Burde vi snakke om endringene i barselpermisjonen?

Sverige: Föräldrapenning betalas ut i 480 dagar för ett barn. I 390 dagar baseras ersättningen på den inkomst du har (dagar på sjukpenningnivå). De övriga 90 dagarna är ersättningen 180 kronor per dag (dagar på lägstanivå)

De första 180 dagarna som tas ut för barnet måste vara dagar på sjukpenningnivå. När ni har tagit ut 180 dagar på sjukpenningnivå kan ni börja ta ut dagar på lägstanivå också. Det är ert gemensamma uttag av dagar på sjukpenningnivå för barnet som räknas.

Ni får 195 dagar var på sjukpenningnivå och 45 dagar var på lägstanivå. Ni kan fördela dagarna mellan er genom att avstå dagar till varandra, men 90 dagar på sjukpenningnivå är reserverade och kan inte avstås till den andra föräldern.

Du kan ta ut föräldrapenning till och med den dag barnet fyller 12 år eller när barnet slutar i årskurs 5 i grundskolan. Men från och med barnets 4-årsdag kan ni bara spara 96 dagar sammanlagt.

Så de her dagene brukes ofte til innskoling i barnehage, planleggingsdager etc. Jeg er litt usikker på om man må ta 5 eller 7 dager per uke, mener det er 7 dager og for å få full betaling og da er det 15 måneder, men mange tar ut mindre betaling og får da lenger permisjon.

Jeg syns at det er merkelig at det må kvoter til for å få til en passende fordeling. Og mener det må skyldes at man mellom foreldrene ikke fokuserer på likestilling.

Jeg er imot tvungen tredeling etter å ha opplevd en barselstid der det tok meg 18 måneder å bli I stand til å jobbe etter fødsel, pga fysiske plager relatert til fødsel og svangerskap. Jeg syns at dette vil føre til flere tilfeller der mor må sykemeldes, dvs at begge foreldrene er hjemme, og dette har en stor kostnad for samfunnet(flere sykepenger) I tillegg til at jeg tviler på at far tar fullt ansvar hvis mor også er hjemme, selv om hun er sykemeldt.

I svangerskap nr 2 ønsket mannen min 6 mnd permisjon, noe som I hans hode tilsvarte 50% av permisjonen. Jeg sa at de første 6 månedene er til restitusjon og amming og nattevåk for mor, men at vi kunne dele de resterende tiden 50% til hver. Når jeg begynnte å jobbe drev jeg fortsatt med nattamming, og måtte stå opp kl 5 for å amme før jeg dro på jobb. På jobben måtte jeg pumpe 1-2 ganger per dag og så kom jeg hjem igjen kl 17 ca. Da var minstemann så mammaklein at at han var som klistret på meg resten av kvelden. Så jeg sovnet ca kl 21, og ammet kl 12, kl 03 før jeg stod opp kl 05 igjen. Jeg var totalt utslitt, mens mannen min hadde en flott tid, som jeg unner han. Dog er det ingen tvil I mitt hode om at både jeg og minstemann hadde hatt det mye bedre og vært mindre utslitte om jeg kunne vært hjemme litt lengre. og så viktig syns jeg ikke likestilling er, at det skal gå ut over helsen til mor og barn.

Men vi kan ikke ha "litt" likestilling. Enten så er man likestilt, eller ikke, og hvis likestilling i forhold til permisjonstiden ikke er så viktig, må man også ta høyde for, at menn og kvinner i arbeidslivet har ulike forutsetninger for type jobb, arbeidsmengde, ansvarsområder etc. Slike diskusjoner preges ofte av egenopplevde erfaringer, og utgangspunkt i opplevd hverdag, men faktum er - at endring gjør vondt. Hvis man skal få til noen strukturelle forskjeller, vil det alltid være noen som opplever å ha mistet noe på veien til målet.

Jeg ønsker meg veldig gjerne dit at når jeg skal ansette, så er det IKKE sånn, at jeg kalkulerer mentalt med en lang permisjon (eller flere) for unge kvinner, oftere enn for unge menn. Men så lenge ønsket om et likestilt arbeidsliv, for mange ikke gjelder på dette området, så tror jeg ikke det kommer til å skje før min pensjonstid,. Dessverre.

