Er barnehage skadelig for små barn?

I Dagbladet i dag finner man denne artikkelen, som heter Angst i barnehagen;
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/29/545100.html

Dagbladet skrev:

Lieselotte Ahnert, en internasjonalt anerkjent tysk professor i utviklingspsykologi, kom til en konferanse i Oslo for å presentere 20 års forskning på småbarn og barnehager. Blant annet undersøkelser av 15 måneder gamle barns tilvenning i 37 barnehager i Berlin. Ahnert fortalte at barnas nivå av stresshormonet kortisol var dobbelt så høyt i barnehagen som det hadde vært hjemme. Og det var like høyt den niende dagen ungene var alene, som den første.

(..)

Dagbladet skrev:

Samtidig viser hjerneforskning at stress er spesielt farlig for småbarn, ettersom økt kortisol i tillegg til å svekke immunforsvaret også kan påvirke utviklingen av hjernen. Barna kan få en varig nedsatt toleranse for stress.

Meget interessant artikkel.

Når man ikke har så mye valg, gjør slik lesning bare vondt.

Krisebær skrev:

Når man ikke har så mye valg, gjør slik lesning bare vondt.

Så da skal man la vær å skrive slike artikler?
Man skal ikke informere, fordi noen kan få dårlig samvittighet?

Trist for de som ikke har noe valg ja. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha ungene i barnehagen før de er 2-3 år gamle, men det avhenger av kontantstøtten. Nå forsvinner vel ikke den med det første så da går det kanskje med minsten også, heldigvis. Men det er klart mange ikke har valg. Men jeg ville strukket meg LANGT for å slippe å ha dem i barnehagen på fulltid så tidlig.

Aminta skrev:

Så da skal man la vær å skrive slike artikler?
Man skal ikke informere, fordi noen kan få dårlig samvittighet?

I alle dager. Hvor fikk du det fra?

Jeg sier da ingenting om at de ikke må opplyse oss.

Jeg sier bare at det er vondt å få vite at man utsetter barna sine for ganske stort stress. Og jeg hadde ikke, eller har ikke mulighet til å velge det bort.

Jeg konstaterer at dette er forfattet av Simen Tveitereid, noe som i grunnen får meg til å avfeie det meste av propagandaen i utgangspunktet.

Jeg spurte, krisebær, fordi jeg ikke skjønnte poenget med innlegget ditt.

Det er et interessant tema og det er flott å få frem at tidlig barnehagestart kan ha kostnader for de minste barna. Men jeg tror ikke bildet er like svart-hvitt som sitatene og for så vidt kronikken kan gi uttrykk for. Det foregår en god del forskning på dette som viser at kvaliteten på barnehagen er viktig for kortisolnivået. Hvis det er få barn pr. voksen, små barnegrupper og et trygt miljø mener jeg å ha lest at kortisolnivået synker etter adskillelsen. Hvis det er dårlig kvalitet på barnehagen, vil det kunne påvises høye kortisolnivåer hele dagen.

Så det blir litt feil å tolke all denne forskningen slik at små barn blir skadet av å gå i barnehage. Man bør i stedet jobbe med å få høy kvalitet i tilbudet for små barn.

Jeg leser slike artikler og blir litt undrende.

Snuppa var meget barnehageklar da hun begynte i barnehage som ettåring. Så klar at helsesøster sa at hun skulle skrive et prioriteringsbrev hvis vi ikke fikk plass til henne. Hun så virkelig ut til å stortrives fra dag 1. Levering er en drøm, men vi sliter litt med å hente siden hun ikke vil hjem. Sånn har det vært hele tiden. Jeg kan ikke forstå at barnehage har vært skadelig for henne.

Knerten begynner i barnehage til tirsdag. Da er han ca 11 måneder. Han er ikke like kontaktsøkende som sin søster, men viser alle tegn på å sette pris på å være i barnehagen (han er med å leverer og henter sin søster hver dag). Jeg er spent på om han takler overgangen til barnehagegutt like bra som snuppa gjorde det.

Vi har vel strengt talt et valg, men både mannen min og jeg liker å jobbe. Derfor velger vi å sende dem i barnehage. Så lenge de ikke får for lange dager har jeg ikke dårlig samvittighet for det heller. De er der ca 7 timer om dagen.

Simen Tveitereid har bl.a. skrevet dette (og bl.a. fått dette til svar).

Jeg tror det er stor forskjell på barn hvor traumatisk det oppleves å begynne i barnehage. Vi kan ikke automatisk overføre utenlandsk forskning til Norge, da det er store forskjeller i både arbeidsliv og barnepasskvalitet i de ulike landene.

Jeg er dypt uenig med konklusjonen til forfatteren, som tydeligvis mener at kontantstøtte er det eneste saliggjørende. Men det kunne godt vært forsket mer på hvor bra barnehagen er for unger. Heldigvis er jeg velsignet med to unger som stortrives i barnehagen. Yngste (8 mnd) er der noen timer hver dag for å få litt sosial input, og hun ser knapt på meg når jeg går, hun er så opptatt med å flørte med "tantene" 🙂
Men jeg har sett andre unger, som gråter om morgenen når foreldrene går, og gråter om ettermiddagen fordi de er slitne. Da kan 9 timers "arbeidsdager" være i overkant.

