Takker du og takker barna dine?

Jeg takker, mannen min takker og ungene takker. Det synes jeg er hyggelig i hverdagen. Mannen min takker meg for at jeg har laget god mat, jeg takker ham fordi han henter n pakke på postkontoret for meg, vi takker hverandre for små og store ting. Det er fint.

Dette minner meg forresten på et morsom historie med lillebror.
Vi skulle høre om han husket ordene "takk for maten" her for en stund siden. Så da han erklærte "mett i magen!" etter middagen, sa jeg: "Vil du si takk for maten?"
Hvorpå lillebror kikker konsentrert ned på pølsebitene på tallerkenen, vinker ned til dem, og sier blidt " Hadeeee!"

Zoë skrev:

Dette minner meg forresten på et morsom historie med lillebror.
Vi skulle høre om han husket ordene "takk for maten" her for en stund siden. Så da han erklærte "mett i magen!" etter middagen, sa jeg: "Vil du si takk for maten?"
Hvorpå lillebror kikker konsentrert ned på pølsebitene på tallerkenen, vinker ned til dem, og sier blidt " Hadeeee!"

Malin sa også "Hadee mat" en stund, før det gikk over til "takkemat".

Men ja, jeg prøver å lære henne å si takk når hun får noe, takk for maten, "kan jeg gå fra bordet" og andre ting som (for meg) faller inn under normal høflighet.

Nenne skrev:

Jeg takker, mannen min takker og ungene takker. Det synes jeg er hyggelig i hverdagen. Mannen min takker meg for at jeg har laget god mat, jeg takker ham fordi han henter n pakke på postkontoret for meg, vi takker hverandre for små og store ting. Det er fint.

Ikke sant, vel?

Ms.Lee skrev:

Malin sa også "Hadee mat" en stund, før det gikk over til "takkemat".

Camilla sier "god natta maten".

Vi takker og synes det er viktig.

Etter noen år i USA der alle er ekstremt høflige fikk vi oss en overraskelse da vi flyttet hjem igjen. Her er det mange uhøflige mennesker!

Selvom mye er overfladisk takk og fraser, er det mye bedre enn folk som ikke svarer eller brøyter seg vei uten en mine - synes jeg.....

Vi takker i hytt og pine, det er koselig og føles godt. Storebror takker nesten litt mye innimellom.

-TAKK for at jeg fikk gå på do mamma!



Dog tvinger jeg aldri barna til å takke hvis de er kjempesjenerte.

alfaCharlie skrev:

Vi takker i hytt og pine, det er koselig og føles godt. Storebror takker nesten litt mye innimellom.

-TAKK for at jeg fikk gå på do mamma!



Dog tvinger jeg aldri barna til å takke hvis de er kjempesjenerte.

Toern takker gledesstrålende når jeg svarer ja til at hun kan se på TV.

Iset skrev:

Camilla sier "god natta maten".

Selv syns jeg Malin var best den gangen hun hoppet ned fra toalettet etter å ha tisset, to år gammel og helt i starten av bleieslutten, og sier "hade maten" og vinker ned i do.

Barnet mitt er langt flinkere til å takke enn det jeg var som liten. Det er jeg glad for. Jeg syntes det var flaut som liten.

Jeg minner hene på det noen ganger også og ser ikke noe galt med det.

Selv har jeg blitt flinkere med årene. Jeg har sendt skriftlig takkekort etter bryllup, fødsel og dåp. Også etter min fars bortgang ble det sendt personlige takkekort, da ikke med bilder selvfølgelig.

Jeg har sendt takkekort til gamle tanter osv også ved andre anledninger i voksen alder.

Takking for mat er noe jeg fobinder med å være borte og ikke for meg naturlig rundt kjøkkenbordet. Det stresser vi ikke med.

Pleier å takke.

Storesøster har skjønt at vi sier vær så god når hun sier takk, så da sier hun like gjerne vær så god i stedet
Hun sier takk (altså vær så god) til alt.

Selvsagt takker vi.

Skilpadda skrev:

Jeg takker for alt mulig - for maten, for sist, for oss, for gaver, for vekslepenger i butikken, for hjelp på jobben, for å få sendt saltet over middagsbordet. Jeg prøver også å lære poden at det er fint og høflig å takke og at folk setter pris på å bli takket. Minner ham ofte på det når det er aktuelt, noen ganger fordi han glemmer det og noen ganger fordi han blir litt sjenert. (Det samme - det at vi prøver å lære ham det, og at vi ofte må minne ham på det - gjelder også å hilse, å si ha det, og å svare når andre folk gjør det.)

Har fått det inn med morsmelka å takke:) Lillemann på 17mnd har også fått med seg dette,han sier "tus-tats" til takk,tusen takk og værsågo 😉

Ja det gjør jeg, jeg prøver også å lære snuppa å takke. Det viktigste synes jeg er å takke for maten (enn så lenge), så hun sier alltid takk for maten før hun går fra bordet. Hun sier også takk om hun får en gave. Men det er ikke alltid like lett for en 2,5 åring å skjønne dette, så ofte så ender det opp med :"Takk å go" (vær så god) 🙂

Ja, både vi og barna takker, ren høflighet det. Kan bli litt mye fra storebror når han t.o.m takker for at han får lov til å legge seg på kvelden.. Trenger jeg å si at han er ekstremt kveldstrøtt?? Begynner allerede under barnetv..

malena skrev:

Jeg takker for gaver, for hjelpen, for maten og for meg.

Som deg formaner jeg ungene til å gjøre det samme, men tvinger dem ikke.

Samme her 🙂

Her i huset takker både små og store for alt mulig rart. Jeg synes det er en fin ting.

Selvfølgelig, skulle bare mangle.

Det er klart man skal takke - og selvfølgelig skal man lære barna sine det også. Det er en god ting å gjøre, både for å vise at man setter pris på noe som er, og for å minne seg selv på at det faktisk ikke var en selvfølge.

Jeg har vel aldri tvunget barna mine til å takke (hvordan gjør man det?) - men jeg har alltid oppfordret til det når de ikke har husket det selv. Det samme gjelder ungenes venner - her i huset takker vi for maten og jeg syns det er en god ting å minne barnas venner på også. :grundig: