Og så er det snart jul igjen

Men jeg feirer ikke jul, jeg! Nei, det er heeeelt sant. Og nei, jeg kommer heller ikke til å la barna mine leve i den tro at dette er den eneste siviliserte måten å tilbringe desember på.

Ikke savnet jeg å feire jul da jeg var liten heller. Tro det den som vil, men det er helt sant.

Mannen min derimot, feirer jul. Jepp. Han liker det også, og vil gjerne ha med barna på det. Selvfølgelig skal han få gjøre det.

Dette er faktisk ikke problematisk for oss. Ikke veldig, i hvertfall. Merkelig nok virker det som om det er VELDIG problematisk for andre bekjente og venner.

Så? Virker det problematisk for dere?

Jeg lurer mest på hvorfor du ikke feirer jul.

Så lenge dere er enige dere imellom, så er det jo helt greit.
Jeg mener at julen er til for barna, de skal ha det koselig.
Vi voksne stresser vettet av oss, og prøver å innfri alle slags forventninger. Så jeg gruer meg litt hvert år. Men det er jo koselig når tiden er det, hvis man er oppegående enda.

Berglijot skrev:

Jeg lurer mest på hvorfor du ikke feirer jul.

Herlighet, DET glemte jeg jo å skrive. *ammetåke*

Jeg har vokst opp innenfor en trosretning som ikke feirer jul. Selv om jeg ikke er medlem der lenger, blir det ikke riktig for meg å plutselig late som om Jesus ble født 24. desember. Ikke har jeg alle familietradisjonene heller.

Nå ble jo jeg veldig nysgjerrig på hvordan dette gir seg praktisk utslag i forhold til barna deres?

Får de kun gave av pappa og alle andre, men ikke mamma? Er du ikke med på pakkeåpningen? Blir du ikke med på middagen, eller spiser du noe annet enn de andre? Nekter du å se på all juleunderholdning? Osv.

Jeg lurer jo på hvordan det er, sånn rent praktisk da, hos dere i slutten av desember. Men så lenge det ikke er problematisk for dere, så er det helt klart ikke problematisk for meg...

Jeg er ikke medlem av kirken, men jeg feirer jul. (Må legge til at jeg har vært medlem da). For meg personlig har ikke jul noe med kristendom å gjøre, men en tid der man er sammen med familien. Og gir hverandre gaver da. Gleder meg til jul i år, for nå skjønner jo lillegutt litt mer av det enn i fjord.

Desembermamma skrev:

Nå ble jo jeg veldig nysgjerrig på hvordan dette gir seg praktisk utslag i forhold til barna deres?

Får de kun gave av pappa og alle andre, men ikke mamma? Er du ikke med på pakkeåpningen? Blir du ikke med på middagen, eller spiser du noe annet enn de andre? Nekter du å se på all juleunderholdning? Osv.

Nå er barna våre små, ( tre år og ni måneder ), så de store praktiske problemene har vi ikke møtt på enda. Min mann drar hjem til sin familie på julaften, og har hatt med vår eldste annethvert år.

Jeg er ingen fanatisk antijulfigur, og ser gjerne på både Askepott og juledisney, men det skal nok litt til før jeg går rundt et juletre. Min familie feirer ikke jul, så fra den siden kommer det ingen pakker. Fra min manns side kommer det derimot dynger med pakker.

Planen er at vi etterhvert skal bruke juletiden på å reise bort, bare kjernefamilien, men enn så lenge har vi gjort det på denne måten. Det blir nok bruk for mer diplomati og fintfølelse etterhvert, men det skal nok ordne seg.

For meg høres det stusselig ut å sitte på hver sin plass. Om det var meg hadde jeg nok heller satset på å lage en slags markering som begge kunne leve med i heimen som en familie.

kisha: Hvem sine forventninger er du stresser med å innfri?

alfaCharlie skrev:

Så? Virker det problematisk for dere?

For meg er det helt uproblematisk at andre velger å ikke feire jul eller feirer på en annen måte enn oss. Men jeg synes det er trist om ungene skal lide pga. av foreldrenes valg om ikke å feire julen. I min ungdom jobbet jeg en kort periode som lærervikar, og før jul var jeg vitne til at barna tilhørende Jehovas Vitner ble hentet gråtende på skolen av foreldrene når vi hadde s.k. Juleverksted, fordi de ikke skulle være med på noe som hadde med jul å gjøre.
De var så lei seg, og jeg husker en jente sa at hun også hadde lyst til å lage julepynt og bake pepperkaker mens hun snufset og gråt.... og jeg hadde vondt langt inn i sjelen i dagesvis etter dette.