Ni dager syns jeg var litt kort tid å trekke en konklusjon på. Klart det tar på å venne seg til en ny situasjon! Jeg ser det på litjtausa nå som hun skal venne seg til nybarnehagen. Hun er litt mer stille enn vanlig, tester grensene litt ekstra hjemme, og strever tydeligvis litt for å finne sin plass og sin rolle blant de andre barna. Men det er jo slik det skal være! Det er en kjempeviktig ferdighet å lære seg å tilpasse seg ulike settinger.

Bokormen skrev:

Vi kan ikke automatisk overføre utenlandsk forskning til Norge, da det er store forskjeller i både arbeidsliv og barnepasskvalitet i de ulike landene.

Hvordan er kvaliteten på barnehagen i USA. Det er et stort land, og det varierer sikkert veldig. Og de begynner ofte å jobbe veldig tidlig eller går hjemme i flere år, har inntrykk av at det er enten eller.

Barnehager er så forskjellige i ulike land at jeg ikke gidder forholde meg til forskningen med mindre den er gjort i en norsk barnehage.

Og Simon Tvetereid har en så sterk agenda i dette at jeg ikke tror ordet objektiv finnes i den ordboken han bruker. Det er selvsagt lov å være engasjert, men da har vi også lov til å være litt tvilende til hans konklusjoner.

Barnehager i Tyskland er generelt skadelig for barn, små som store. Utdanningsnivået til personalet er lavt til ikkeeksisterende, lønnsnivået er forkastelig, bemanningen er elendig (2 voksne per 25 barn), og grunnholdningen hører hjemme på 60-tallet - straff, disiplin, orden fremfor omsorg, trygghet og positiv tilbakemelding. Det er ikke litt overraskende engang at tyske barnehager også er angstfremkallende.

Selvsagt finnes det unntak, men generelt er barnehager i Norge uendelig mye bedre. En undersøkelse i Berlin har NULL overføringsverdi til Norge.

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

Det er jo helt sant, det er jo en helt annen standard på barnehagene her, dessuten er vel barna ike så lenge i barnehagen i forhold til i endel andre land der man gjerne jobber 12-timersdager.
Vesla mi hadde nok også passet i barnehagen fra ettårsalder. Hun begynte rett før hun fylte 3, og kunne med stort hell begynt et år tidligere. Vi har hatt samme erfaring som Tjorven, altså at levering har vært en drøm og at hun ikke har villet hjem når vi har hentet henne. Så noen barn trives jo helt klart bedre enn andre, det er forskjell på barn. Men jeg er glad hun slipper å ha altfor lange dager, at vi slipper tidsklemma osv. Vi har generelt veldig lite stress i hverdagen, heldigvis.

Bauche skrev:

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

Jepp, alt kommer jo an på hvordan foreldrene er, hva de selv kan tilby barna av aktiviteter osv. Jeg er ikke type "supermamma" som kan ha ungene hjemme på fulltid i den alderen, leke, bake, gå i åpen barnehage flere ganger i uka osv. Jeg er rett og slett ikke typen, all ære til de som er det. Jeg kjenner et par mødre som er helt fantastiske og der barna virkelig har det helt supert hjemme, men selv klarer jeg ikke å følge opp på samme måte. Så barnehagen er gull verdt her. Hun har det mye bedre der enn hjemme, det er jo ikke engang andre barn å leke med her. Bare gamle folk som ikke tåler lyder.

Bauche skrev:

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

I forbindelse med skolestart har de skjørtehengerne vi kjenner slitt i alle fall. Men det kan jo være tilfeldig, tre barn er vel litt for lite å basere en bastant konklusjon på. 😉

Jeg avfeier ikke alt som står der blankt utelukkende pga. forfatter eller at undersøkelsene er fra utlandet. Så svart/hvitt er det ikke. Jeg tror ikke blindt på det, men jeg synes det er interessant å lese, og debatten er fin.
Det er vel ikke akkurat noe nytt at små barn også kan bli stresset, og at mange er det i dagens samfunn ogå her i Norge.
Jeg hadde ønsket meg norsk forskning på området, helt klart. Og håper noen vil gjøre det. Det kan godt hende at det finnes endel stressede små 1 åringer (eller større barn også) i norske bhg. også, det hadde vel ikke sjokkert meg stort akkurat.
Men selvsagt er forskjell på barn, det sier seg selv.
Men derfor er jeg også veldig for valgmuligheter. At hver familie skal få velge selv hva som er best for seg og sine. Mange trenger kontantstøtten for å få til det, andre kan være hjemme lenger uansett, hvis de vil.
Men at alle må sende 1 åringene sine i bhg. fordi samfunnet krever det, er jeg sterkt imot.