Din første voksenroman?

Tallulah skrev:

Takk for at du minnet meg på denne! Jeg fikk den til jul, og har bare lest litt av den.

Jeg likte den svært godt. mener å ha lest omtale ala "menn om menn" eller lignende. det er en bok om to tøffinger på hver sin side av samfunnet. Ekstrabonus for meg var å lese den under en tid jeg jobbet innenfor sikkerhet.

Hyacinth skrev:

Nei, tvert imot, vil jeg si. Tilgangen er god. (Skjønt alle har jo ikke interessen for det.) Men jeg snakket mer om definisjoner av lesing.

Skjønte det, jeg bare sporet litt av i andre forskjeller på før og nå. 🙂

Hyacinth skrev:

Jeg tror likevel det fantes flere. Jeg var selv et sånt barn, og det var flere. Vi hadde ikke den teknologien som nå brukes til underholdning i stor grad, og som for mange er et substitutt for litteratur. Og det er et hav av god barnelitteratur nå. Det var det ikke før.

Vi hadde jo ikke den tilgangen på annen underholdning som de har nå, nei, så det ligger sikkert noe der. Men jeg bodde i gangavstand til et ok bibliotek som jeg besøkte ofte, men likevel syns jeg alltid at jeg manglet gode bøker, og selv om jeg leste mye voksenlitteratur fra 10-11-årsalderen, så fortsatte jeg å lese barnelitteratur lenge etter det. Jeg leste Puk og Ina og Anne fra Bjørkely og Britta og Silver en million ganger.

Jeg husker forresten at da jeg var ung ungdom kom det ut mange overlevelsesskildringer som jeg slukte: Det angår også deg og Fange i natt og tåke husker jeg godt.

Jeg leste Victoria av Knut Hamsun da jeg var 12, og det var den første boka jeg selv definerte som "voksen", men jeg mener jeg leste en del Agatha Christie før det, uten at jeg selv så på det som voksenlitteratur.

Min egen 12-åring snoker i bokhyllene mine, og har blant annet nettopp lest Drageløperen, så interessen er der hos denne generasjonen også.

Jeg leste også Det gylne evangelium som ganske liten, nolo! 😀

Og Jane Eyre og Greven av Monte Christo og Den røde pimpernell, alle i forkortet barneversjon, og Tatt av vinden uforkortet. Jeg var ni da jeg leste Ringenes Herre for første gang, og jeg var kanskje tolv da jeg leste Røtter. De tre musketerer tror jeg jeg var maks syv da jeg leste; den var spennende, enda jeg knapt skjønte en pøkk. Og så var jeg sikkert ikke mer enn ti-elleve da jeg leste Brand og Peer Gynt, som jeg hadde veldig stort utbytte av. Det samme gjelder Vidunderlige nye verden, som jeg vet jeg leste i sjette klasse, altså da jeg var rundt tolv. Da hadde jeg allerede lest 1984 og Fluenes herre, husker jeg. (Fluenes herre har jeg aldri lest om igjen, men den gjorde enormt inntrykk, jeg husker fremdeles deler av den levende, og den har helt klart vært med på å forme meg som leser også i voksen alder.)

Jeg leste også Anne Karin Elstad, som flere nevner, og Gunhild Magerøy og Vera Henriksen. Jeg leste bøker om konsentrasjonsleirer (Det angår også deg og Kvinneorkesteret og selvsagt Anne Franks dagbok) og om prostitusjon og dop (Kjør meg til Slottsparken og Å være ung er for jævlig). Og så leste jeg pussige ting jeg fant i bokhyllene hjemme - Émile Ajars Med livet foran seg, for eksempel, fra den gangen jeg fant ut at jeg skulle lese alle bøkene til foreldrene mine og begynne på A. Jeg leste Helge Ingstads Pelsjegerliv, hos farmor og farfar leste jeg Kon-Tiki, og hos mormor leste jeg gjentatte ganger Jack Londons Ulvehunden. Og jeg husker veldig godt at jeg satt og lot meg oppsluke av Hundre års ensomhet den sommeren jeg var 13.

Jeg var stor på Evi Bøgenæs og gjengen - og mine to første voksenromaner var noen jeg måtte lese i skolesammenheng tror jeg. Da var det "Albertine" av Christian Krogh - og "Hudløs himmel" av Herbjørg Wassmo. Sistnevnte gjorde dog at jeg leste hele trilogien. Jeg lurer på om jeg var et tragediehugrit barn

Jeg leste en del forkortede bøker i DET BESTE sine versjoner. Tenke seg til.

Ellers interessant, det Hyacinth skriver. Jeg hadde for min del stor tilgang på god barne- og ungdomslitteratur, og leste enorme mengder av det som barn, men jeg begynte altså temmelig tidlig å plukke bøker fra mammas og pappas hyller i tillegg, og fra jeg var, tja, tolv, kanskje, tror jeg ikke jeg leste stort av det som var klassifisert som barne- eller ungdomsbøker. (Mye av det jeg leste, som Jules Verne og Alexandre Dumas, og for den del Anne Karin Elstad og Tolkien, er jo klart underholdningslitteratur, ikke veldig tungt, og kan i grunnen like gjerne leses av barn. Men det ble ikke skrevet for barn.)

Jeg husker også godt at da jeg leste bøker med aldersmerking, valgte jeg alltid bøker med minst noen års høyere merking enn alderen min. Var det Junior-bøker, de het, de med en stor J på omslaget, en gul J for de yngste, en rød for de litt eldre, en grønn for enda eldre og blå for dem "over 12"? Jeg er ganske sikker på at da jeg fylte 12, hadde jeg sluttet å lese sånne for lengst.

