Startet av Pepper Lemon 65 svar 12k visninger
Tvang er likevel sjelden en god løsning på problemer, og vi er motstandere av denslags. Familier må klare å finne frem til hva som er det beste for deres situasjon
Gaia skrev:Jeg blir provosert når en hersens gubbe som aldri har prøvd å være verken gravid eller sliten etter et ganske normalt svangerskap og en tøff, men likevel normal, fødsel, kaller meg en kjip mor fordi jeg ikke anser det som spesielt lystbetont å skulle gå tilbake i jobb bare seks måneder etter at jeg har født, og bare noen skarve uker etter at jeg er kommet i vater etter at livet mitt er snudd fullstendig på hodet. Jeg brukte tre måneder på å komme over sjokket over at jeg faktisk skulle stå til tjeneste 24/7 for en hylende liten bylt som bare krevde og ikke egentlig ga spesielt mye tilbake. Jeg brukte de neste tre månedene på å få på plass rutiner for å takle nattevåk og hvordan komme seg ut av hjemmet på mindre enn to timer. Og så begynte det å bli gøy. Og da skulle liksom mannen tatt over? (Forutsatt at vi hadde tatt ut 100 % lønn, hvilket vi ikke gjorde – jeg gikk tilbake til jobb etter ni måneder, og det var faktisk helt greit.)
Gaia skrev:Jeg er enig med Monsoon. Og denne debatten engasjerer meg voldsomt. Ikke fordi jeg vil bli berørt av eventuelle regelendringer, men fordi jeg syns at forslaget er et steg tilbake og ikke et steg videre mot full likestilling (og likelønn).
Selvfølgelig hadde det vært supert om menn og kvinner ble likestilt i arbeidsmarkedet fordi det var sånn at det var like stor fare for at de fikk barn og derfor ble borte et halvt års tid (hver). Men det er noe man glemmer oppi det hele. Jeg tror nemlig ikke at det bare er selve permisjonstiden som er bøygen for mange arbeidsgivere, og som dermed gjør det ”vanskeligere” for fertile og barnløse kvinner å komme seg inn i tilsvarende stillinger (med en like god lønn) som en mann med samme utgangspunkt. Jeg tror at svangerskapstiden er et like stort problem. Fordi man vet jo ikke om kvinnen kommer til å være en supersprek og frisk gravid som evner å yte maksimalt til siste dag før permisjon, om hun er en av disse som sykemeldes fra dag én på grunn av diverse graviditetsrelaterte tilstander, eller om hun (som meg) sakte med sikkert lider av hjernesvinn og kapasitetssvikt fordi kvalmen aldri gir seg, søvnen blir dårligere og kroppen blir tyngre. Jeg er på ingen måte noen drømmearbeidstaker når jeg er gravid. Og det er (tro det eller ei) ikke noe jeg syns er veldig stas.
Miromurr skrev:Du har veldig mange gode poeng, Gaia, men artikkelforfatteren er da heller ikke for en tvungen tredeling.
Han argumenterer for at menn generelt skal ta en større del av permisjonen, og det er jeg helt enig med ham i.
Berglijot skrev:Jeg er i mot at staten skal gå inn og bestemme hvordan enkeltpersoner skal innrette seg. Man oppnår ikke automatisk et godt samspill mellom far og barn ved at de må være hjemme med barna, og fedre som ikke har vært hjemme med barna kan ha et utmerket samspill og være en deltakende omsorgsperson på lik linje med mor.
Gaia skrev:Nei, men han kaller meg en "kjip mor" fordi jeg ikke "vil" la mannen ta over etter tre eller seks måneder. 😉 Og jeg syns dessuten han er unyansert og lite innsiktsfull. Men at det er viktig at menn tar ut mer permisjon er jeg ikke uenig i. Men da får de stå på krava, da. Det må jeg gjøre hvis det er noe jeg ønsker meg som "andre" ikke automatisk vil gi meg.
.annemede skrev:Jeg er en helt normal kvinne, med en helt normal fødsel og et helt normalt svangerskap bak meg. Her går bussen hvert 30. min på hverdagene. Jeg er for en tredeling.
Polyanna skrev:Når Karita Bekkemellem sitter der så bråkjekt og "fikk det til enda hun var statsråd og alt!"
Logg inn for å svare i denne tråden.
