[spinoff av spinoff] Hvilke klassikere likte du i ungdommen?

The secret garden er vel kanskje en klassiker i England?

Av de jeg kommer på:

De elendige
Jane Eyre
Frendeløs
Tatt av vinden (Jeg leste også Scarlett senere.)
Silkesvarten

Og så leste jeg flere Agatha Christie-bøker.

Jeg leste forresten flere Sherlock Holmes også.

Ja, jeg leste jo så klart Agatha Christie! Og Jules Verne.

Åja! Agatha Christie gikk ned på høykant!

Og Skatten på sjørøverøya.

Det er nok ikke plass til meg på FP lengre. Tatt av vinden klarte jeg aldri åkomme meg gjennom og jeg syns den var kjeeeedelig. Det er dog over 20 år siden jeg prøvde meg på den.

Palmen: du och jag. Jeg syns den var uhorvelig kjedelig.

Tsk, tsk. Off with the heads!

Ble egentlig Hulebjørnens Klan en klassiker?
Eller: "Å være ung er for jævlig" 😀

Likte godt "Victoria" av Hamsun.
Og selvsagt: "Sangen om den Røde Rubin" av Agnar Mykle.

Camilla Collett og Amalie Skram var to heltinner i ungdomsårene, bøkene deres var jeg veldig oppslukt av. Spesielt Amtmannens Døtre, Constance Ring, Fru Ines og Foraadt, disse ble lest flere ganger. Camilla Collett skrev jeg også særoppgave om. Nå har jeg lastet de ned på e-readeren min, så nå er det på'an igjen.

Tatt av vinden ble både lest og sett på vhs utallige ganger. Vi hadde ikke videospiller hjemme, så den måtte jeg leie på Video Nova. Det var STORT når de viste den på Colosseum kino. Jeg gråter like mye hver eneste gang under "With God as my witness"-scenen.

Er jeg en kvinneforkjemper? Nja, tja... mulig litt farget.
Jeg er veldig spent på hvordan inntrykk jeg får av bøkene nå, jeg har ikke lest de etter
at jeg ble gift eller fått barn. Men jeg husker jeg syntes Bjørnstjerne Bjørnson var en j...
dust som ristet på hodet og mente Camilla skulle legge pennen fra seg.

Jeg leste også endel av Jens Bjørneboe, jeg syntes han var en spennende person. Mye av handlingene i hans bøker foregikk i kjente trakter.

De tre musketerer, Greven av Monte Christo(), Jorden rundt på 80 dager, De elendige, Jane Eyre, Rebekka, Markens grøde, Lasso rundt Fru Luna, Line(Aksel Jensen), Jonas(Jens Bjørneboe), Anna Karenina, Øst for Eden, Hellemyrsfolket, familien på Gilje, Juvikfolket, Amtmannens Døtre, Tatt av vinden.
Absolutt alt av Agatha Christie. Graham Greene og John Le Carre var ogsånoen av favorittene.

Jeg var på biblioteket i hvert fall en gang i uka og bar med meg på kilovis. Etterhvert fikk jeg lov til å låne bøker i fars(farfars) enorme boksamling og det var absolutt alt fra Bokklubben.

Amelie skrev:

Ble egentlig Hulebjørnens Klan en klassiker?
Eller: "Å være ung er for jævlig" 😀

Likte godt "Victoria" av Hamsun.
Og selvsagt: "Sangen om den Røde Rubin" av Agnar Mykle.

Og selvfølgelig, ja, Sangen om den røde rubin.

Leste Markens grøde, Victoria, Pan av Hamsun. Juvikfolke av Olav Duun - de likte jeg veldig godt. Kristin Lavransdatter. Likte også veldig godt ... åå, hva het de? Jo, "Bakom synger skogene". Tror det var en trilogi.

Og ikke minst Røtter! Den elsket jeg. Leste den mange ganger.

Tornefuglene var en tykk pocket som jeg leste hve sommer, den eneste boka som fantes hos bestemor. Etterlatenskap etter en tante som hadde flyttet hjemmefra for lengst.

Jeg liker egentlig ingen norske klassikere. Jeg fenges rett og slett ikke av språket. Det nærmeste må være "Lillelord", den likte jeg godt. (Og jeg har prøvd å like dem, tro meg, det passet ikke imaget mitt å IKKE like norske klassikere. Så nå er jeg smertefullt ærlig.) Engelske og amerikanske must-reads, derimot. Jeg elsker To Kill a Mockingbird, alt av Steinbeck, Catcher in the Rye, The Scarlet Letter, Ivanhoe, you name a High School reading list, it's on it.

Jeg var 12 år første gang jeg så "Villanden" på teater. Jeg ble dønn facinert og den kvelden ble jeg hekta på Ibsen. Jeg leste alt av og om ham, og jeg "var" Hedvig og Nora og alle etter tur. I 9. klasse tok Kielland over som favoritt, vi skrev særoppgave om Gift og jeg falt pladask. Det var min første opplevelse av nesegrus språklig beundring. Leste alt jeg fant av ham også, favoritten var Gift - Fortuna - Sankthansdans. Jeg leste Hamsun også, og prøvde å like ham, men jeg klarte det aldri. Da jeg var 15 leste jeg også "Å være ung er for jævli" av Christiane F., da var det ikke språket, men innnholdet som gjorde et voldsomt inntrykk. Det samme gjorde "Hvite niggere" av Ingvar Ambjørnsen som ble utgitt et par år senere. Kanskje ikke klassikere, men mye dop og dritt og veldig tidstypisk litteratur. Jeg leste mye typisk feministisk litteratur også, muligens klassikere? Husker særlig Creme Fraiche av Susanne Brøgger som veldig spennende for en 15-16-åring, og at jeg etter "Vinterbarn" av Dea Trier Mørch bestemte meg for å aldri selv få barn noengang.
Husker også at George Orwell med "1984" og "Animal farm" gjorde inntrykk.

Og Tom Sawyer.

Bluen skrev:

Stormfulle høyder engasjerte meg voldsomt som barn. Vi leste Kiellands Gift på videregående, og den elsket jeg virkelig.

Og Rebecca, Little Women, Jane Eyre, Det Gyldne Evangelium, A Christmas Carol og Amtmandens Døtre.

Grytidlig ungdom leste vi Ibsen på skolen, og jeg husker at jeg elsket det. Det var vel En Folkefiende og Et dukkehjem vi leste. Jeg likte også Tatt av Vinden (sørstatsromaner liker jeg fortsatt), den første boken om Lillelord, The Great Gatsby (den leste vi i engelskklassen). Jeg syntes alltid at å lese bøker som lekse var jukselekser, for det var jo gøy. Så jeg leste med liv og lyst, og slukte alt vi ble bedt om. Jeg hadde hatt godt av å ta videregående om igjen, jeg leser jo aldri slike bøker lenger. Jeg er i forfall.

Jeg leste også alle Sherlock Holmes-bøkene mange ganger. Da en eller annen var oppe i Sherlock Holmes i Kvitt eller dobbelt, kunne jeg svare på nesten alt. Agatha Christie gikk også ned på høykant.

Av Graham Greene var det Tante Augusta jeg likte beset (Travels with my aunt). Hemingway var jeg også innom (Klokkene ringer for deg), og jeg likte bøker fra verdenskrigene - Intet nytt fra vestfronten og Tre kamerater av Remarque for eksempel.