Men jeg tror også, som mange er inne på, at andre tilbud, særlig data, tar mye av den tiden som jeg i min barndom brukte på lesing. Det samme gjelder forsåvidt SFO og fritidstilbud også - det er ikke mye tid Poden har fritt disponibelt på vanlige hverdager, og selv om han er en ivrig og høyst kompetent leser, leser han ikke i nærheten av like mange bøker som jeg gjorde på samme alder. Han leser dessuten nesten aldri bøker om igjen, noe jeg ofte gjorde gjentatte ganger.

Noen andre jeg husker godt: Ditte Menneskebarn, Tatt av vinden, Tornefuglene, alle Agatha Christie, Røtter, diverse av Herbjørg Wassmo.

Tror det må ha vært Tora-trilogien til Wassmo - de var i hvertfall blant de første voksenbøkene jeg leste.

Nolo: det gjorde jeg også. Måtte jo ha noe å lese på på ferie hos bestemor!

Av andre bøker jeg leste veldig tidlig, var i hvert fall Rebecca og Tatt av vinden. Tror ikke jeg var mye mer enn 10–11 da heller. Og Kristin Lavransdatter kom ikke så mye seinere. Fra jeg var 12–13 leste jeg hva det skulle være.

Å, Rebecca, ja. Den må jeg lese igjen snart.

Jeg aner ikke, jeg vet faktisk nesten ikke hvilke voksen-bøker jeg faktisk har lest. Føler ikke at jeg har kommet høyere opp enn ungdomslitteratur enda.

Den første boka jeg leste som jeg husker gjorde skikkelig inntrykk på meg var God natt, Mister Tom. Men det er sikkert ikke voksenbok det heller? Ellers var jeg lenge medlem av Penny-klubben og leste der hestebøker, og senere TL-klubben og leste da mye om barnevaktklubben og sånn. Senere var det jo sånn Beatles og Bly, som jeg likte veldig godt.

Roots, 8 år gammel. Fikk ikke se TV-serien og snek meg til å lese boka.

nolo skrev:

Å, Rebecca, ja. Den må jeg lese igjen snart.

Jeg leste den om igjen relativt nylig, og det var veldig interessant. Jeg kan avsløre at man får et litt annet syn på Max de Winter som 38-åring enn i tenårene.

Elise skrev:

Jeg aner ikke, jeg vet faktisk nesten ikke hvilke voksen-bøker jeg faktisk har lest. Føler ikke at jeg har kommet høyere opp enn ungdomslitteratur enda.
.

Det er vel mer hvilket publikum boka er rettet mot enn det språklige nivået som avgjør om en bok er en ungdoms- eller voksenbok.

Hyacinth skrev:

Ja, det er klart. Men jeg tror det har med tilgang på litteratur å gjøre. Jeg mener det knapt finnes et barn som leser slik litteratur i sju-åtteårsalderen i dag, heller ikke ved ni eller ti år. Det finnes likevel avanserte lesere i ung alder, men de leser en annen type litteratur.

Eg trur nok du har rett i det. Eg kjem frå ein liten plass der biblioteket ikkje var spesielt stort. Så i 9-års alderen hadde eg lest samtlige av barnebøkene som var der. Så då gjekk eg over på voksenavdelinga.
Hugsar at eg fekk litt hjelp av bibliotekaren til å finne bøker. Men akkurat no klarar eg ikkje å hugse kva som var den første!
Det er mulig det var Agatha Christie-bøker.

Og så hugsar eg at eg begynte å rote i voksen-bokhylla heime også på omtrent samme tid og fant Sangen om St.Croix av Gerd Brantenberg. Men eg er litt usikker på om den kan definerast som ei voksenbok eller ei ungdomsbok. Den leste eg mange gangar.

Her kommer dagens påtatt prentensiøse; Stormfulle høyder av Emily Brontè (er den apostrofen riktig vei?). Jeg var altfor ung, og syntes boka var hinsides gørr.

Men så fant jeg Carrie av Stephen King i bokhylla til Tante! Tror jeg var sånn 10-11?

Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var da jeg begynte å lese voksenbøker, men jeg tror nok jeg var eldre enn 10. Kan tenke meg det var på slutten av barneskolen. I løpet av ungdomsskolen leste jeg enormt mye og alle fellesbøkene vi skulle lese i videregående hadde jeg lest fra før. Det var en veldig glidende overgang og jeg leste barnebøker, ungdomsbøker og voksenbøker om hverandre og det gjør jeg den dag i dag. Tegneserier, Romantikk, Starlet, ukeblader osv. var jeg storforbruker av. Samtidig hadde jeg tilgang på datamaskin med spill fra jeg var 10, var veldig aktiv med trening og venner, hadde Nintendo fra jeg var 12 og leste nok aller mest i sengen (og sovnet for sent) og i feriene.

10-åringen min leser en god del og hun kunne sikkert greid å lese Anne Karin Elstad og Bjørg Vik. Foreløpig er hun på mine ungpikebøker og leser Evi Bøgenæs, Ina og Anne fra Bjørkely, og selvsagt alle de bøkene som er kommet for barn de senere årene. Den første skikkelige boken hun leste var Frida - med hjertet i hånden da hun gikk i 2. klasse. Den fant hun på skolebiblioteket og maste seg til å lese fordi hun var så lei av Leseløve og lettlest-bøker som de egentlig skulle velge fra.