Husdyr vs. ikke husdyr?

Vi lever av dyra våre, men har ingen husdyr innenfor huets fire vegger. Har fem katter som bor i stall og låve (som får lov å komme inn i sofaen når mannen ikke ser det :sparke), har hatt kaniner, høner og hester de siste årene.

Men, nå har jeg sagt at vi ikke skal ha flere dyr for ungenes skyld før de klarer å ta vare på dem selv (hjelp er greit, men de skal ha ansvaret selv). Selv vurderer jeg å kjøpe meg undulat, har "vokst" opp med det, og de er jo så trivelige når de er tamme 🙂

Vi har 4 katter, en bengal og 3 maine coon. Vi elsker katter hele familien og ville ikke vært de foruten.

Jeg elsker dyr og er oppvokst med dyr rundt meg, vi har alltid hatt katt og vi hadde en vidunderlig hund som var verdens snilleste.
Dyr er terapi for meg, og i bloggen min beskrev jeg hundeholdet mitt slik:


Nesten like stolt som av å ha en fornøyd og harmonisk unge, er jeg over å ha glade hunder.
Det finnes altfor mange hunder som ikke har det bra, og jeg blir varm inni meg og veldig stolt av å se på mine tre hårdotter.
Mine deilige tre, de blide, kosete og tillitsfulle biskene, som jumper opp i fanget på alle som setter seg i sofaen.
Jeg har klart å skape et trygt og kjærlig hjem til dem, der hverdagen består i mer enn å ha nok mat og vann.
Jeg ser på jentene mine at de ikke bare er fornøyde, men at de er lykkelige.
Halene går hver gang de ser på meg, de er blanke og fine i pelsen og akkurat passe tykke, og de er vidunderlige i sin valpeaktige iver hver gang jeg tar frem lenkene og de vet vi skal gå tur.
Så gøy som vi har det når vi herjer rundt på gulvet og leker sammen, alle fire: Med tyggeknute, ball eller bare hverandres hender, labber og snuter.
Det aller beste er når jeg sitter i sofaen om kvelden, og et lite vofsedyr kommer logrende bort til sofaen, hopper opp i fanget mitt, borer snuten inn i halsgropa mi - og blir der.
Og når jeg legger meg, er det med vissheten om at ingen kan komme inn døren uten at jeg får beskjed om det, for rundt meg ligger tre stolte vakthunder.
Om jeg er syk eller har det vondt, blir vakthundene i tillegg til trøstedyr, da ligger de tett inntil meg for å få meg til å føle meg bedre.
Jeg har fra jeg skaffet meg hund vært bestemt på at de skulle være familiemedlemmer heller enn “bare kjæledyr”, jeg ville ikke ha hund bare for å ha dem, og har ønsket å skape et godt miljø for dem, med fysisk og mental stimulans, god og riktig mat og masse, masse kjærlighet.
Når jeg ser på alt de gir meg tilbake, føler jeg at jeg har lykkes.
Jeg er så inderlig glad i hundejentene mine, og det gir meg en enorm tilfredshet å se at hundene mine trives her og er glade i meg, de også.

Vi har ingen husdyr, og grunnen er todelt, vi er usikre på om vi ønsker/klarer å være bundet opp, og om vi har nok barnevakt i familien mtp ferier, helgeturer etc. Det er jo ikke alltid man får bilglade dyr…Så "krangler" vi mye om det skal være katt eller hund, vi er vokst opp med forskjellig, i tillegg har jeg hundeskrekk for enkelte store, "skumle" hunder.
Jeg er vokst opp med katter og undulater, og har egentlig alltid sagt at jeg synes barn skal vokse opp med dyr. Men enn så lenge har vi ingen i hus, og det irriterer meg at mannen er så anti-katt, når jeg har meldt med på gli når det gjelder hund. Katt er jo mye enklere...

Vi har fire marsvin som ga opp kollektivlivet i fjortissperioden, og som nå bor to og to sammen i 2 enorme bur (de er vel 70x140ca). Veldig koselige dyr som lager litt liv. Feriepasset begrenser seg til å få noen til å stikke innom annenhver dag og fylle på med mat, grønnsaker, vann og høy. Ikke så veldig vanskelig egentlig.

Jeg har lyst på hund, men det blir ikke så lenge jeg bor alene...

Vi har ikke dyr, og kommer neppe til å skaffe oss det heller. Det hender at mannen har lyst på hund, sånn en dag annethvert år eller så, men slik som det er nå setter vi stor pris på å ikke være bundet hjemme/ha med dyr bort/skaffe dyrevakt.

Hvorfor kjæledyr? Som det står i bloggen til snuppa mi:

Home is where the hamster is

Jeg har ingen hamster, men jeg har tre små nydelige marsvin.

Har vokst opp med dyr rundt meg og kunne ikke tenke meg en tilværelse uten og har for tiden en hund og en katt. Syns egentlig Enhjørning beskrev veldig mye av det jeg føler for dyra mine også.
Må innrømme at tilværelsen ble litt slitsom da jeg ble alene om omsorgen for både barn og dyr, men med gode venner og familie rundt meg som også er dyreelskere, så har det gått bra på et vis det også.

