Politikk og tidlig UL

Jeg blir skremt, og vantro, og jeg mister litt troen på politikerne når jeg ser og hører politikere uttale seg om saken om vi skal få rett til UL i tolvte svangerskapsuke.

Jeg så nettop på reprisen av aktuelt på NRK. Gikk det egentlig i går?
Der diskuteres dette mellom en representant fra KRF og en fra Arbeiderpartiet mener jeg det var.
Det jeg reagerer på er uttalelsene fra KRF, der denne representanten rett og slett lirer av seg løgn?! Og påstår at det eneste man kan oppdage av "sykdom" i tolvte uke er Downs, og at et slikt sorteringssamfunn vil vi ikke ha.

Da programleder og representanten fra Arbeiderpartiet uttaler seg mot dette utsagnet holder hun jammen fast ved det også, selv om hun modererer seg noe.

En ting er at jeg er totalt uenig med KRF i denne saken. Fordi jeg har vært igjennom fosterdiagnostikk selv, der det en gang i uke femten ble oppdaget alvorlige avvik som førte til avslutning av svangerskapet uken etter. Og at jeg i neste svangerskap ble grundig undersøkt med UL i tolvte uke for å avdekke en mulig gjentakelse av det som skjedde tidligere.
Fordi jeg var igjennom dette vet jeg med sikkerhet at denne politikeren ikke vet hva hun snakker om når hun mener at Downs er det eneste man kan finne så tidlig. Og at det ikke har noen som helst helsegevingst at man får UL så tidlig.
Om jeg hadde fått UL så tidlig første gangen hadde jeg sluppet å gå igjennom en fødsel på fødestue. Jeg hadde ikke rukket å kjenne fjerlette bevegelser i magen. Jeg hadde kanskje sluppet å ha ansvaret for en grav. Jeg hadde sluppet å gå igjennom en lang sorgprosess på den måten som jeg gjorde. Jeg hadde antakeligvis ikke blitt sykemeldt så lenge som jeg gjorde. Osv, osv. Det å si at det ikke hadde hatt helsegevingst for meg å oppdage dette så tidlig som mulig er løgn. Rett og slett.

Og så endelig til poenget da.
Når politikere går ut og uttaler seg om ting de ikke kan noe om. Ja så tror faktisk en god del mennesker på det de sier, og tar avgjørelser ut i fra dette. Det gjør meg fortvilet, rett og slett.

Politikere skal liksom vite alt om alt de. Det går jo ikke. Hva i alle dager kan man gjøre med det?
De uttaler seg skråsikkert om alt i fra miljøvern, krig, økonomi, helse og religion. Burde det egentlig være slik? Om man ikke sitter inne med erfarigner selv fra det de snakker om, så tar man det jo for å være fakta.

Måtte bare få dette ut jeg.

Eg har vore gjennom mykje av det same som deg, Mjau, og eg orkar ikkje lenger sjå debattar som dette, der argumentet "sorteringssamfunn" o.l. stort sett er det som går igjen. Dei som deltek i debatten anar ofte ikkje kva dette dreiar seg om i praksis i det heile tatt, eller iallfall ser det slik ut.

Sjølvsagt kan ein ikkje forvente at politikarar skal ha følt alle problem direkte på kroppen for å vite kva dei uttalar seg om, men å få ein skikkeleg orientering om saker før dei går ut og synsar og meinar offentleg, det bør ein kunne forvente, tykkjer eg. Dei fleste svangerskapsavbrot etter veke 12 er ikkje pga Downs syndrom, men av andre medisinske årsaker. Det er ein traumatisk opplevelse å måtte føde eit barn som ein veit ikkje vil overleve. Dei fleste av oss gjer ikkje dette frivilleg.

Politikere har rådgivere som gjerne kan en god del og det er store grupper av rådgivere med tilsammen nær total kunnskap som jobber opp mot de ulike partigruppene på Stortinget. Den enkelte politiker har kanskje en og annen hjertesak, resten er ferdigtygd fra rådgivere og (som oftest) i tråd med det programmet som politikerne representerer. Hvert parti vedtar nytt program, gjerne året før stortingsvalg, slik at representantene vet hvilken politikk de går til valg på og hva de skal representere.

