Abortlov for menn?

Meissa skrev:

Jeg synes dette blir veldig flåsete. Vi ikke menn bli fedre så får de bruke prevensjon eller avstå.
.

Jeg synes prevensjonsargumentet ditt her blir like flåsete. Vil ikke kvinner gå gravide og bære fram barn får de bruke prevensjon som er sikker eller avstå. (Og da snakker vi ikke om voldtatte som er en annen sak).

Foreldrerollen er også i større grad løsrevet fra det biologiske idag enn bare for få år siden. Hvorfor skal en situasjon med enslig mor som har blitt gravid med sæddonor være veldig annerledes fra situasjonen med enslig mor som har blitt gravid med utvalgt mann på byen? Frivilligheten kan være helt lik fra hennes side.

Guava skrev:

Ja, men samtidig er en del premisser endret ved de rettighetene kvinner har i dag.
Kvinner kan velge helt bort trass i prevensjonssvikt. Det kan ikke menn.

Jeg ser ikke for meg at det kan være annerledes heller, men jeg synes de prinsipielle sidene ved dette er interessante.

Det er ikke kvinners rettigheter som er grunnlaget for loven som sier at foreldre ikke kan velge bort barn: det er barnets rettigheter. Kvinner har heller ingen rett til å velge bort et barn når det først har kommet til verden.

Det er flere tingsom ikke er helt bra med dagens abortlov. Spesielt sliter jeg med den delen av loven som sier at en far ikke har rett til å hindre moren å ta abort, hvis hun ikke vil ha barnet og han vil. Problemet er bare at alle andre alternativer enn fritt valg for kvinner er så mye, mye verre.

Og så lenge det er kvinners valg å bære frem et barn eller la være, og siden det finnes en rekke gode måter å sikre seg mot uønsket graviditet på, og gitt at man setter barnets rettigheter først og ikke foreldrene, så synes jeg at denne mannen argumenterer for en dustesak.

Og for en motbydelig fyr: gå til offentlig sak fordi man vil kvitte seg med sitt eget barn. Fysj!!!

Teofelia.. Kvinner HAR rett til å juridisk velge bort et barn som er kommet til verden dersom hun ikke velger å oppgi far.

*Har ikke lest linken i HI*

Jeg tror ikke et barn man aldri har møtt (som jo er tilfelle for en del menn) oppleves som ditt barn. Om en mann jeg hadde et ons med for en tid tilbake kom og sa at heisann, jeg har adoptert et barn i vårt navn jeg. Nå, er du mamma eller er du drittsekk som ikke engasjerer deg? Dette er det nærmeste jeg kan forestille meg hvordan det må oppleves.

Jeg syns hele saken er helt på jordet.

Sex er en kalkulert risk.

Prevensjon kan feile. Det er en liten risiko, som man vurderer før man hopper til sengs.

Hoppe av i svingen - stor risiko

Stole på en partner som sier han/hun ikke kan lage barn - de fleste har vel hørt historier nok til at dette også bør regnes som en stor risiko.

Han må jo ikke ha noe med baret å gjøre (desverre) hvis han ikke vil, men han må kanskje betale noen tusenlapper i mnd de neste 18 årene. Deal with it.

Jeg syns ikke abortspørsmålet kan kalles angrefrist. Virkelig ikke.

Guava skrev:

Jeg synes prevensjonsargumentet ditt her blir like flåsete. Vil ikke kvinner gå gravide og bære fram barn får de bruke prevensjon som er sikker eller avstå. (Og da snakker vi ikke om voldtatte som er en annen sak).

Jeg mener at kvinner også skal ta ansvar. Jeg mener også at abortloven burde bli strengere. Også tenker jeg at kvinnen må ta stilling til liv eller død om hun blir gravid. Mannen må skrive under et papir. Kommer flere menn til å ta ansvar for prevensjon med en slik lov, nei. Og hva med besteforeldre, tanter, onkler osv. Dette barnet som mannen bare avskriver vil som oftest måtte bo og leve i samme lokalmiljø som sin "familie" En slik lov vil få veldig triste konsekvenser. For det er ikke snakk om et barn som ikke blir til eller som får to mammaer eller som adopteres bort til en helt annen familie. Det er snakk om et barn som har en far som angrer seg. Som om dette spørsmålet noen sinne kan handle om likeverd mellom kjønn! Det handler om hvilke rettigheter vi har som mennesker. Når skal forresten fristen være? 12 uke når man ser på ul at barnet er alvorlig sykt. Er det da far skal angre seg og la mor ta støyten alene? Når man oppdager på ul i uke atten at barnet har feil kjønn? Er det da? Når er det egentlig? Når barnet blir født. Man lager barn, de kommer til verden og da må man ta ansvar for dem. Sånn er det bare.

Enig, abortloven kan ikke kalles en angrefrist!

Polyanna skrev:

Jeg mener jo personlig at man tar et liv når man tar abort, og har likevel tvilt meg frem til at jeg er for selvbestemt abort (med ganske sterke begrensninger, 12-ukersgrenser, 22-ukersgrenser, etc), fordi jeg mener at 1) jeg klarer ikke å argumentere vanntett for at min definisjon av når et liv er "et liv" er allmenngyldige og 2) man kan ikke tvinge en kvinne til å gå gjennom den ekstreme opplevelsen det er at kroppen bærer frem og føder et barn, basert på noen andres, ikke allmenngyldige definisjon på liv.

