tok med oss masse drikke og satt og skravla hele kvelden.
Såh, laidback, eller eventuelt ga totalt faen. Litt slik som aC beskriver.

Jeg tenker at jeg kanskje var litt dramaqueen hjemme. I følge mine foreldre stemmer det ikke, så det er mulig mye av det egentlig foregikk i mitt eget hode. Ellers var jeg skoleflink pike og mer opptatt av loppemarked, bøker og feminisme enn å bruke energi på å være dramaqueen.

Ikke mye dramaqueen tendenser her i gården, og det er vel en av de sidene av jenter som gjorde at jeg hadde mer kamerater enn venninner.
Får mark.

Jeg nekter å svare på om jeg var dramaqueen, men jeg kan si så mye at min pretenåring er dramaqueen på et område jeg aldri var. I forhold til skolearbeid. Hennes mor gav f og hun er ekstremt opptatt av å gjøre det bra. Tenk å ha en indre drivkraft og drømme om å bli lege eller insjinør når man er 12 år.

Jeg var ikke dramaqueen. I motsetning til nå, så var jeg ganske voksen for alderen tør jeg påstå. Var ikke noe trass hjemme, og jeg spilte på lag med foreldrene mine fordi de egentlig var ganske kule, og jeg visste jeg ikke tjente noe på å være vrang. :zmart:

Retz skrev:

Selvsagt ikke. Det var peace & love for alle penga. Meget fredelig love, mind you, fortrinnsvis under mer eller mindre egnet buskas. Mulig jeg laget litt drama da jeg som fjortenåring ble hentet i en eller annen park av min onkel og kjørt hjem. Fordi min mor ikke syntes det var videre festlig at fjortisen hennes hadde iført seg fillete jeans med budskapet FRI SEX på låret. Skrevet med enorme kulepennbokstaver. Jo, jeg laget nok helt sikkert drama akkurat den gangen.

Jeg føler meg som en ganske laidback mamma, men lurer nå på om det er pga at jentene er så små. Når jeg leser dette, tenker jeg at det kan forandre seg.

Det var ikke mye drama med meg. En del diskusjoner med mamma, men der var jeg den voksne og diskuterte drikkingen hennes.

Interference skrev:

Næsj jeg var mer interessert i å ha drikkekonkurranser med guttene enn å stå å grine på do.
Skjønt somregel så var jeg eneste jente på fest, så jeg slapp unna de verste dramanekene.
Jeg husker forresten en gang jeg og ei jente til skulle prøve å gråte på do for å se hva alt handlet om, vi tok med oss masse drikke og satt og skravla hele kvelden.
Såh, laidback, eller eventuelt ga totalt faen. Litt slik som aC beskriver.

Jeg ser det for meg.


Jeg var veldig dramaqueen hjemme, stakars foreldrene mine.

Så mye at jeg føler med mine foreldre og gruer meg til datteren min kommer i den aldreren

Ikke spesielt. Stemte: Jeg var ikke dramaqueen, men like laidback da som nå, men mens jeg har lest denne tråden har det kommet et par episoder til meg. Begge de episodene er forbundet med svært lite søvn på forhånd, så jeg fastholder fortsatt at jeg ikke var noen dramaqueen. bare svært avhengig av nok søvn.

Jeg spilte teater, var aktiv i NU, gikk i oransje skjørt fra Fretex og syntes de kule var rimelig teite.

Var nok ingen dramaqueen. Snakket fra leveren da som nå. Og når det var/er gjort, så er jeg ferdig med saken. Jeg har aldri hatt sansen for dramaqueen, bortsett fra at de kan være svært så underholdende.

Var ikke dramaqueen, nei. Var helt utrolig fnisete husker jeg, men det har jeg i grunn tendensen til ennå...:o

Ellers vasser jeg rundt i drammaqueens hele dagen, (på jobb) og er glad jeg ikke er 16-17 lengre.

Lite drama den gangen også. Mine foreldre burde prise seg lykkelige!