Haster: hvor er den "døds- og ulykkesraten" som svar på ...

Sterk reduksjon i dødsulykker blant barn
I løpet av de siste 30 årene fram til 1990-tallet har dødeligheten av ulykker blant barn under 15 år blitt mer enn halvert. Hvis trygghet betyr å være mindre utsatt for å dø av ulykker, så har aldri barn hatt det så trygt som nå. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Vi kan altså si at rundt seks ganger så mange barn ble drept i ulykker for 40-45 år siden i forhold til det vi opplever i dag.

Mulige forklaringer på denne positive utviklingen kan være endringer i barns lekevaner, at barn oppholder seg på steder med mindre ulykkes- og skaderisiko, at helsevesenet har blitt bedre til å redde liv, og at ulykkesforebyggende tiltak har ført til atferdsendring hos både foreldre og barn (Gjertsen 1992).

På slutten av 1950-tallet var det drukning som var den vanligste årsaken når barn under 10 år døde av ulykker. Drukningsulykkene er de som er blitt kraftigst redusert i tiårene fram til i dag. På slutten av 1960-tallet overtok trafikkulykkene som den hyppigste dødsårsaken for barn. Helt fram til i dag er det trafikkulykkene som har krevd og krever fleste barneliv, men antallet barn som dør i trafikken har sunket markert. Reduksjonen blir enda mer markert når vi tenker på den økningen som har skjedd i trafikkmengden.

Men ulykker fører også til skader
Ulykker som medfører død utgjør bare en liten del av alle ulykkestilfeller. Hjemmeulykker er den største ulykkestypen som ikke medfører død blant barn under 15 år, etterfulgt av ulykkesskader i idrettsområder og skader som skjer i skoletiden. Sikkerhetsutstyr i hjem, samt sikring av utemiljøer, kan bidra til at barn gis større frihet til lek samtidig som faren for alvorlige ulykker reduseres. Lek er en viktig prosess som lærer barn å meste ulike situasjoner som medfører risiko. I sammenhenger hvor vi aksepterer at barn utsettes for en viss risiko, kan en del av de mindre alvorlige uhellene og skadene betraktes som naturlige hendelser i barns utvikling og læring (Gjertsen 1992).

Flere undersøkelser viser at bruk av sikkerhetsutstyr har en klart skadereduserende effekt: Hos barn under 15 år har bruk av bilbelte gitt redusert skadefrekvens på nærmere 40 prosent i forsetet og 30 prosent i baksetet, mens fotgjengere i alle aldre som ikke bruker refleks ser ut til å være omtrent 9 ganger mer utsatt for å bli skadet eller drept i trafikken enn refleksbrukere (Gjertsen 1992). I 1996 kom Barne- og familiedepartementets "Forskrifter om sikkerhet ved lekeplassutstyr". Skadetallene fra landets lekeplasser skulle ned. Mange mente disse forskriftene gikk for langt, og en mengde lekeplasser måtte rives fordi de ikke holdt mål i følge de nye forskriftene (Dagbladet, 2. juli 2001).

"Trygghetssamfunnet" kaller professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole dagens oppvekstvilkår for barn i Norge. Breivik er sterkt kritisk til den rådende etterkrigsideologien som handler om å gjøre alt så trygt og sikkert. I dag satses det på teknologi, altså sikkerhetssystemer av ulike arter. Breivik savner satsing på mestring. Undersøkelser fra Oslo-skolene viser at 25 prosent av førsteklassingene ligger etter den forventede motoriske utviklingen. Han mener man trenger en kritisk gjennomgang av regelverket, og et program fra det offentlige som fokuserer på aktivitet, trening, utvikling og mestring, ikke ensidig fokus på sikkerhet (Dagbladet, 2. juli 2001).

Dette viser at det er en vanskelig balansegang mellom å beskytte og overbeskytte barn. Man kan også gå for langt i å trygge barns oppvekstvilkår.

Retz skrev:

Det forundrer meg ikke at drukning sto for en stor del av dødsulykkene på 50- og 60-tallet. Jeg er 53-modell og vi dro på stranda uten voksenfølge før vi lærte å svømme, dvs. under 7 år. Med foreldrenes velsignelse.

Stompa skrev:

Da kjørte vi altså om natta, og hele baksetet var gjort om til seng vha. kofferter på gulvet og madrass over kofferter og sete. Baki der kravlet broren min og jeg rundt helt fritt. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på.

Elisabet skrev:

Men det er helt utrolig at det gikk bra. Mannen hadde ei kusine som døde 4 år gammel når de var på vei til bursdagsbesøk til dem. Bilen kjørte ut av veien og hun døde, mens ingen av de andre i bilen hadde en skramme. Det var både lav fart og de traff ikke noen andre.

Teofelia skrev:

Grunnen til at det gikk bra med søsteren min og meg er jo veldig enkel: vi var aldri med i en bilulykke. Venninnen min var ikke så heldig: hun ble kastet ut av vinduet av deres bil og inn gjennom vinduet på bilen de frontkolliderte med da hun var seks år gammel. Jeg pleier å tale hennes sak når folk sier at "det gikk da bra med oss".

allium skrev:

Vi kan jo si at det gikk bra med oss nettopp fordi vi var av de heldige. Selv kan jeg konstatere at hvert øre jeg har brukt på bilsikring over snart nitten år hittil har vært bortkastet, vi har aldri kollidert. Barna mine kunne godt ligget og sovet i baksetet slik det beskrives her, de ville vært like hele. Ikke har jeg hatt behov for så mye av de forsikringene jeg har betalt for i dyre dommer heller.

Men jeg har også en venninne. Hun mistet sin datter for noen år siden. Bilulykke. Barnet var den eneste som var usikret. De andre i bilen kom fra det uskadd. (Og for ordens skyld: Det var ikke min venninnes bil, og hun var ikke med i bilen heller.)