Jeg er for tredeling - for mors skyld, for fars skyld og ikke mints for barnets skyld. Det er fortsatt alt for mange familier her i landet hvor mor og far er enige om at fars jobb er MYE viktigere enn mors - så jeg tror nok at vi må bruke tvang for å få til en ønsket endring. Jeg tenker at det kanskje kunne vært greit at de første seks ukene ble holdt utenfor. Jeg tenker også at det kunne vært fint om mor og far fikk litt tid hjemme sammen rett etter fødsel - men jeg mener det er greit og på sin plass å tredele. Det er fullt mulig å ta ulønnet permisjon hvis man ønsker det - og jeg synes det er greit at Staten bruker det som en veldig raus permisjonsordning til å styre utviklingen i en retning de ønsker. Våre felles skattepenger kan gjerne kanaliseres inn mot en ønsket politikkutvikling.

meisje skrev:

Jeg syns at dette vil føre til flere tilfeller der mor må sykemeldes, dvs at begge foreldrene er hjemme, og dette har en stor kostnad for samfunnet(flere sykepenger) I tillegg til at jeg tviler på at far tar fullt ansvar hvis mor også er hjemme, selv om hun er sykemeldt.

Men de fleste kvinner er jo ganske friske i løpet av det første halve året etter fødsel, og samfunnet og privatpersoner vil tjene mest på en likestilling i permisjonen og eventuelle kostnader med sykemeldte mødre, fremfor at vi fortsetter som i dag. Det er hevet over enhver tvil.

Veldig enig med Pøblis.

19 uker til mor, som i de fleste tilfeller også vil ta fellesdelen på 18 uker, da er man jo hjemme i 37 uker, til barnet nesten er 9 måneder med 80 % lønn? Det er da ingen grunn til at det er mor som må være hjemme når barnet er så stort? Utover at mor VIL være hjemme og far VIL prioritere jobb da, og det syns jeg ikke staten trenger å sponse. Så vil det nok være unntak i regelverkene for de familiene der deling av ulike årsaker ikke er mulig.

37 uker blir vel 34 uker etter fødsel, eller? Er ikke 3 av ukene fortsatt før termin? Da er i tilfelle 7 måneder og 3 uker.

Fint med tredeling. Høres logisk ut at de 6 ukene burde settes utenfor.

Men har far fått selvstendig opptjenings- og uttaksrett nå? Eller er han fortsatt avhengig av at mor har opptjent rett til fødselspenger, og går ut i jobb?

Er det snakk om likestilling av opptjeningsretten også?

Maverick skrev:

Er det snakk om likestilling av opptjeningsretten også?

Nei. Den biten er fortsatt i 1800 tallet

Floksa skrev:

Nei. Den biten er fortsatt i 1800 tallet

Og det er veldig veldig merkelig.

Pølblis sa det godt. Vi har en svært generøs svangerskapspermisjonsordning i Norge. Den bør derfor kunne brukes politisk. Hvis man er uenig i fordelingen, må man gjerne gjøre det annerledes, men det kan man i så fall bekoste selv.

Floksa skrev:

Nei. Den biten er fortsatt i 1800 tallet

Strå skrev:

Og det er veldig veldig merkelig.

Ikke merkelig i det hele tatt. Det koster penger. Og dette gidder vi ikke bruke penger på, dessverre. Så få for all del ikke barn med en kvinne som ikke har tjent opp rettigheter til foreldrepermisjon. Det gjør at DU ikke har noen rettigheter til permisjon i det hele tatt. Kanskje bortsett fra de to første ukene etter fødsel. 😡

Lille meg skrev:

Ikke merkelig i det hele tatt. Det koster penger. Og dette gidder vi ikke bruke penger på, dessverre. Så få for all del ikke barn med en kvinne som ikke har tjent opp rettigheter til foreldrepermisjon. Det gjør at DU ikke har noen rettigheter til permisjon i det hele tatt. Kanskje bortsett fra de to første ukene etter fødsel. 😡

Det stemmer vel ikke helt, som mann kan man, i hvert fall da jeg sjekket sist, få "fellesdelen" som permisjon dersom kvinnen ikke har opptjent permisjonsrettigheter, dette krever dog at man er litt kreativ, men det er mulig.

