Tåler du å bli fleipa med?

Jo, alle har jo sine ømme temaer, og det skal respekteres. Men bør man ikke da tenkte litt andre veien også?!

Dette gjelder jo like mye harmløs fleiping som når noen beveger seg inn på mer følsomme saker.

Tåler det meste, og gir gjerne tilbake.

Jeg tåler å bli fleipet med, ja, og fleiper tilbake til dem jeg kjenner godt nok og som fleiper med meg, men kan bli lei av gamle historier som stadig kommer opp. Har en venninne som stadig trekker fram en episode som skjedde for 11 år siden. Den ler jeg ikke like ektefølt av lenger, for å si det sånn.

Eier verken humor eller fantasi. Trøstesløst egentlig.

Ja så absolutt, ellers hadde jeg ikke kunnet hatt den mannen jeg har tror jeg.
Her i huset er det mye humor og fleiping, og mannen står for litt mer enn meg. Tonen vår er nok til tider så sarkastisk at noen ikke tåler det så godt (de som ikke kjenner oss).
Men jeg gjør det jo mye selv og, og kan godt fleipe på egne vegne osv.

Aminta skrev:

Her i huset er det mye humor og fleiping, og mannen står for litt mer enn meg. Tonen vår er nok til tider så sarkastisk at noen ikke tåler det så godt (de som ikke kjenner oss).

Den problematikken er velkjent. I fjor vinter gikk det rykter på bygda om at mannen og jeg hadde problemer i forholdet. 😱 Vi kom fram til at det måtte være fleiping på en klassesammenkomst i frøknas klasse som var roten, for da var vi i det litt ertende hjørnet - men da har folk livlig fantasi og lite å snakke om, spør du meg. Når vi fleiper med hverandre er det mer glød i forholdet enn når vi ikke gjør det, så så feil kan folk ta.

Jeg liker å fleipe. Jeg tåler at man tuller med meg også.

Tåler absolutt en fleip. Liker å fleipe også 🙂

Jeg tåler absolutt en fleip, eller tre. Men det er ett par dager i mnd. man ikke bør fleipe med meg.

Ja, jeg har stort sett god selvironi.
Det verste er vel egentlig når mennesker ikke skjønner at nok er nok og fortsetter å "erte" i månedsvis, gjerne årevis, slik at "fleipingen" begynner å føles som mobbing.

Det kommer an på hva det fleipes med og hvem som gjør det. Det er ikke alltid like lett å ta.

Nei.

Godmodig fleip tåler jeg godt - om det ligger noe grums i bunn (spydigheter forkledd som morsomhet) er jeg ikke så glad i det.


Det er typisk at de som stikker seg frem, enten det er "morsomme" kommentarer, spydigheter eller kritkk - er de som dårligs tåler å få noe tilbake. Jeg synes det bør være en balanse mellom hva man sier og hva man tåler å få tilbake.

ming skrev:

Den problematikken er velkjent. I fjor vinter gikk det rykter på bygda om at mannen og jeg hadde problemer i forholdet. 😱 Vi kom fram til at det måtte være fleiping på en klassesammenkomst i frøknas klasse som var roten, for da var vi i det litt ertende hjørnet - men da har folk livlig fantasi og lite å snakke om, spør du meg. Når vi fleiper med hverandre er det mer glød i forholdet enn når vi ikke gjør det, så så feil kan folk ta.

Kjenner til det

(Og jeg er så glad jeg ikke bor på bygda, det blir ikke samme "sladrestyret" midt i byen. Og ja, folk har for lite å snakke om.)

Jepp. Hadde jeg vært hårsår, kunne jeg ikke jobbet på den arbeidsplassen jeg gjør.

Jeg lånte litt paprika av en kollega. Fikk kjeft fordi jeg skar den feil. 🙁
I tillegg drar hun det opp rett som det er når vi spiser lunsj. Blæ.

Men jooda, jeg tåler å bli fleipet med.

sjuggerpløm skrev:

Eier verken humor eller fantasi. Trøstesløst egentlig.

Det plømmen sa.

Nei.

aC drepte den.

Jeg gir og tar i mot store doser fleip daglig. Det er vel en av de største fordelene jeg ser ved å bli eldre, jeg tar meg selv mindre og mindre høytidlig