Ruinert av begravelse?

Vi søkte ikke om gravferdstøtte da svigerfar døde i 2010. Begravelsesbyrået sa at avdøde måtte ha en veldig lav inntekt type minstepensjonist dersom det skulle ha noe for seg.

Skilpadda skrev:

Jeg oppfattet det du skrev om som transport av den avdøde fra der vedkommende døde til det stedet/den byen vedkommende skal begraves, og at det Hattifnatten skrev om var transporten fra f.eks. sykehus til kirke, og/eller fra kirke til kirkegård. Men det er mulig jeg feiltolket minst én av dere? 🙂

Det mamma fikk da pappa døde var hvertfall en sum penger som dekket transport av avdøde fra sykehuset og til kirken.

Divine skrev:

Men det går vel utelukkende på avdødes økonomi? Pappa hadde masse gjeld da han døde, så det var ingen penger å ta fra boet, så vi søkte om støtte. Men de baserte seg på avdødes formue per 1.1, og da hadde pappa hatt penger i banken. At det hadde endret seg drastisk til han døde i november, ble det ikke tatt hensyn til. Så jeg tror vi fikk minstesummen på 300 kroner eller noe. Alt det andre måtte vi dekke selv.

Jeg tror det går på avdødes økonomi i og med at det trekkes fra før boet lignes og fordeles.

Men jeg oppdaget nå at avdøde under 18 år får uavkortet sum. Ergo fikk vi støtte i 2001.

Divine skrev:

Men det går vel utelukkende på avdødes økonomi? Pappa hadde masse gjeld da han døde, så det var ingen penger å ta fra boet, så vi søkte om støtte. Men de baserte seg på avdødes formue per 1.1, og da hadde pappa hatt penger i banken. At det hadde endret seg drastisk til han døde i november, ble det ikke tatt hensyn til. Så jeg tror vi fikk minstesummen på 300 kroner eller noe. Alt det andre måtte vi dekke selv.

Det var der min familie fikk problemer. Uten å gå i detalj, så kan jeg si at mye kan skje i løpet av 10-11 måneder. Gravferdstøtten er meget streng, noen vil sikkert gi opp bare på grunn av at de ikke orker å klage pga følelsesmessig kaos.

Da vi mistet jentungen, valgte vi gravlegge henne på enklest mulig måte, vi hadde ingen seremoni, annet enn kistenedsettelse. Det eneste vi betalte for da, var frakt av kisten fra sykehus til kapellet, kisten, som var standard barnekiste, og gravsteinen. Vi fikk helt automatisk gravferdsstøtten på 18.000 kroner, og dette dekket alle utgiftene.

Jeg skal tilstå jeg ikke vet hvor mye gravferden til mor kom på, da det var far som tok seg av alle utgifter. Vi valgte å la byrået ta seg av alt praktisk ifht bisettelsen. Dette var en større seremoni, med solist i kapellet, og med en sammenkomst for rundt 70 personer i etterkant. Jeg tror vi valgte en helt enkel kiste, men gravsteinen er ganske stor, da den i sin tid og skal ha plass til far sitt navn.

De fleste kirkebegravelser jeg har vært i har vært i kapell, og der er det intet orgel eller organist. Ergo må man da betale en musiker hvis man vil ha litt musikk.

Hattifnatten skrev:

I noen bygder har det inntil nylig ikke vært byråer og folk har med gode rutiner i bygda klart å arrangere fine begravelser likevel.

I likhet med tante Veronica, så kommer jeg også fra ei bygd der man tradisjonelt har ordnet alt selv. Jeg har vært med og hjulpet til i begravelser fra jeg var barn, tror jeg. Besteforeldre, gamle naboer, andre slektninger. Bygdefolket fikset alt selv. Husker at mannfolkene måtte hjelpe å tine/grave på kirkegården, selv om det nok var en kommunal kirketjener så trengte han praktisk hjelp.

Men blomster - kjøper man virkelig blomster selv til en begravelse? Kirka flommer jo over av kranser og buketter fra slekt og venner, så det må da være en total unødvendig utgift.
Dele ut program - det har alltid noen unge i slekta gjort.
Folderen med salmer/sanger laget jeg selv til faren min sin begravelse.
Annonser er jo bare å bestille selv - men byråene har som regel rabattavtaler i avisene.
Vi har alltid bakt og laget maten selv, og hatt minnesamvær enten hjemme eller på bygdehuset eller i kapellet (har stått noen ganger på kjøkkenet i kapellet og kokt kakao, og så ordnet om kirkerommet med bord og stoler mens gravfølget var ute ved grava).

