~TM~ skrev:
Så lenge det ikke anerkjennes av dere går det helt sikkert over.
Ja jeg håper nå inderlig det. Man kan nesten le litt i smug av dette når de er 5 år, men det er svært lite morsomt om noen år ja. Det har også vært i en del situasjoner der broren har fått ting han faktisk satte stor pris på, mens hun har fått ting som kanskje ikke har vært helt for henne. Jeg ser jo det, og det unnskylder på en måte ikke at man skal være uhøflig, men jeg kan noen gang forstå skuffelsen, hvis hans glede er ekstra stor. (reflekterende hønemor)
~TM~ skrev:
Vi er velsignet med at storebror er takknemmelig for alt han får. Alt fra nytt undertøy til store ting mottas med tilnærmet samme glede, selv om interessen for gaven etter at den er åpnet jo varierer kraftig. Han bruker å si noe ala: "Oi! En sånn har jeg alltid ønsket meg!" enten det er en ny underbukse eller en leke. ... men jeg aner ikke hvor lenge akkurat det vil vare. 😉
Hehe. Han har i alle fall en fin reaksjon.
Det handler jo litt om høflighet oppi det hele, og det kan jo heldigvis læres. Vi snakker jo om det, og at alle ikke bestandig vet hva hun liker (ingen familie her), og at de vil bli lei seg om hun sier sånt når de hører det. At man noen ganger får ting man kanskje ikke hadde tenkt på, og at det er fint at noen ønsker å gi henne en gave, et.c. Så etter hvert vil vel kanskje reaksjonen modnes - om ikke følelsen inni er helt god bestandig.