Mister du kreftene når du blir kilt?

Se på artikkelen på forskning.no som viser til at noen folk blir kraftløse når de blir kilt. Jeg har ikke opplevd det selv (er ikke kilen).

Gjør du?

Har aldri testet....

Eg las, miste du kreftene når du har på kilt.

haha, måtte le når jeg leste det, for ja jeg blir helt kraftløs

Tussa skrev:

Eg las, miste du kreftene når du har på kilt.

Og jeg "når du blir skilt", og klikket inn for å synse. 😎

Som om noen noensinne får lov til å kile meg.

Tussa skrev:

Eg las, miste du kreftene når du har på kilt.

Aner en ny tråd i emninga: "Mister du kreftene når du ser menn i kilt?"

Anne skrev:

haha, måtte le når jeg leste det, for ja jeg blir helt kraftløs

Du er i kontakt med ditt primitive jeg!

Røverdatter skrev:

Som om noen noensinne får lov til å kile meg.

Samme her. Jeg hater å bli kilt, og blir rett og slett sint. Ikke engang morsomsint slik at folk liker å gjøre det for å erte meg, men ordentlig sint, så alle har for lenge siden skjønt at det kan de bare droppe. Mannen (som egentlig synes sånt er morsomt) har ikke prøvd å kile meg siden ca det første kvarteret av forholdet vårt.

Jeg blir neppe kraftløs, for jeg slår. Faktisk. Kan ikke hjelpe for det.

Jeg kiler aldri noen selv heller. Har aldri kilt ungene, for eksempel, noe mannen godt kan finne på å gjøre. Jeg har aldri skjønt hva som er poenget med å kile folk.

Jeg mister kreftene når jeg blir kilt, men jeg blir ordentlig sint og mobiliserer alle kreftene jeg har og slår rundt meg når jeg blir kilt. Så ingen som kjenner meg kiler meg...

Jeg blir også lyn forbanna når jeg blir kilt, så det er ingen som prøver mer. Dermed vet jeg ikke om jeg mister kreftene.

Jeg blir hysterisk og sint, så det er ikke akkurat mye prøvd ut.

Nei. Nå er jeg ikke særlig kilen, da – jeg trenger bare konsentrere meg, så reagerer jeg ikke på kiling i det hele tatt.

Toffskij skrev:

Nei. Nå er jeg ikke særlig kilen, da – jeg trenger bare konsentrere meg, så reagerer jeg ikke på kiling i det hele tatt.

Jeg også er slik - blir litt flau når jeg tenker på hvordan jeg plager ungene ... (og før det lillesøsteren min). Men begge ungene holder nå på å kunne kontrollere det (all treningen?)

Aner ikke, for jeg blir så eitrande sinna om noen forsøker kile meg at jeg aldri rekker finne ut av det.

Samme som toffskij og him. Så unger syns det er kjedelig med meg som ikke reagerer.

Nei, jeg får masse krefter for å fjerne det/den som kiler. Alternativt så nyter jeg om det er god kiling.

Jeg er ikke kilen lenger. Var det som barn, men ble så irritert på søsteren som kilte meg for å plage meg at jeg på et eller annet vis klart å slå av kilenheten(kan man si det?).

Nei, jeg finnes ikke kilen (eller kjitlig, som alle vet det egentlig heter 😛 ). Men min eneste sønn er så disponert at det er den rene kryptonitt.

Nei. Jeg slår.

Jeg får superkrefter og bryter meg løs fra kileren.