Spiller du kort?

Elinblu skrev:

Av 41 personer er du den eneste som har haket av for dette alternativet. Det er helt utrolig at vi er venner!

Ja, maken til kortglade mennesker, da gitt. Men jeg har en forbundsfelle i glitter. 🙂

I tillegg til at jeg hater kortspill, synes jeg også de fleste andre spill er dørgende kjedelige. Og om jeg tvinges med på spill og lek, er jeg fullstendig likegyldig til om jeg taper eller vinner. Så her er vi forskjellige, gitt. 🙂

Jeg liker veldig godt å spille kort, men gjør det sjelden egentlig. Jeg elsker å spille Amerikaner (da med min familie, som har minstemelding og som tør å ta sjanser), casino og noe som heter "selbu-twist" i familien vår.

Vi spiller kort så å si hver kveld når vi er sammen med svigerforeldrene mine. Og da er det kjempegøy. Men vi spiller ALDRI kort ellers.

Alternativ 5: "Nei, aldri, jeg hater det!"

Xian skrev:

I tillegg til at jeg hater kortspill, synes jeg også de fleste andre spill er dørgende kjedelige. Og om jeg tvinges med på spill og lek, er jeg fullstendig likegyldig til om jeg taper eller vinner. Så her er vi forskjellige, gitt. 🙂

Du och jag, Xian, du och jag

Konkurranseinstinktet er lik null her i gården. Så jeg greier bare ikke å engasjere meg i kortspill, brettspill, selskapsleker eller lignende. Blir hakket mer engasjert i konkurranser som gjelder fysiske prestasjoner eller kunnskap. Men ikke når det gjelder å få en bestemt kombinasjon av spillkort, eller å flytte brikker rundt på et brett. Det er rett og slett det gørreste jeg vet. Siden det ikke betyr noe for meg om jeg vinner eller taper gidder jeg heller ikke å legge sjela mi i å tenke strategisk, og derfor taper jeg som regel, og de som måtte ha meg med på et eventuelt lag hater meg (herregud, hvor nøye er det egentlig ... ).

Lille*My skrev:

Du och jag, Xian, du och jag

Konkurranseinstinktet er lik null her i gården. Så jeg greier bare ikke å engasjere meg i kortspill, brettspill, selskapsleker eller lignende. Blir hakket mer engasjert i konkurranser som gjelder fysiske prestasjoner eller kunnskap. Men ikke når det gjelder å få en bestemt kombinasjon av spillkort, eller å flytte brikker rundt på et brett. Det er rett og slett det gørreste jeg vet. Siden det ikke betyr noe for meg om jeg vinner eller taper gidder jeg heller ikke å legge sjela mi i å tenke strategisk, og derfor taper jeg som regel, og de som måtte ha meg med på et eventuelt lag hater meg (herregud, hvor nøye er det egentlig ... ).

Nemlig! Jeg kan i tillegg bli ganske lattermild av de andres alvor, og dermed hater de meg enda mer. 🙂

Har gått bridge-kurs, og synes det var kjempegøy. Kom ikke igang med å spille med en gang, så har glemt mye av det. Måtte nok oppfrisket litt før jeg kunne fått noe ut av det tror jeg.
Ellers digger jeg lange sommerkvelder med amerikaner og spardame.

sjuggerpløm skrev:

Har gått bridge-kurs, og synes det var kjempegøy. Kom ikke igang med å spille med en gang, så har glemt mye av det. Måtte nok oppfrisket litt før jeg kunne fått noe ut av det tror jeg.
Ellers digger jeg lange sommerkvelder med amerikaner og spardame.

Og som en lenger opp skriver - det må være fast melding på minimum 13 stikk, ellers blir det fort kjedelig 😎

Lille Ru skrev:

Jeg spilte mye kort i studietiden

Åh, studietiden ja :mimre: Tror "gangen" min slet ut 2 kortstokker i semesteret. Det er utrolig hvor lite øl&vin en kortstokk tåler i grunn.

Jeg svarte "en sjelden gang". Kortspill er gøy, men det er sjelden jeg spiller nå.

glitterchick skrev:

Jeg leste ikke hele innlegget ditt før jeg svarte, og krysset av på "Som regel ikke, da må det være unntakstilstand". Og da mener jeg å måtte spille med barn f. eks. Å spille med voksne kunne ikke falle meg inn, jeg syns det er det kjedeligste i hele verden. Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting som er kjedeligere ennå spille kort.

Signerer Glitter jeg.


Dessverre er jeg omgitt av kortspillere - både i min egen familie, og i enda større grad, i svigerfamilien. Hver eneste påske bruker jeg masse tid og energi på å pønske ut nye måter å vri meg unna kortspill på. Aldri er vel en bunke utleste ukeblader mer interessante enn da kortstokken kommer på bordet.

Jeg tar faktisk mye heller oppvasken, og det sier en del, på hytta til foreldrene mine må man bære vann lange veier, og koke opp, og styre med en liten balje og greier.

Ligger nok et sted mellom de to første alternativene, men svarte nr to. Det blir sjelden fordi jeg sjelden har ro til det (skamme, skamme seg - ungene liker det kjempegodt )

Jeg må forresten til mitt forsvar si at om jeg er en dårlig taper, så er jeg en glimrende vinner. Jeg pleier å løpe til midten av gulvet og gjøre en cheer-leader-dans mens jeg synger:

I win - you loose
I win - you loose
Second verse goes as the first
I win - you loose


Sjarmerende, er det ikke?

Kortspill er kjempegøy!
Men vi gjør det nesten bare på hytta, glemmer det liksom til vanlig. Kanskje vi husker på det litt oftere hvis jeg henger opp en sånn parafinlampe med rutete skjerm over kjøkkenbordet..

Vanlig kort liker jeg ikke,men når vi er hos svigers (som bor langt unna)blir det mye Uno som er morsommere.

Jepp, i perioder blir det mye spilling..

Millen skrev:

Vanlig kort liker jeg ikke,men når vi er hos svigers (som bor langt unna)blir det mye Uno som er morsommere.

😱 Da burde dere i det minste prøve Mad-kort! "Hva, jeg deppa!? Du blir deppa og/eller Vilt." :80-tallsfan:

Vilt eller ullent!

En gang i blant. Vi spiller Idiot og et kortspill jeg har lært i Mexico som kalles Conquian. (Vet ikke hvordan det staves.)