Jeg er stor jul-tilhenger, og at jeg er helt avhengig av det jeg vil kalle norsk jul, merket jeg etter min første jul i Nederland da vi bodde der. Det var triste saker altså... De feirer ikke den 24. men den 5. desember og den 25. desember. De pynter ikke i den grad vi gjør i Norge, og de har heller ingen mattradisjoner som hører julen til. Det var så utrolig stusselig synes jeg... Og samboer som bare var vant til nederlandsk jul, trodde han var kommet til himmelriket da han feiret norsk jul første gang. Han begynner nå å mase om julen allerede i oktober, og gleder seg til snø, ribbe og julekaker.

Kjenner jeg blir helt i julestemning her jeg nå (med 32 grader og sol ute...) og forhåpentligvis blir det norsk jul på oss i år også, for jeg får dårlig smak i munnen når våre venner og kolleger her borte snakker om hvor deilig jul de hadde i fjor på stranden med BBQ og strandvolleyball...:( Nei, takke meg til snø, juletre og ribbe!!

Alle jeg kjenner. Huset skal være rent og pyntet, masse gaver, lage middag. Er ikke det vanlig hos alle.
Nå sliter jeg med dårlig rygg og nakkeskade, så kanskje det er derfor jeg stresser.

kisha skrev:

Alle jeg kjenner. Huset skal være rent og pyntet, masse gaver, lage middag. Er ikke det vanlig hos alle.
Nå sliter jeg med dårlig rygg og nakkeskade, så kanskje det er derfor jeg stresser.

Det er mange år siden vi sluttet å oppfylle andres forventninger enn våre egne. I tillegg har vi justert ungenes forventninger etter hvordan det er hjemme hos os. Så nå har vi en vaskedag for hele familien i løpet av romjula ( noen timer der alle deltar i felleskap). Bittelillejulaften er det vanlig helgerengjøring. Vi har juleverksted, lager gode kveldser og leser julebøker. Gavene handles gjennom hele året slik at vi slipper stress og jag. Pyntinga er minimal, og vi satser på blomster, levende lys og juletre.

Jeg nekter å hive meg på stressebølgen og innfri andres forventninger. Da bruker jeg heller tida på å dekke et hyggelig bord og nyte fridagene. *sær*

Berglijot skrev:

For meg høres det stusselig ut å sitte på hver sin plass. Om det var meg hadde jeg nok heller satset på å lage en slags markering som begge kunne leve med i heimen som en familie.

Jo, det er jo planen etterhvert.
Allikevel er det ikke spesielt stusslig for meg å sitte hjemme hos familien min en dag, siden det jo tross alt ikke er noe spesielt forbundet med den dagen for meg. Og min mann visste lenge før vi giftet oss at jeg ikke feirer jul, så han klarer fint å komme seg gjennom de timene uten meg han også. Selv om det selvfølgelig er VELDIG vanskelig for han.

Selvfølgelig føles det for meg litt pussig å la barna "feire jul", siden det for meg er en pussig tradisjon. Men det er jo grenser for hvor mange sorger jeg skal påføre min svigerfamilie også!

alfaCharlie skrev:

Jo, det er jo planen etterhvert.
Allikevel er det ikke spesielt stusslig for meg å sitte hjemme hos familien min en dag, siden det jo tross alt ikke er noe spesielt forbundet med den dagen for meg. Og min mann visste lenge før vi giftet oss at jeg ikke feirer jul, så han klarer fint å komme seg gjennom de timene uten meg han også. Selv om det selvfølgelig er VELDIG vanskelig for han.

Selvfølgelig føles det for meg litt pussig å la barna "feire jul", siden det for meg er en pussig tradisjon. Men det er jo grenser for hvor mange sorger jeg skal påføre min svigerfamilie også!

Jeg tenkte mest på hva ungene ville synes er stusselig med tiden. Det er jo alltid hyggelig å ha begge foreldrene med når det er spesielle anledninger.

Jeg synes selvsagt ikke det er problematisk at noen andre ikke feirer jul. 🙂 Det høres upraktisk ut for meg å "dele" dere i julen, men som du sier, så har dere tenkt å begynne å reise bort sammen i julen senere. Det er jo en måte å tilbringe julen på der man kan få til en slags kompromissfeiring, går jeg ut fra.

