Man skal jo ikke gi til tiggerne

Jeg kjøper =Oslo og gir en slant til gatemusikanter.

Til no har eg ikkje gitt til rumenske tiggarar, kun ein sjelden gang til narkomane, pluss at eg kjøper Megafon.
Grunnen til at eg ikkje har gitt til rumenske tiggarar/rom-folk er at eg har blitt fortalt at dei uansett ikkje får beholde pengane. Alt går til bakmennene.
Men denne artikkelen har ført til at eg har fått eit litt anna syn på det:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/De-tjener-mer-pa-en-dags-tigging-enn-en-maneds-trygd-2907998.html

No tenker eg at eg kanskje skal gi ein slant av og til i håp om at dei får nok pengar av tigginga slik at dei ikkje treng å prostituere seg på kveldstid. Det er ikkje mykje som skal til. Om eg gir 20 kr har dei fått 20% av dagsbehovet på 100 kr. Så får det heller berre vere at eg kan slumpe til å gi pengar som seinare havnar hos ein bakmann. Mange har fått økonomisk hjelp frå ein bakmann for å komme seg til Norge og har derfor gjeld dei må betale ned før dei kan begynne å tjene pengar til seg sjølv. Så då bidrar eg kanskje til å betale gjelda også.

Hvorfor gir dere bare til norske? For min del gir jeg omtrent heller til en rumensk småbarnsmor enn en norsk narkoman. Sistnevnte har et sikkerhetsnett tilgjengelig, det har ikke de rumenske tiggerne.

Vianne Rocher skrev:

Jeg gir ikke til tiggere uansett etnisitet.
Kjøper Sorgenfri (Trondheims svar på =Oslo) når det passer seg sånn og jeg har cash (hvilket vil si omtrent aldri :VISA: ).

Samme som henne

Det jeg gir, gir jeg til organisasjoner som kan strukturere hjelpen dit den trengs mest. Om jeg ville gitt noe i tillegg, så hadde det fortsatt blitt til veledige organisasjoner. De trenger virkelig støtte for å kunne gi et verdig tilbud til de på gaten, rumensk, norsk, narkoman eller småbarnsmor.

Jeg gir mye heller til noen som er flinke å spille/danse/ettellerannet en til noen som såvidt kan spille en tone.

Jeg støtter ulike hjelpeorganisasjoner på fast basis. Jeg har aldri cash, så jeg gir ikke til tiggere. Jeg skiller ikke på alder, kjønn eller etnisistet.

Jeg skulle ønske det fantest troverdig hjelpearbeid i Romania man kunne støtte, men stort sett alle de milliardene som kommer fra EU/EØS som skal støtte romfolk står på rumenske bankkontoer, brukes til forskning, utredninger, utdanning av "eksperter", "kulturtiltak", miljøtiltak, kortsiktige hjelpetiltak, etc. Svært lite går til å faktisk forbedre romfolks levevilkår. Jeg tror det strander mye på den svært dype og ganske hatefulle rasismen mot rom i Romania, slik det gjerne blir etter århundrer med slaveri og ekstrem fattigdom.

Polyanna skrev:

Jeg skulle ønske det fantest troverdig hjelpearbeid i Romania man kunne støtte, men stort sett alle de milliardene som kommer fra EU/EØS som skal støtte romfolk står på rumenske bankkontoer, brukes til forskning, utredninger, utdanning av "eksperter", "kulturtiltak", miljøtiltak, kortsiktige hjelpetiltak, etc. Svært lite går til å faktisk forbedre romfolks levevilkår. Jeg tror det strander mye på den svært dype og ganske hatefulle rasismen mot rom i Romania, slik det gjerne blir etter århundrer med slaveri og ekstrem fattigdom.

Det gjelder statlige tiltak, det finnes mindre hjelpeorganisasjoner som hjelper direkte. Kirkens Nødhjelp, blant annet. Jeg skulle ønske jeg kunne finne en religiøst uavhengig organisasjon.

Jeg gir generelt ikke til tiggere, men har gjort unntak for narkomane og gjør unntak for de som spiller og synger og bidrar til en bedre stemning den dagen. 🙂

Polyanna skrev:

Jeg skulle ønske det fantest troverdig hjelpearbeid i Romania man kunne støtte, men stort sett alle de milliardene som kommer fra EU/EØS som skal støtte romfolk står på rumenske bankkontoer, brukes til forskning, utredninger, utdanning av "eksperter", "kulturtiltak", miljøtiltak, kortsiktige hjelpetiltak, etc. Svært lite går til å faktisk forbedre romfolks levevilkår. Jeg tror det strander mye på den svært dype og ganske hatefulle rasismen mot rom i Romania, slik det gjerne blir etter århundrer med slaveri og ekstrem fattigdom.

Det tror jeg du har rett i, gitt. Jeg tror ikke det er særlig velvilje i noen av de Øst-Europeiske landene der rombefolkningen er av en viss størrelse til å bedre levekårene deres. Det er jo likt for f.eks. rom i Ungarn. De har ikke personnummer, man vet ikke hvor mange som bor der og ingen er vel egentlig interessert heller.

Jeg gir ikke ofte, men om jeg gjør er det til den unge jenta som alltid sitter ved døra til tannlegen vår.
Jeg har ikke noe prinsipp om å gi /ikke gi, men er som mange andre mer glad i å gi til de som underholder enn de som sitter med kopp.

