I den nevnte tråden var det riktignok aktiv misliking av mannebarbering, og da blir det ikke så veldig implisitt (og med det ikke så veldig egnet som utgangspunkt for denne tråden), men det fikk meg til å tenke over saken likevel. For kan man ikke si at man foretrekker menn som lar håret være uten å med det kritisere menn som velger annerledes - og for den del kvinner som velger menn som velger annerledes?
Jeg har en svigermor som er selveste dronningen av å tolke ros av noe som kritikk av noe annet. Jeg husker enda godt en episode for mange år siden da jeg akkurat hadde hilst på svigermors yngste bror for første gang og sa til henne at jeg syntes han var veldig hyggelig. Hvorpå hun strammer munnen og sier snurt "De andre brødrene mine er hyggelige de også, altså."
Jeg ble så satt ut av vendingen samtalen tok! Og det slår meg av og til ellers også at enkelte man omgåes har en tendens til å reagere på det viset ("Så fin du er på håret i dag!" "Å? Er jeg ikke vanligvis det, altså?"
Jeg prøver å ta hensyn til at folk kan reagere negativt når man framhever noe som positivt, men samtidig kan jeg synes det er too much hard work å sikre seg på alle bauger og kanter når man snakker også. "Så fin du er på håret i dag! Ja, du er jo alltid fin på håret, altså, det var bare ekstra fint i dag - men for all del, du var skikkelig fin i går også!
Jeg er i grunnen glad for at de fleste jeg kjenner ikke har for vane å tolke positive utsagn med mistroiske øyne, for det skal innrømmes at jeg lett kan bli utålmodig med en sånn reaksjon. (Om jeg reagerer sånn selv, så blir jeg igrunnen utålmodig og lei av meg selv også