Hva med de tilfellene når mor ikke har rett til foreldrepenger, er far helt avskåret fra å ta foreldrepermisjon med barnet? Nei! Far har rett til foreldrepenger, men det stilles krav til hva mor gjør i mens. Det far i så fall kan ta ut er foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Det kalles ikke fedrekvote i slike tilfeller, da det kun er han som har rett til foreldrepenger. Da bare en av foreldrene har rett til foreldrepenger, vil det ikke være behov for å dele inn i kvoter.

Hentet herifra: https://www.sticos.no/fagstoff/nar-bare-far-har-opptjent-rett-til-foreldrepenger

På et intellektuelt nivå og på samfunnsnivå er jeg enig i tredeling.

Personlig er jeg glad jeg er ferdig med å få barn før det blir innført. Med erfaring fra tre barn og deling av permisjon på forskjellige måter er jeg ikke i tvil hva som ga best ro og funket best for akkurat denne familien.

Input skrev:

Akkurat dette er veldig forståelig, men i et slikt tilfelle, der mor er syk av depresjon, finnes det jo muligheter for å sykemelde mor slik at far kan ta over permisjonen. Det er viktig at helsepersonell fanger opp ting som dette slik at ikke mor bruker opp sin permisjon på å bli frisk. Det er jo ikke det som er meningen.

Det skal virkelig veldig mye til. Svoger slet med å få det da kona lå på sykehus med avskåret finger, for eksempel.

Ellers så mener jeg at en tredeling gir for lite fleksibilitet, også til de som av ulike grunner vil at far skal ha det meste av permisjonen. Jeg kjenner flere som har hatt en jobb/turnus/egen virksomhet som har gjort at de relativt lett kunne begynne å jobbe etter 6 uker, far hadde permisjon og fordi man hadde en veldig gunstig turnus/jobbet hjemmefra med god kontroll på egen tid/lignende så fikk de en veldig fin og rolig babytid for hele familien. Og far fikk masse tid med barnet sitt. Og mor beholdt en tilknytning til arbeidslivet som for dem ellers ville vært vanskelig. Dette blir ikke lenger mulig.

Så er det alle de som ikke har en A4 barsel-/amme-/helsesituasjon før det har gått mer enn 6 måneder, og det er tross alt mange.

Jeg er redd dette er en løsning som på sikt kommer til å skyve flere kvinner ut i deltid, fordi opplevelsen deres av å gå tilbake i jobb mens de fortsatt er søvnløse og ikke i form fysisk, blir så knallhard at de ikke ser det som mulig å være fulltidsarbeider.

Jeg syns 10-12 uker fedrekvote er topp, fordi det gjør at menn faktisk er hjemme alene med baby uten at mor samtidig har ferie eller lignende, og dermed gir far en reell mulighet til å bygge en selvstendig relasjon til barnet, og komme opp og stå på å ta sin del av hjemmejobben. Men ut over det så mener jeg at det virkelig må være opp til hver familie.

Jeg kan ikke si at jeg syns argumentet om at staten ikke må blande seg inn i hvordan familiene fordeler permisjonen har veldig godt hold. Permisjonen får vi jo av nettopp av staten. Vi får verdens beste gavepakke fra det offentlige med rett til 80 % i 59 uker (i fjor da jeg var i permisjon, mulig regnestykket ser annerledes ut i år), så det skulle bare mangle at denne pakken kommer med visse vilkår og at den brukes politisk til å styre likestillingsutviklingen. Utover dette står selvfølgelig familiene fritt til å fordele oppgaver og fritid som de vil, men at det er vilkår knytta til NAV-betalt permisjon skulle bare mangle.

Men det er jo ikke til å stikke under en stol at mange har helseproblemer i barseltida, så forslaget om å holde 6 uker utenom er bra!

Polyanna skrev:

Det skal virkelig veldig mye til. Svoger slet med å få det da kona lå på sykehus med avskåret finger, for eksempel.

Hvem var det som nektet kona hans sykemelding i så fall?