Når det gjelder selve saken, så står jeg fast på at innen det faktisk går an å leve et ok liv med multihandikappede barn, barn med downs eller et annet syndrom eller *som* et av disse barna, så støtter jeg familiene i de valgene de selv mener er best for seg.

Vi kan ikke kreve at noen skal ofre jobb, økonomi, søsken, ekteskap og livskvalitet for at vi andre skal kunne lene oss tilbake og klappe oss selv på ryggen over det fine mangfoldige samfunnet vi har. Det er nesten umulig å få den hjelpen man trenger, knapt den man har krav på og i kjølvannet av å ha fått et barn som trenger mer enn det vanlige ligger ødelagte ekteskap, triste storesøsken og hardt prøvde privatøkonomier.

Intil vi har et vanntett og helhetlig system som fanger opp hver eneste familie som trenger hjelp og gir dem det de skal ha fra A til Å, så må hver eneste familie selv få bestemme.

Jeg vil bare poengtere at jeg er heller ikke for et sorteringssamfunn. Men jeg mener man skal få velge selv.
Og i mitt tilfelle var det ikke snakk om å velge et liv som forelder til et multihandicappet barn. I mitt tilfelle var det snakk om å gjennomføre svangerskapet, og ha et barn som kanskje overlevde fødselen, men som ville dø uten å komme hjem, eller å avslutte der og da. Og det er jo disse tilfellene jeg får et sårt hjerte for. Man har jo alle hjertesaker. Politikere også.

Og i det at man skal få velge selv, så mener jeg at man bør få velge så tidlig som mulig i svangerskapet. Fordi det letter smerten noe om det er et ønsket barn. Man rekker ikke å knytte seg så mye som om man går til ordinær ultralyd, og selve prosessen blir lettere både fysisk og psykisk. Og det syns jeg er det viktigste i det hele egentlig.

Jeg mener uansett mening fra en politikers side, at det de sier bør være korrekt.

:irritert:

Kan du ikke sende det du skriver her til den aktuelle politikeren? Jeg er absolutt helt enig med deg.

Jeg har ved et par anledninger også irritert meg over politikere som tydeligvis har dårlige rådgivere bak seg og virkelig ikke har begrep om det de prater om.
I denne saken syns jeg det er tragisk at "sorteringssamfunn" hele tiden er det som dras frem når det ikke er det det dreier seg om i det hele tatt.

annemede skrev:

Kan du ikke sende det du skriver her til den aktuelle politikeren? Jeg er absolutt helt enig med deg.

Jeg burde kanskje det.
Jeg husker ikke hva hun heter, men det er vel relativt lett å finne ut.
Hun har uttalt seg om dette tidligere også, til min store irritasjon.
Hun har også uttalt seg ganske sterkt om surrogati.
En kvinne av sterke meninger, men med veldig trangsyn tror jeg. Ikke at det akkurat overrasker meg men.

Dagrun Eriksen er det.

Mjau skrev:

Dagrun Eriksen er det.

Skriv til henne!

Jeg er helt enig med både deg og HV i denne saken. Argumentet med at man ikke ønsker et sorteringssamfunn holder ikke vann, siden vi allerede har det, bare på et kjipere tidspunkt i svangerskapet. Greia er jo at KRF er i mot abort, period, og da argumenterer de helt teit i saker som dette.

Dagrun Eriksen er ikke nødvendigvis enig i denne politikken en gang, kanskje ikke rådgiverne hennes heller. Men programmet til Krf må man være lojal mot som Krf-politiker, og der har vestlandets mørkemenn og -kvinner blitt enige om at de kan vite mer om hva som passer den enkelte kvinne og familie, enn kvinnene og familiene selv.

Jeg har opplevd i ganske andre partier som mener de er sjikkli' liberale på familiepolitikk at det blir hevdet at en venninnegjeng kan oppdra et barn like godt som et tradisjonelt par. Eller at man er helt mot all form for assistert befruktning, fordi man er skeptisk til surrogati. Ja, for AIH eller IVF er det samme som å ansette en indisk dame til å bære frem unge for deg. Da er det best å være mot alt. Og for all del hevde med tyngde at det "bare er å adoptere om man har så innmari lyst på barn.".

