Om du skulle velge giftering nå

Jeg hadde nok kanskje valgt en ring som ikke består av 3 ringer, for å slippe å bygge den sammen når den har vært av og skal ta den på.

Jeg hadde valgt den samme


Da vi forlovet oss for 10 år siden var det med helt glatte gullringer (visste ikke at det var vanlig å bruke de samme til gifteringer) så da vi giftet oss kjøpte vi nye som vi likte bedre. Min er uten diamant da, og det hadde jeg valgt igjen (har to andre ringer med steiner i og de snurrer sånn at jeg ikke orket å ha det samme på gifteringen). Ringen er ganske tykk, 5 mm, men jeg har tykke fingre/knoker så den passer godt til hånden min.

Ville hatt helt lik. Er særdeles nøgd med ringen og skrifttypen inni.
Ringen min var jo borte i nesten tre år, og jeg ble SÅ glad da jeg fant den igjen i høst.

Ville hatt helt lik, har faktisk akkurat hentet den igjen etter en reparasjon hvor den kom tilbake og ikke var lik den som ble levert inn. Hvitt gull med markerte kanter, litt firkantet men ikke helt.

Jeg tror jeg ville valgt en litt tykkere ring, og enten matt gull eller hvitt gull, framfor den jeg har nå.

Storm skrev:

Er ikke gult gull et sterkere, internasjonalt "jeg er gift"-symbol? Ikke at det nødvendigvis er viktig, men. Jeg/vi hadde enkle gullringer da vi giftet oss for 11 år siden. Om jeg gifter meg igjen en gang, vil jeg kanskje ønske å ha en diamant et sted?

Jeg har da ikke ring for å fortelle omverden at jeg er gift. Hva har omverden med det, liksom

For øvrig tror jeg ikke den glatte gullringen er internasjonal standard for gifteringer. Det er da nok av land der det vanlige er ring med stein, er det ikke? (Og for noen land: jo større stein, jo bedre.) (På kvinner, så klart.)

Teofelia skrev:

Jeg har da ikke ring for å fortelle omverden at jeg er gift. Hva har omverden med det, liksom

Enig, har heller aldri opplevd det som noe poeng.:)

Jeg er veldig fornøyd med de vi har. Men de er hakket for tykke (ikke brede) sånn at f.eks det å håndhilse var vondt den første tida jeg brukte den. Nå har jo fingeren blitt forma av ringen og vant til det.



At ringen snurrer gjør meg ingenting.

I ringen min står bare forlovelsesdato og navnet på mannen. Mannen mista sin og fikk den erstatta og mangler derfor inngravering. Så nå har vi snakket om å levere de til pussing og ny/mer inngravering. Koselig å ha bryllupsdatoen i og.

Jeg har ikke giftering. Den forsvant en novemberdag i 2005 på skifterommet til operasjonsstua. Siden har jeg ikke hatt noen ring på. Mannen har sin fortsatt. Det er gullringer, 3mm med noe stripemønster. Idag hadde jeg valgt en enkel ring med en diamant i. Jeg lurer litt på om man egentlig kjøper ny ring hvis den gamle blir borte. Og om man da i såfall kjøper til begge så de blir like? Å kjøpe lik til meg som jeg hadde tror jeg ikke går an, og det ville uansett vært uaktuelt, for nå synes jeg den er stygg.

Forlovelsesringene våre var matt hvitt gull med skråsnitt i gult gull på, veldig lekre. Men vi jobbet begge som kokker, og mannen en god stund lengre enn meg, og innen to år var hans ikke hvit og matt lengre, den var stripete og gul.
Så da vi giftet oss kjøpte vi nye ringer, litt brede og med enkelt mønster i kantene, tror jeg hadde valgt veldig lik i dag, evt uten den kanten.
De er 4mm brede tror jeg, og min er alt for stor så jeg bruker den på venstre hånds langfinger, men det trives jeg godt med så jeg har ikke noe ønske om å skaffe ny.

