Spinner videre på dette med bytting av gaver ...

Det diskuteres jo stort om hvorvidt man bytter gaver man mottar, men hvordan reagerer dere om dere får vite at en gave dere har gitt vekk, blir byttet?

Selv så håper jeg inderlig at folk bytter det de får fra meg, om det ikke faller i smak. Jeg vil heller det, i stedet for at gaven blir stappet lengst inn i et skap, og aldri tatt frem igjen...

Men jeg vet også at mange reagerer veldig negativt om noen bytter ting de har gitt bort.

Jeg vil heller at ting blir byttet enn å forbli ubrukt, jeg har aldri forstått problemet med det men har observert at ikke alle tenker som meg.

Carrera skrev:

Det diskuteres jo stort om hvorvidt man bytter gaver man mottar, men hvordan reagerer dere om dere får vite at en gave dere har gitt vekk, blir byttet?

Selv så håper jeg inderlig at folk bytter det de får fra meg, om det ikke faller i smak. Jeg vil heller det, i stedet for at gaven blir stappet lengst inn i et skap, og aldri tatt frem igjen...

Men jeg vet også at mange reagerer veldig negativt om noen bytter ting de har gitt bort.

Eg er litt forundra over at så mange har motforestillingar ang. dette med bytting. Eg tenker at det nødvendigvis ligger mange gåver i skuffer og skap som ikkje kjem til sin rett. Feks. sengetøy med farge og mønster som ikkje er i din stil. Eller ein fleecegensar som føyer seg inn i rekka av fleecegensarar i same storleik, men som er av anna merke og anna farge. Eller den overdimensjonerte, dyre, men kule lua frå Kari Trå, som truleg aldri vil bli brukt pga. at den ser regelrett vittig ut på mitt vesle hovud. Er det virkelig ikkje betre å bytte dette enn at det blir liggande ubrukt?


Når dette er sagt, så har eg synda litt i år og gitt gåver utan byttelapp. Dette er ting som er for dyre til at eg ville kjøpt det i gåve til fullpris, men eg har likvel tatt sjansen på at det fell i smak hjå mottakar. Om det så ikkje gjer det, så blir eg definitivt ikkje fornærma om mottakar regiftar gåva. Så lenge det kjem til glede og nytte!

Jeg blir bare negativt innstilt når mottaker ber om at jeg bytter gaven for vedkommende (n=2). Da steiler jeg og blir veldig vanskelig.

Veronal skrev:

Jeg blir bare negativt innstilt når mottaker ber om at jeg bytter gaven for vedkommende (n=2). Da steiler jeg og blir veldig vanskelig.

Eh, altså at du som giver er nødt til å gå å finne noe annet?

Da hadde jeg også blitt litt vanskelig tror jeg. Får man en gave som på en eller annen måte ikke kan beholdes, så fikser man den saken selv. (med mindre det er geografiske årsaker til spørsmålet da)

Hvis noen bytter en gave de får av meg, så er det vel enten fordi jeg ikke traff helt med den gaven, eller fordi jeg traff godt nok til at de hadde den fra før. I det første tilfellet synes jeg kanskje det er litt synd at jeg bommet, men i det minste blir jeg glad for at de har vett til å bytte den i stedet for å sitte der med en ting de ikke vil ha - og i det andre tilfellet ville da bare en idiot bli skuffet.

Carrera skrev:

Eh, altså at du som giver er nødt til å gå å finne noe annet?

Ja, at jeg som giver fysisk må ta med presangen til butikken for å bytte den i noe annet som mottakeren kunne tenke seg. Ikke geografisk betinget. Individet det dreier seg om (n=2) bor faktisk nærmere butikken enn det vi gjorde på tidspunktet. Jeg lurer på om individet har forsvunnet ut fra gavelisten vår etter hvert også.

Det er helt greit om noen vil bytte en gave jeg har gitt, helt greit om de gir den videre også. Det er da en gave i seg selv at man har ordnet en gave for andre.

emm skrev:

Det er helt greit om noen vil bytte en gave jeg har gitt, helt greit om de gir den videre også. Det er da en gave i seg selv at man har ordnet en gave for andre.

Ah, så vakkert sagt! Slik tenker jeg også!

Jeg pleier atpåtil å presisere at gaven klart er byttbar om den ikke passer eller faller i smak. Så jeg hadde absolutt ikke blitt fornærmet.

Skilpadda skrev:

Hvis noen bytter en gave de får av meg, så er det vel enten fordi jeg ikke traff helt med den gaven, eller fordi jeg traff godt nok til at de hadde den fra før. I det første tilfellet synes jeg kanskje det er litt synd at jeg bommet, men i det minste blir jeg glad for at de har vett til å bytte den i stedet for å sitte der med en ting de ikke vil ha - og i det andre tilfellet ville da bare en idiot bli skuffet.

Jeg har faktisk opplevd det siste tilfellet, og det såret meg veldig, i mange år etter faktisk...

Barna her har et par oldeforeldre, og de har vært kjempeflinke til å kjøpe klær til ungene i gave. De første årene etter at ungene kom her, så var det en sann fornøyelse å motta gaver fra dem, for de kjøpte så mye pent.

