Når verden reddes i kommentarfeltet

Okey, det var kanskje en mild overdrivelse, men jeg hadde ikke forventet å smile meg gjennom et kommentarfelt under en Pegida-artikkel: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Elin-Orjasater-Helgens-utspill-fra-Max-Hermansen-gjor-ham-til-en-mindre-viktig-samfunnsdebattant-7911973.html

Helt rent for grums er det ikke, men når Hermansens meningsfeller svarer på denne måten, er det verdt lesningen:

For å være en person som har stor sympati for ditt opprinnelige budskap synes jeg du har skutt deg selv i foten nå.

Du krever at muslimer skal adoptere våre vestlige verdier, der er jeg helt enig.

Når du så nekter tilbudet om nedvask og bli fulgt til politiet for å annmelde så nekter du også å akseptere at det er faktisk AKKURAT den oppførselen du etterlyser, og deretter nekter å anerkjenne.

Det blir for dumt.

Ja, snakk om å sprekke i sola! Hermansen er virkelig en mann som tviholder på det å være et offer, og han fremstår som mer og mer rasistisk, useriøs og uspiselig kommentar etter kommentar. Hvordan kan han kreve å bli tatt alvorlig når han ikke vil møt enoen til debatt? Hvordan kan han påstå å være i fare når han ikke vil ta i mot tilbud osm kan trygge ham? Hvordan kan han forvente å bli tatt seriøst når han konsekvent sier "Allah-fant"?

Dialog er farlig. Å bli kjent er farlig. Man må kanskje endre oppfatning da.

Du skal ikke lese kommentarfelter. Gammelt jungelord.

Downfall skrev:

Du skal ikke lese kommentarfelter. Gammelt jungelord.

Men i akkurat dette tilfellet var det ganske fornøyelig lesning.

Downfall skrev:

Du skal ikke lese kommentarfelter. Gammelt jungelord.

Jo, dette skal du lese. 🙂

Downfall skrev:

Du skal ikke lese kommentarfelter. Gammelt jungelord.

Du skal lese hovedinnlegget litt bedre. Nytt jungelord. 😉

Kanskje det

Det er deilig å se den mannen bli stilt til veggs.

Du verden. Et kommentarfelt som var godt å lese.