Hvis noen spiller eller underholder paa annen maate, gir jeg ofte noe til dem. Det er jo omtrent betaling for underholdning, saa jeg ser paa det litt annerledes enn de som "bare" tigger. Eller kjöper jeg disse avisene og en sjelden gang gir jeg hvis noen tiggere snakker til meg paa en hyggelig maate eller hvis det er noe spesielt annet slik at jeg föler for det. Hvilken nasjonalitet de har, bryr jeg meg ikke om.

Å gi penger hjelper overhodet ikke på situasjonen til de tilreisende tiggerne, og det er en av grunnene til at jeg ikke gir. Det at de f.eks reiser fra små barn, som er et typisk argument de bruker for å få sympati, virker heller mot sin hensikt for min del. Så sent som for et par dager siden så vi en reportasje på NRK der det ble vist at de gjenværende barna f.eks. slutter på skolen for å ta seg av mindre barn, osv. Ergo opprettholder tiggingen fattigdomen deres på sikt.

Man skal heller ikke glemme at de tilreisende tiggerne er ressurssterke mennesker, sammenliknet med mange andre som trenger vår hjelp i langt større grad. Jeg syns derfor det er langt bedre å støtte hjelpeorganisasjoner som hjelper mennesker i stor nød og som ikke har de ressursene som skal til for å reise til rike land for å tigge.

Nei, jeg gir aldri til tiggere, uansett underholdning eller ei. Og hadde flere (alle) hatt samme innstilling, hadde problemet med tigging tatt ende.

Det hender jeg gir til en gammel mann som sitter her i byen, ellers er det ingen som får noe.

ElinM; jeg syns du fremstiller det hele svært banalt og forenklet. Jeg var i ferd med å forfatte et langt svar til deg, men jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.

Det er forskjell på umiddelbar hjelp og langsiktig. Jeg er helt enig i at å gi en slant til tiggere ikke hjelper på problemet som helhet, og hvis det ikke jobbes strukturelt samtidig så havner man i en ond sirkel. Allikevel er det noe med å se mennesker i en svært vanskelig situasjon.

Denne tråden har gjort meg ganske uvel, her sitter vi, stinne av penger og vurderer hvem som er verdige å få slantene våre. Er det de som har vært så flinke at de har lært seg å spille, slik at de kan underholde? Er det de som er våre egne, som har havnet i vonde situasjoner ut fra dumme valg? De som har reist fra familie i et land fullstendig uten sikkerhetsnett i et håp om å kunne tjene nok til å sende ungene sine på skolen, men dessverre ikke kan spille et instrument, eller ikke er like fattige som sultrammede i Sudan, de er det ikke så viktig med?

Fattigdomsproblemet i Europa er like mye vårt som Romanias. Og imens jeg leter etter en organisasjon som jobber godt for deres levevilkår så gir jeg gjerne bort det jeg har av småpenger (det er dessverre ikke så ofte, siden jeg som regel bruker Visa). Men har jeg ikke småpenger ser jeg den som spør i øynene, og svarer beklager.

I Norge nå så diskuteres det opp og ned og i mente hvordan vi skal sørge for at tiggingen ikke syns. Det finnes ikke en offentlig debatt på hvordan vi kan gjøre noe for å få bukt med problemet.

ItsOnlyMe skrev:

Nei, jeg gir aldri til tiggere, uansett underholdning eller ei. Og hadde flere (alle) hatt samme innstilling, hadde problemet med tigging tatt ende.

Hva mener du er problemet med tigging? At du må se fattige, eller at de er fattige?

En gang i den verste forkjølelsestiden tidlig i vår, hoppet det en liten gjeng rumnere på t-banen og ga seg til å dele ut pakker med papirlommetørklær. Fulgt av den vanlige lille lappen om at de var fattige. Det bredte seg en god stemning i hele vognen, der vi alle satt med rennende neser. Endelig noe alle trengte, i motsetning til en nøkkelring/lighter, eller annet jeg har sett at de deler ut på tiggerferd. Jeg har aldri sett så mange gi penger før.

Jeg gir forøvrig ofte til tiggere, og da som regel til rumenere (fordi det er dem jeg ser flest av, og fordi deres situasjon synes aller mest håpløs). Jeg vet at jeg ikke burde, men klarer ikke annet når jeg går forbi "med lomma full av spenn".

Når Ullungen er med, er det en fin anledning til å ta en prat om hvor heldige vi er som er født i Norge [1], og at det er veldig mange steder i verden der det å ha nok mat, en jobb, varme klær og hus ikke er en selvfølge.

[1] Det faktum at Ullungen jo ikke er født i Norge, men i en av de store fabrikkprovinsene sør i Kina, nevner hun innimellom selv. Hun vet at de som var foreldrene hennes i Kina mest sannsynlig var fattige, og at det var derfor de ga henne fra seg. Vi har fått høre en del om hvor heldig hun har vært opp igjennom, og jeg synes det er greit å nevne at så heldige er jo alle som blir født i Norge. Det er jo tilfeldigheter det også.

Jeg gir når jeg har mynter i lomma, og jeg har vel også stukket i minibank noen ganger og jogget tilbake til noen hvis jeg har fått fryktelig dårlig samvittighet når jeg har tasset forbi med mange handleposer, og så bommer jeg bort sigg. Ikke når jeg sitter på uteservering, der vil jeg ikke oppmuntre til tigging.

Ellers synes jeg det fryktelig mye mer irriterende med gateselgere, (altså mobil-, strøm- og evigvarendehelsehvisdutardissepilleneabonnement), enn de som sitter der med koppen.