Jeg regner med at neste gang det skjer - bank i bordet - så ordner vi det meste selv da også. Det er faktisk greit å ha oppgaver å gjøre i en sørgetid.

Alle fagforeningene i LO-systemet (og sikkert andre også) har faktisk gravferdsstøtte til sine medlemmer. Det er ikke veldig mye penger, men det er en liten slump. Ikke er den vanskelig å få, men det er veldig få som søker om det fordi de ikke vet om at den eksisterer.

Mrs. S skrev:

Jeg kan såklart ta feil, jeg trodde å ha organist kostet en liten tusenlapp. 😮

Vi betalte for organisten i mamma sin begravelse, det vet jeg helt sikkert fordi jeg reagerte veldig på det i ettertid.

"Leie av organist" står det på fakturaspesifiseringen. Ingen annen musikk enn de pålagte salmene, og det var i den kirken hun tilhørte.

[quote=-ea-;3142029...]Men blomster - kjøper man virkelig blomster selv til en begravelse? Kirka flommer jo over av kranser og buketter fra slekt og venner, så det må da være en total unødvendig utgift...
[/quote]

Mange velger jo en bårebukett, eller å dekorere kistelokket. Vi hadde heldekkende dekorasjon til mine foreldres begravelse. Lit uvanlig i begge tilfeller.

Ellers har vi kjøpt en egen dekorasjon fra barnebarna. Men en båredekorasjon er rimelig påkrevd.

Joda, på båren skjønner jeg. Men ellers blir det jo blomster nok.

-ea- skrev:

I likhet med tante Veronica, så kommer jeg også fra ei bygd der man tradisjonelt har ordnet alt selv. Jeg har vært med og hjulpet til i begravelser fra jeg var barn, tror jeg. Besteforeldre, gamle naboer, andre slektninger. Bygdefolket fikset alt selv. Husker at mannfolkene måtte hjelpe å tine/grave på kirkegården, selv om det nok var en kommunal kirketjener så trengte han praktisk hjelp.

Men blomster - kjøper man virkelig blomster selv til en begravelse? Kirka flommer jo over av kranser og buketter fra slekt og venner, så det må da være en total unødvendig utgift.
Dele ut program - det har alltid noen unge i slekta gjort.
Folderen med salmer/sanger laget jeg selv til faren min sin begravelse.
Annonser er jo bare å bestille selv - men byråene har som regel rabattavtaler i avisene.
Vi har alltid bakt og laget maten selv, og hatt minnesamvær enten hjemme eller på bygdehuset

Dette er også jeg vant til.
Byrået ordner med at kisten komme til kirken, men bortsett fra det så ordner vi det meste selv.
(Har faktisk opplevd å få feil person i kista i en begravelse. Min lille gammeltante på knappe femti kilo var ekstrem tung på vei ned kirkegulvet. Jeg hadde ikke noe erfaring med bæring så jeg tenkte at det kista sikkert var så ufattelig tung i seg selv, men far skjønte med det samme at det var feil person oppi rett og slett. )

-ea- skrev:

Men blomster - kjøper man virkelig blomster selv til en begravelse? Kirka flommer jo over av kranser og buketter fra slekt og venner, så det må da være en total unødvendig utgift.
Dele ut program - det har alltid noen unge i slekta gjort.
Folderen med salmer/sanger laget jeg selv til faren min sin begravelse.
Annonser er jo bare å bestille selv - men byråene har som regel rabattavtaler i avisene.
Vi har alltid bakt og laget maten selv, og hatt minnesamvær enten hjemme eller på bygdehuset eller i kapellet (har stått noen ganger på kjøkkenet i kapellet og kokt kakao, og så ordnet om kirkerommet med bord og stoler mens gravfølget var ute ved grava).

Jeg regner med at neste gang det skjer - bank i bordet - så ordner vi det meste selv da også. Det er faktisk greit å ha oppgaver å gjøre i en sørgetid.

De fleste har nok en krans til kisten, min nevø og niese hadde egen krans til pappaen sin å så tror jeg søsteren min hadde en egen der.

Det er jo ikke alle som har har ork til å styre med så mye selv da,hverken til å lage maten selv eller lage egen folder.

-ea- skrev:

Jeg regner med at neste gang det skjer - bank i bordet - så ordner vi det meste selv da også. Det er faktisk greit å ha oppgaver å gjøre i en sørgetid.