Jeg er veldig klar over at det er forskjell på å representere et helt parti, og det å representere seg selv som privatperson.
Vi har i nær krets både en veldig aktiv venstrepolitiker, og en arbeiderpartipolitiker. Og jeg vet at de i enkelte saker ikke er personlig enig i den politikken de fører.

Det jeg reagerer på er jo måten det fremlegges på, når fakta ikke kommer frem.

Syns det er skummelt at politikere ikke har litt strengere føringer, eller kanskje man kan skylde på enkelte rådgivere?

Det er for mye følelser og for lite fakta i politikken. Det er et faktum.

dagrunn eriksen har hatt en del andre uttalelser også som går på mødre og amming etc som ikke helt henger på greip, men som ikke er helt relevante i forhold til dette. men jeg synes det blir litt rart når det ufødte barnets liv skal veie tyngre enn de som allerede er født.

Harriet Vane skrev:

Det er for mye følelser og for lite fakta i politikken. Det er et faktum.

Synes det er godt å lese det du skriv, for du får satt ord på tankar eg har. Har ei veninne som i tillegg er jordmor som har akkurat desse meiningane som D E kjem med, og berre fokuserer på det med sorteringssamfunn. Ho er aktiv i å profilere desse meiningane på facebook, og eg MÅ berre kommentere kvar gong. Fosterdiagnostikk handler som så mykje meir enn å oppdage down syndrom. Eg har jo lignande opplevingar som du Mjau, og mista jente med kromosomfeil etter ca 16 veker. Å kunne få eit svar (sjølv om det sjølvsagt ikkje var det svaret eg ønska meg) tidlegare enn ordinær ul er viktig, og i svangerskapet etterpå var det betryggande å kunne få oppfølging. Sånn det er i dag er det jo veldig mange som tek ul privat rundt veke 12, og desse private har jo strengt tatt ikkje lov å drive diagnostikk, men eg må jo seie eg trur omtrent alle ser på nakkefolden på desse kontrollane... Når det er slik tenker eg at det hadde vore betryggande og godt for dei fleste gravide å kunne få ein kontroll på dette tidspunktet i svangerskapet, der ein gjerne begynner å senke skuldrane.

Nå har jeg hørt Dagrun debattere i ganske så mange radiodebatter det siste døgnet, og lurer på HVA hun egentlig mener som skal være tilrettelagt for barn med Downs...?

Vet du, Gri. Da syns jeg du skal si i fra til henne at til hun har stått i det selv, så kan hun faktisk ikke uttale seg om akkurat dette.
Det er jo utrolig merkelig da, at man som jordmor ikke klarer å se behovet?

Jeg har ikke sett den debatten dere sikter til, men greia er vel at det er endel økonomi i slike avgjørelser. Såvidt jeg har skjønt fra mer faglig hold er det slik at de andre tilstandene man kan oppdage ved 12. uke ikke utgjør nok til sammen til å forsvare et kostbart screeningprogram slik at man står igjen med downs syndrom som den tilstanden som utgjør nok i antall til å evt kunne forsvare det økonomisk. Og da koker det ned til like mye en politisk og etisk problemstilling som en medisinsk.

Ellers er jeg på linje med HV, jeg synes vi tilbyr familiene et alt for dårlig opplegg for å ta seg av syke og handicappede barn. Derfor synes jeg det er vanskelig å kritisere familier som velger bort et barn med et handicap selv om jeg i utgangspunktet ikke synes abort er en spesielt god løsning på noe som helst. Problemet er bare at det ikke finnes noen andre gode løsninger heller.

Olympia skrev:

Nå har jeg hørt Dagrun debattere i ganske så mange radiodebatter det siste døgnet, og lurer på HVA hun egentlig mener som skal være tilrettelagt for barn med Downs...?

Og hvorfor denne veldige oppmerksomheten på akkurat Downs? Hvorfor ikke andre "problemer" hos barn? Er det fordi flertallet av velgerne deres ikke vet nok om andre ting eller? :fordomsfull: Eller så er jo muligheten der for at de undervurderer velgerne sine også da.