Å du milde - nå kom jeg på at gubben og jeg ble kapret på omtrent samme viset. Vi ble stoppa på gata på Gran Canaria, og fikk hvert vårt lodd. Og tror du ikke - jammen meg var jeg så heldig at jeg vant førstepremien. Steike - det skjer liksom en gang hvert jubelår at noen vinner førstepreminen, altså! Makan til vinnerlykke vi hadde!
Og førstepremien, ja den måtte vi hente, bare vi ble med i øversteetasje på det hotellet "der" sa fyren, og pekte.
Joda. Vi ble med opp - vi hadde god tid, og en litt fandenivolsk innstilling. Dette måtte vi finne ut av - som et slags sosailantropologisk eksperiment, men vi takket pent for oss og gikk etter fem minutter, fyren hadde ikke engang rukket forsøke selge oss inn i hotellkomplekset sitt.
Nuvel. Et par dager seinere, var vi på vei ned samme gata. Samme fyren står der, med de samme loddene sine. Denne gangen snakker han tysk, han har tydeligvis stoppet et tysk ektepar. Vi somlet litt, så vi fikk med oss hva som skjedde.
Neimen. Halleluja - sjokk og vantro. Det som skjedde en gang i jubelåret, skjedde jammen med med tyskerne og. De vant jaggu meg førstepremien!
Da knakk vi sammen, lo så vi hyla - og så gikk vi videre, fulgt av olme blikk fra loddfyren.
Da hadde jeg mer sansen for fyren som skulle selge oss inn i Anfi Del Mar samme ferien. Vi bodde et steinkast unna dette komplekset, men hadde vært i en annen by denne dagen - langt unna der vi bodde. Så røyk vi på en veldig hyggelig kar, ja - og han spanderte drosje på oss, både til og fra han, om vi bare ville være med på en liten rundtur.
Drosje? Istedet for buss hjem? Fett nok!
Vi hoppet på, og ble kjørt til døra på Amfi. Der møtte vi en utrolig hyggelig eldre norsk fyr. Han viste oss rundt på komplekset, snakket i pene ordelag. Så fikk vi faktisk veldig god lunsj og kaffe.
Da vi så fortalte at vi var blakke rekkehusmennesker med et multihandicappet barn, som hadde spinket og spart til denne turen, da vi for en gangs skyld, noe som ellers nesten aldri skjer, hadde fått avlastning for denne gutten, så vi nå kunne ta broren hans med på en skikkelig ferie...
Da var det slutt på all form for selging fra mannens side. Ingen sure miner, ikke noe press, bare like hyggelig og fin. Og han ønsket oss en god dag videre, og så gikk han.
Og vi - vi var stålene fornøyde med utbyttet av dagen - gratis drosjetur, gratis lunsj - og så tuslet vi tilbake til hotellet vårt.