Hvis man orker. Da pappa døde helt plutselig gikk jeg rundt i en slags tåke og var ikke meg selv, orket knapt å dusje eller noenting frem til begravelsen. Jeg var i sjokk. Kan tenke meg det hadde vært en halv milliard ganger verre om det var noen av barna mine som døde. Jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde reagert da, men sannsyligheten er jo stor for at jeg hadde meldt meg ut av "alt" en lang, lang stund.

Uff, jeg kjenner at jeg hadde klart meg med en hjemmesnekret kasse og markblomster om alt er så dyrt at de etterlatte sitter igjen med en kjemperegning.

Ru skrev:

Alle fagforeningene i LO-systemet (og sikkert andre også) har faktisk gravferdsstøtte til sine medlemmer. Det er ikke veldig mye penger, men det er en liten slump. Ikke er den vanskelig å få, men det er veldig få som søker om det fordi de ikke vet om at den eksisterer.

Da pappa døde i høst tok vi kontakt med NTL med spørsmål om dette og fikk til svar at ordningen var avsluttet. Stemmer ikke det?

Da mannen til mamma døde i 2008 kostet begravelsen, med minnesamvær , 60.000,-
Husker at vi barna reagerte veldig på kransene kostet 😮 og da sa mannen fra begravelsesbyrået at det ble en helt annen pris om vi valgte rimeligere roser på kransene. Vi synes det var litt smålig men han sa at det var helt normalt så vi valgte den rimeligere utgaven.
Kransene var vakre og flotte og det var ingenting å utsette på det.

Da pappa døde i 2003 fikk vi 15.000,- dekket, pluss alt av reisekostnader.
Vi trakk det fra i oppsettet på arveoppgjøret og alt ble godkjent. Vi kjente han ikke, hadde ikke sett han på 20 år så jeg følte at det var greit.

Mulig man ikke får dekket en sum til begravelsen lengre?

Det er jo greit at det blir satt litt fokus på dette synes jeg.
Sånn ellers er jeg ganske til hele greia.

GinaK skrev:

Da mannen til mamma døde i 2008 kostet begravelsen, med minnesamvær , 60.000,-
Husker at vi barna reagerte veldig på kransene kostet 😮 og da sa mannen fra begravelsesbyrået at det ble en helt annen pris om vi valgte rimeligere roser på kransene. Vi synes det var litt smålig men han sa at det var helt normalt så vi valgte den rimeligere utgaven.
Kransene var vakre og flotte og det var ingenting å utsette på det.

Da pappa døde i 2003 fikk vi 15.000,- dekket, pluss alt av reisekostnader.
Vi trakk det fra i oppsettet på arveoppgjøret og alt ble godkjent. Vi kjente han ikke, hadde ikke sett han på 20 år så jeg følte at det var greit.

Mulig man ikke får dekket en sum til begravelsen lengre?

Når eg ser det reknestykket i Dagbladet, tenker eg at det kanskje er litt redd for å verke småleg som har vore med på at det blir så dyrt. For det skal ikkje vere nødvendig å komme opp i desse summane. Og det er jo viktig at begravelsesbyrået lar pårørande kjenne at det er greit å velje rimelege løysingar- det betyr ikkje at ein er mindre glad i avdøde. Men viss ein har den haldninga at bare det beste er godt nok for den avdøde (som kanskje mange vil ha i ein slik situasjon), vil det jo også bli mykje dyrare.

Eg hadde sommarjobb i eit gravkapell to somre, eg gjorde reint og var "kyrkjetenar", altså hadde ansvar for å låse opp og vere til stade og hjelpe pårørande. Og det er enorme forskjeller på kor påkosta ei gravferd er. Men for meg var det ein del av jobben å låse opp i god tid på førehånd, dersom pårørande ønska å pynte kapellet sjølv. I reportasjen ser vi jo at den posten som inkluderer at begravelsesbyrået pynter kyrkja er svært høg. Dette er det - utifrå mi magre erfaring - veldig vanleg at pårørande gjer sjølv. Det same gjeld minnesamvær. Ein kan betale 18000 og få alt fiksa, men det vanlege er å ordne dette sjølv. Eg har sjølv servert og kokt kaffi i minnesamvær til besteforeldra til vennene mine, då eg var yngre og har inntrykk av at dette er ein vanleg ting å be om hjelp til. Skal ein ha begravelsesbyrået til å koke kaffi og servere, vil det jo koste langt meir enn om ein får hjelp av venner med fleksibel arbeidstid.