Jeg har den samme som Elise. Fornøyd med den
Hvitt gull blir så fort stygt, og må shines hos gullsmed veldig ofte, så det ville jeg ikke hatt. Hadde det i forlovelsesringen, men ble lei av at den alltid så ut som en sliten sølvring.

Har ganske enkle ringer i gult gull. Bitte litt avrundet. Hadde blitt noe lignende, men tyngre/dyrere tror jeg. Har en 'budsjett-ring' egentlig. 😉 Ikke at jeg bryr meg sååå mye da. Men alt kunne vel i teorien vært annerledes.

Jeg har også lignende ring so. Elise. En uten diamant og en med.

Jeg har en annen ring i hvitt gull som aldri har blitt stygg. Kan deg ha noe med blandingen å gjøre?

Vi var 20 og ganske (eller veldig) blakk da vi giftet oss og hadde ringer tegnet av mannens forlover, som var gullsmed. De var fine, men mannen sin ble veldig slitt. Vi smeltet de derfor om da vi hadde 15 års bryllupsdag, vi har 4,5 mm brede gullringer og på min er det hjerter utenpå i hvitt gull. Vi har navn gravert på utsiden og spesiell tekst inni.
Jeg er veldig glad i ringen min, de er veldig oss.

Jeg hadde valgt den samme som vi valgte da, for 15 år siden. 4 mm brede ringer i hvitt gull. På samme finger har jeg en noe smalere alliansering med en diamant. Disse to sammen er veldig meg, og det er skjelden jeg har andre smykker på meg. Gult gull har jeg arvet mye av, men det bruker jeg aldri og har heller aldri brukt. Det var derfor vi valgte hvitt gull til gifteringene også, gult gull ville jeg ikke ha.

Jeg har rhodinert mine ringer en gang siden jeg fikk dem, de ser virkelig ikke ut som slitne sølvringer altså. Og jeg bruker de hele tiden.

Mulig jeg hadde valgt andre hadde jeg skulle gifte meg nå, men jeg er veldig glad i de vi har.

De er ikke så brede, med en tynn kant på hver side og i gult gull . I tillegg har vi tynne gullringer i gult gull (forlovelsesringer) som vi har på samme finger som gifteringen, så de passer sammen og danner en helhet vi liker godt.

Elise skrev:

Jeg er veldig fornøyd med de vi har. Men de er hakket for tykke (ikke brede) sånn at f.eks det å håndhilse var vondt den første tida jeg brukte den. Nå har jo fingeren blitt forma av ringen og vant til det.



At ringen snurrer gjør meg ingenting.

I ringen min står bare forlovelsesdato og navnet på mannen. Mannen mista sin og fikk den erstatta og mangler derfor inngravering. Så nå har vi snakket om å levere de til pussing og ny/mer inngravering. Koselig å ha bryllupsdatoen i og.

Min ligner veldig på denne, men i hvitt gull. Fin! Mannen sin har gult gull. Vi er sjelden enige om noe som helst, så vi syns det passet bra.

Teofelia skrev:

Jeg har da ikke ring for å fortelle omverden at jeg er gift. Hva har omverden med det, liksom

For øvrig tror jeg ikke den glatte gullringen er internasjonal standard for gifteringer. Det er da nok av land der det vanlige er ring med stein, er det ikke? (Og for noen land: jo større stein, jo bedre.) (På kvinner, så klart.)

Det er vel forlovelsesringer som skal være med (stor) diamant, er det ikke? Jeg tror glatte gifteringer er ganske gjengs for å vise at man er gift, i mye av Vesten.

Og jeg syns nå det er praktisk dann og vann, at "verden" vet at jeg er gift.

Jeg har en enkel alliansering i gult gull med en bitteliten diamant i. Vi hadde veldig lite penger, denne ringen var egentlig for dyr for oss den gangen. Søt ring, men skulle jeg valgt i dag ville jeg helt klart hatt litt bredere ring med en mye større diamant.

Frøydis skrev:

Jeg ville valgt disse:

De var fine, hvor kommer de fra?