Jeg kan forstå at noen familier ikke ønsker å markere jul fordi de ikke føler at det er naturlig, eller forenlig med deres religion/kultur. Men jeg synes det høres vanskelig ut dersom mannen og ungene skal feire jul, mens du ikke skal. Å "feire jul" betyr egentlig for meg bare å være sammen, til stede, spise den samme gode maten, ta på seg litt pene klær og kose seg sammen. Og jeg regner med at du ikke har tenkt å nekte å spise det samme som de andre, eller demonstrativt ha på deg stygge klær, eller noe slikt? 😉 Hver familie finner sin måte å ha jul på. De fleste jeg kjenner, er lite eller ikke religiøse, og jeg opplever ikke den julefeiringen jeg er vant til som religiøs, derfor forstår jeg heller ikke hvorfor noen skulle ha behov for å "aktivt ikke være med på den", hvis du forstår. I alle fall ikke dersom man deler hus og hjem med noen som er med på den.

Men så lenge dere finner en ordning dere kan trives med, så er det jo fint. 🙂

Berglijot skrev:

Jeg nekter å hive meg på stressebølgen og innfri andres forventninger. Da bruker jeg heller tida på å dekke et hyggelig bord og nyte fridagene. *sær*

Ja, hold fast på det. 🙂

Elin skrev:

For meg er det helt uproblematisk at andre velger å ikke feire jul eller feirer på en annen måte enn oss. Men jeg synes det er trist om ungene skal lide pga. av foreldrenes valg om ikke å feire julen. I min ungdom jobbet jeg en kort periode som lærervikar, og før jul var jeg vitne til at barna tilhørende Jehovas Vitner ble hentet gråtende på skolen av foreldrene når vi hadde s.k. Juleverksted, fordi de ikke skulle være med på noe som hadde med jul å gjøre.
De var så lei seg, og jeg husker en jente sa at hun også hadde lyst til å lage julepynt og bake pepperkaker mens hun snufset og gråt.... og jeg hadde vondt langt inn i sjelen i dagesvis etter dette.

Jeg har selv vokst opp innen Jehovas Vitner. For meg var det aldri noe problem, for de jevnaldrende innenfor menighetene jeg kjente var det heller aldri noe problem.

Selvfølgelig er det noen det er verre for, men jeg nekter å gå med på at barna lider fordi foreldrene velger å ikke feire jul.

Prosentvis er det flere som IKKE feirer jul enn som feirer jul her i verden, og for meg blir det hyklersk og ikke så rent lite patetisk at det blir lagt frem som fakta på skoler at dette er en kristen høytid, og at Jesus ble født 24. desember. Mine barn skal få de REELLE faktaopplysningene, så får de heller velge selv hvordan de vil forholde seg til de.

Jeg feirer nå absolutt ikke jul for å feire Jesu fødselsdag.

alfaCharlie skrev:

Selvfølgelig føles det for meg litt pussig å la barna "feire jul", siden det for meg er en pussig tradisjon. Men det er jo grenser for hvor mange sorger jeg skal påføre min svigerfamilie også!

Jeg synes det er flott at dere kommer frem til et kompromiss.

Jeg ville nok valgt å feire vanlig jul et år for deretter å ikke ferie jul året etter. Og på den måten vært sammen hele familien.
For da trenger man ikke å dele seg.
For å feire jul består også i å samle familien og kan forstå at det ikke er like kult for manne din å ikke få feire det sammen med deg og kun ha med seg barna hvert 2. år.
Men problematisk er det ikke for min del, for det er ikke meg det gjelder.

For meg blir det jo pussig å feire jul bare fordi "alle andre gjør det".

Å gå i mot mine prinsipper så ikke mine barn skal skille seg ut, blir helt feil for meg. Selvfølgelig vil jeg det beste for mine barn, men hvordan skal jeg kunne forsvare å ha gått på akkord med mine meninger om de egentlige bakgrunnene for julefeiring, når jeg senere i livet ber dem om å stå opp for det de er overbevist om?

Hadde man bare kalt det vintersolverv, hadde det vært noe helt annet. Eller romersk lysfest. Men det er bare ideen om å kamuflere det i kristentro og kirke som for meg er usmakelig!