Vi har ikke dyr, men har hatt.. Datteren er veldig allergisk, men virker som hun tåler hund og katt ganske bra.
Nå har jeg en kjæreste som har hund, så det virker som om vi skal "få" det da. Vi snakker også om å få en hund til, etterhvert, siden vi vil allerede bli ganske bundet med den hunden han har.

Jeg kunne tenkt meg et dyr, og for min del ble hund lettest, pga at den kan være med over alt ca. Altså en liten hund (ikke miniatyr, men). Og jeg har sagt til mannen at skal vi ha dyr, må vi ha det nå, før ungene blir store. For en hund lever jo i 15 år ca, og da er ungene ca 18, og når ungene er "ute" av hus, så vil jeg være fri til å reise og ikke ha alverdens med forpliktelser.

Jeg har vokst opp med all slags dyr, hatt til og med hesten på kjøkkenet
Mens mannen ikke vil ha dyr i heletatt, så det blir vel ikke noe da

Jeg er oppvokst med dyr, og vi hadde verdens deiligste hund fram til i mars i år. Da omplasserte vi han - rett og slett fordi 2 barn og fulltidsjobb gav oss for lite tid til hunden - slik vi så det.

Jeg håper vi kan få oss en katt med tid og stunder. Mannen vil aldri ha dyr igjen, rett og slett fordi det var så grusomt å bestemme seg for omplassering.

Det er fint å ha dyr, men de er mer krevende enn barn synes jeg. De kan jo ikke taes med overalt slik et barn kan, noen er allergiske og det er vanskelig å få noen til å passe hunden - i motsetning til barna (for vår del)

Jeg synes ikke noe om kennel, så for oss begrenset hunden endel (men han var verd det altså - fine boffen vår)

Vi har ikke husdyr. Vi har allergier i hus og det ville uansett vært uaktuelt. Både mannen og jeg er oppvokst med katter og hunder i tillegg til dyr på gård. Vi er begge glad i dyr, men kunne virkelig ikke tenkt oss å ha det selv. Jeg hadde ikke vært villig til å prioritere et dyr slik dyret hadde fortjent og det unner jeg ikke dyr.

Har ikke husdyr. Jeg har alergi. Snoopy har eksem. Turbo har astma. Om han er alergisk eller snoopy vet jeg ikke da ingen vi kjenner har husdyr. Eller jo et vennepar ar sånne marsvin hunder og de tåler å være der en del timer.
Vi har alt for lite hus til å ha et akvarium, en rotte eller noe sånt.

Jeg har hatt rotte før, den reagerer jeg ikke på, så lenge det ikke brukes sagspon til dyret.Hadde sånn chinshilla sand eller hva det nå heter 😉 i bunnen:)

Vi har allergi i familien, men jeg tror ikke vi ville hatt husdyr uansett. Alle burdyr er utelukket fordi jeg ikke kan se annet enn at det er meningsløst for små dyr å stå i et bur i noens stue hele livet. Hund kunne vi hatt, men når vi har et travelt familieliv der begge jobber fullt og har mange hobbyer og en aktiv fritid, så kan jeg ikke se for meg annet enn at en potensiell hun ville blitt i overkant neglisjert. Jeg syns synd på hunder som ligger inni huset hele dagen mens folk er på jobb. En times gåtur om morgenen og kvelden er da ganske stusselig for en normalt aktiv hund vil jeg tro.

Vi har altså ikke dyr av hensyn til dyrene og av hensyn til allergier.

Jeg har vokst opp med hund, og er det noe jeg savner fra barndommen, så er det akkurat det. Men jeg bor med en mann som har null interesse, pluss litt allergi, så det er nok utelukket å anskaffe hund.

Men vi har andre dyr, for å bøte litt på savnet...

En nydelig liten kanin, en undulat og så har jeg tre akvarier.

Både undulaten og fiskene er dyr man ikke får kost med, men det er selskap i dem alikevel. Undulaten som kvitrer henrykt når vi står opp om morgenen, og som spiser middag sammen med oss (han hopper bort til matskåla si og spiser når vi spiser), og som hele dagen lager liv på kjøkkenet. Fiskene er vel mer ro for sjela. Er utrolig avslappende å bare sitte å se inn i karet, og følge med på det livet som er inni der.

Kaninen er jentungen sin, men vi tar jo stor del i den vi også. En kjælen liten sak, men som dessverre har funnet ut at mor i huset egner seg best til å gå til angrep på...

Kasia skrev:

Vi har allergi i familien, men jeg tror ikke vi ville hatt husdyr uansett. Alle burdyr er utelukket fordi jeg ikke kan se annet enn at det er meningsløst for små dyr å stå i et bur i noens stue hele livet.

Dette blir jo litt hva man gjør det til da. Her får de gå løse, de har det største buret som er på markedet og vi setter nedi leker til de, de får grønnsaker hver dag, og har selskap av hverandre.

Man kan jo stille seg spørsmål om det er ok å ha dyr i det heletatt da, egentlig. Det er jo ikke dets naturlige habitat å bo sammen med mennesker uansett egentlig, er det?

Jeg tenker heller at jeg vet jeg kan gi burdyr et godt hjem, bedre enn mange, dermed så er det bedre at de havner her, enn hos andre. 😀