Farlig, farlig - og helt trygt? Om sprøyting av mat

Øko-redaktør på sprøytekurs

Farlig, farlig – og helt trygt. Dette er budskapet norske bønder lærer på sprøytekurs. Og et sprøytemiddel som har blitt forbudt, er lov å bruke på matvekster over to år seinere.


Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Ren Mat ønsker å belyse norske bønders holdninger til og kunnskaper om giftige sprøytemidler. Derfor meldte redaktøren seg på sprøytekurs. Uten sprøytekurs og bestått eksamen får ikke bønder kjøpe ”plantevernmidler til profesjonell bruk”.


I tre dager observerte jeg hvordan kurset svinger fram og tilbake. Deltakerne på kurset ble innprentet at sprøyting kan være farlig. Bruk hansker og maske! Hvis du får søl på henda må du vaske deg med en gang! Husk sikkerhetssoner mot vassdrag – mange sprøytemidler er farlige for fisk.

Samtidig var kursleder og bøndene enige om at sprøyting er en helt nødvendig, vanlig og ufarlig arbeidsoppgave. - Hvis det ikke hadde vært greit hadde det ikke vært lov, forklarte kursleder Jan Karstein Henriksen.

Forbudt og forbudt, fru Blom
Det å forby et sprøytemiddel er tydeligvis ikke så enkelt. - La oss si at et middel mister godkjenninga si i oktober i år. Det viste seg kanskje å være skadeligere enn vi trodde. Da er det fortsatt lov å importere middelet ut kalenderåret. Så er det lov å selge middelet ut 2007, og lov å bruke middelet ut 2008. Litt hensyn må man jo ta til folk som driver næring, mener kursleder Henriksen.

Sjef for Mattilsynets seksjon for plantevernmidler Heidi Morka kommenterer til Dagsavisen at alvorlige funn av sprøytemidler vil føre til at de trekkes fra markedet med umiddelbar virkning. – Men det har aldri hendt i løpet av mine 13 år i yrket, sier Morka til Dagsavisen.

Hele artikkelen i Ren Mat kan du lese her. (stor fil, vær tålmodig!)

Dagsavisens artikkel om sprøytekurset kan du lese her:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2377270.ece

Illustrasjonsbildene er tatt av fotograf Daniel Paida Larsen. Du kan se flere av bildene til saken her:
http://www.paida.no/images/Renmat/sproyte/index.htm

Om redaktørens "walraffing" i Dagsavisen:

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe ga seg nylig ut for å være jordbærbonde på et tredagerskurs for bruk av plantevernmidler. Det er fortsatt for tidlig å slå fast fullt ut hvilke konsekvenser hennes innblikk i bøndenes sprøytekultur får.
Usikre virkninger

4 prosent av bøndene i Norge driver økologisk landbruk. Alle de andre sprøyter maten vår med sterke giftstoffer som dreper ugress og dyr. Fordi det er usikkert hvordan denne giften virker på oss som spiser maten, så Ulltveit-Moe seg nødt til å gå til det uvanlige skritt å operere med falsk identitet. I siste nummer av magasinet «Ren mat» gir den skrivende redaktøren en personlig og inngående skildring av sin vei mot et autorisasjonsbevis for bruk og salg av plantevernmidler.

– Det er ikke noe kjekt å lure folk. Men hvis de andre på kurset hadde visst at jeg er journalist, ville det vært stor fare for at kurslederen og deltakerne hadde oppført seg annerledes og lagt urealistisk mye vekt på økologiske metoder, sier Ulltveit-Moe.

Hun mener wallraffing rettferdiggjøres fordi sprøytekurset er av stor samfunnsmessig betydning: Alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i Norge må ta kurset. 37.000 nordmenn har i dag gyldig autorisasjonsbevis.
Ny informasjon

Ulltveit-Moe hadde stort utbytte av to dager med teoretisk undervisning og en praksisdag. Selv om hun i en årrekke har vært engasjert i matproduksjonens virkning på miljøet, og blant annet er medlem i Bioteknologinemnda, fikk hun informasjon som både overrasket og sjokkerte:
– Selv om et sprøytemiddel blir forbudt fordi forskere har kommet fram til at det er farligere enn man tidligere har trodd, så kan bøndene fortsette å bruke middelet i to år. På kurset ble det opplyst at dette var av hensyn til dem som driver næring, sier Ulltveit-Moe.

– Vi liker jo å tro at norsk landbruk drives på en ren og forsvarlig måte, men Danmark har en mye mer offensiv linje når det gjelder økologisk landbruk, sier hun.

Hun ble bekymret da det på praksisdagen viste seg at ingen av de tre åkersprøytene ved jordbruksskolen, var i godkjent stand. Ryggsprøyten som ble brukt i demonstrasjonen var dessuten lekk.

– Hvis dette er representativt for jordbruksskolene der man skal lære forsvarlig sprøyting, så kan man jo bare lure på hvordan det står til på gårdsbrukene rundt omkring, sier Ulltveit-Moe.


Marte Rostvåg Ulltveit-Moe besto eksamen, men har foreløpig ikke kunnet dokumentere at hun har et yrkesmessig behov for sprøytesertifikat. Hun har her kledd seg opp til en serie illustrasjonsbilder som ble tatt til den avslørende artikkelen.