Altså, for meg ligger begrunnelsen for selvbestemt abort i belastningen med å bære og føde. Ikke med å bli forelder. Der kan man faktisk velge i hvor stor grad man vil la det å være forelder påvirke livet, etter at barnet er født. Man kan nøye seg med bidrag, man kan adoptere bort et barn. Graviditeten og fødselen kan ikke velges bort.

Jeg er nok på linje med deg. Jeg er veldig for alternativer til abort, og tilrettelegging for det. Synet mitt er ikke religiøst fundamentert, men har i perioder opptatt meg så mye at jeg blant annet var besøkshjem for Alternativ til abort. Samtidig vet jeg med meg selv at om jeg hadde blitt gravid nå, hadde nok abort vært alternativet for meg i min situasjon.

Bokormen skrev:

Jeg synes ikke det er så hakkende galt om menn kan gjøre dette.

Jeg er enig, og jeg synes vi i alt for liten grad tar hensyn til eller i det hele tatt er villige til å høre om de påkjenningene det er for menn å bli ufrivillige fedre.

Jeg mener at kvinner skal og må ha mye mer å si i spørsmål som omhandler å få barn eller ikke få barn, siden det aller meste foregår inni og tett på hennes kropp. Så ja, hun skal få bestemme mer enn noen mann om hun vil gå gjennom svangerskap eller ikke, adoptere vekk eller ikke.

Denne mannen spilte vekk kortene sine den kvelden han hadde sex med denne kvinnen.

Bokormen skrev:

Jeg synes ikke det er så hakkende galt om menn kan gjøre dette.

Dypt uenig. Din celle - ditt økonomiske ansvar. Menn står fritt til å velge å ikke bruke tiden sin på barnet. Men å slippe foreldreskapet innebærer her å slippe økonomisk ansvar. Alternativet da er at samfunnet bærer det ansvaret. Hvorfor skal det belastes velferdsstaten at du har hatt sex, men ikke er interessert i ungen? Helt feil. Har du sex risikerer du å bli forelder. Mann og kvinner bærer ulik risiko. Det er naturskapt, det slipper vi ikke unna. Men begge må tåle konsekvenser av befruktning, selv om det er ikke er likt. Det er ikke noe urettferdig over det, men det krever ulike regelverk, som at kvinner kan velge abort, og menn ikke.

Nå har jeg lest artikkelen og ser at denne mannen tok kvinnens ord om at hun var steril for sannhet og valgte å ikke bruke prevensjon. Da stiller jo saken seg ganske annerledes enn om prevensjonen sviktet.

Jeg er helt enig med Pepper her: så lenge det eneste ansvaret man ikke slipper unna er økonomisk, og så lenge det økonomiske ansvaret er tilpasset inntekt, så ser jeg ingen grunn til at menn skal kunne fraskrive seg det minimumet av ansvar for et barn de har laget. Det får da være grenser for hva man skal kunne fraskrive seg altså.

Input skrev:

Nå har jeg lest artikkelen og ser at denne mannen tok kvinnens ord om at hun var steril for sannhet og valgte å ikke bruke prevensjon. Da stiller jo saken seg ganske annerledes enn om prevensjonen sviktet.

Det gjør det aldeles ikke: det er fortsatt et barn, med de samme rettighetene som et hvert annet barn, selv om barnet har en mor som lyver.

Input skrev:

Nå har jeg lest artikkelen og ser at denne mannen tok kvinnens ord om at hun var steril for sannhet og valgte å ikke bruke prevensjon. Da stiller jo saken seg ganske annerledes enn om prevensjonen sviktet.

Man kan også tenke på alle de som hevdet de var psykisk friske, rusfrie, hadde orden i økonomien, som gikk på pillen osv. Folk juger så de tror det selv, sånn er det.

Alle som har en sprutgal eks kunne vel gjerne ønsket de hadde visst det eller tatt det i betraktning i større grad før de gikk hen og fikk barn med ham eller henne?

Og når det gjelder sterilisering vet jeg om flere skrekkhistorier om par der sterilisering av en eller begge ikke forhindret flere barn. Eggledere kan vokse sammen igjen.

Teofelia skrev:

Det gjør det aldeles ikke: det er fortsatt et barn, med de samme rettighetene som et hvert annet barn, selv om barnet har en mor som lyver.

Jeg tenker på medfølselesen jeg er villig til å gi ham jeg altså.

Poenget er at det ikke er moren man er ansvarlig overfor: det er barnet.

Medfølelsen går vel bare så langt som at alle kan gå på en smell når de har sex med noen de ikke kjenner og så må man tåle konsekvensene.

Input skrev:

Nå har jeg lest artikkelen og ser at denne mannen tok kvinnens ord om at hun var steril for sannhet og valgte å ikke bruke prevensjon. Da stiller jo saken seg ganske annerledes enn om prevensjonen sviktet.

Men hva så? Det finnes jo et utall formildende omstendigheter. Betyr det at det alltid er noen annens ansvar dersom man var i god tro? Skal det ikke kunne få konsekvenser for en selv dersom man var snill og grei? Hva med en bilulykke hvor man får solen i øynene og derfor kræsjer bilen. Helt uforskyldt! Bør man da slippe egenandelen på forsikringen? Bør staten ta det? Noen ganger er det bare slik at det skjer kjipe ting, som man allikevel er ansvarlig for. Å produsere barn er virkelig en av de tingene. Er det helt krise å få barn så må man beskytte seg. Sterilisere seg. Et eller annet som man har kontroll over. For her er du helt og holdent ansvarlig for utfall.