Men så var det en jul hvor storesøster fikk en vinterjakke fra dem. Jakken var kjempefin, men problemet var at vi allerede hadde mer enn nok av jakker til henne for denne vinteren. jeg så rett og slett at denne ikke kom til å bli brukt.

Så derfor valgte jeg å bytte den i noe hun trengte, og dette sa jeg jo fra om til dem.

Det var dumt... Jeg så med en gang at det ikke falt i god jord, og jeg følte meg som den utakknemlige bitchen som ikke var glad for gaven vi fikk til jenta.

Og det som såret mest, var at de faktisk sluttet å kjøpe gaver til mine barn. Etter den hendelsen så har vi kun fått penger.

Pr i dag så får alle oldebarna penger, for helsa skranter og de makter ikke fly ut å handle. Og det er jo helt greit. men frem til de siste to årene, så handlet de kjempeflotte gaver til de andre oldebarna, mens jeg fikk penger lagt i fanget. Gå å kjøp noe du, siden du er så vrang liksom.

Det var jo leit, Carrera, men jeg tolker ikke dette som et eksempel på det Skilpadda mente - dere hadde jo ikke akkurat det samme plagget fra før..? Det er en liten forskjell, der, synes jeg - om man bytter fordi man hadde en maken jakke, og om man bytter fordi man allerede har to jakker som ikke nødvendigvis likner engang.

Nei, helt det samme er det ikke, men i samme gata vil jeg si. Jeg mener...selv om man kanskje ikke har nøyaktig samme plagg, så er det jo flere plagg, eller ting, man ikke har behov for så mange av, selv om utseende er forskjellig.

Jeg foretrekker at mottakeren bytter fremfor at det ikke blir brukt.
Jeg gjør det samme selv også. Har ikke frem ting jeg ikke synes er fine, bare fordi vi har fått det, da bytter jeg heller.

Carrera skrev:

Nei, helt det samme er det ikke, men i samme gata vil jeg si. Jeg mener...selv om man kanskje ikke har nøyaktig samme plagg, så er det jo flere plagg, eller ting, man ikke har behov for så mange av, selv om utseende er forskjellig.

Sant nok. Jeg tenkte nok ikke så veldig på klær, fordi jeg vel knapt noen gang har tenkt på å kjøpe klær i gave til folk. Men selv om "idiot" er litt vel sterkt, så synes jeg det er litt dumt å bli såret over at folk bytter en ting de får fordi de allerede har tre andre ting som fyller den samme funksjonen. (Og jeg mener jo da at det var barnets oldeforeldre som reagerte dumt, og ikke du.)

Jeg synes det er helt ok om folk bytter gaver de har fått fra oss, noe jeg tilkjennegir ved å legge ved byttelapp ved gaven, men jeg føler meg ikke forpliktet til å gi bort gaver som kan byttes. Jeg har ingen skrupler med å kjøpe gaver på salg, selv om det medfører at mottager er stuck med gaven (eller må re-gifte den 😉). (Jeg husker en eller annen tråd der noen uttrykte irritasjon over folk som kjøpte gaver på salg, siden de da var umulige å bytte.)

Elinblu skrev:

Det var jo leit, Carrera, men jeg tolker ikke dette som et eksempel på det Skilpadda mente - dere hadde jo ikke akkurat det samme plagget fra før..? Det er en liten forskjell, der, synes jeg - om man bytter fordi man hadde en maken jakke, og om man bytter fordi man allerede har to jakker som ikke nødvendigvis likner engang.

Jeg synes den forskjellen er på grensen til akademisk for en del typer klær, jeg for min del. En ting er at det stort sett alltid er plass til én genser eller bukse til i skuffen, men å skulle ha mer enn én penkåpe eller ett par med selskapssko i hver størrelse, ville vært totalt bortkastet her i huset. Det er bare så vidt det vi har rekker å bli brukt før det blir for lite. Å skulle ha mer enn en jakke til skolebruk og én til annet bruk, hadde også vært helt bortkastet. Hadde noen kommet med en kåpe nr. to eller støvlepar nr. tre, hadde det glatt blitt byttet, men hadde jeg visst at giver var hårsår, hadde jeg kanskje prøvd å bytte til noe i en størrelse større og hatt det på vent til neste sesong. Eller kanskje ikke. Det er grenser for hvor langt jeg strekker meg for folk som blir grunnløst fornærmet.

Hvis gaven er byttbar så har jeg ingen problemer med at folk bytter. Men jeg kjøper gaver hele året på salg, så det er ikke alt som kan byttes, og det synes jeg ikke er mitt problem.

Selv vurderer jeg å bytte et sengesett vi fikk av svigermor som ikke er helt meg. Tror jeg tar en hvit løgn om at vi trengte et sengeteppe og byttet det i det, men at vi hadde nok sengetøy.

Ikke noe problem om gaver fra oss byttes nei.

Carrera skrev:

Selv så håper jeg inderlig at folk bytter det de får fra meg, om det ikke faller i smak. Jeg vil heller det, i stedet for at gaven blir stappet lengst inn i et skap, og aldri tatt frem igjen...

Sånn tenker jeg og angående bytte av gaver.