Når mor forlater barnet sitt ...

Maximillia skrev:

Jeg tar det ikke personlig. Du kjenner ikke meg og det bryr meg ikke hva du tror om akkurat meg. Det irriterer meg bare med så bastante holdninger til hvordan andre innretter livene sine.

Du står da like fullt på ditt du også.

Skremmern skrev:

Nei, det er enn loose - loose situasjon uansett. Jeg hadde ikke klart den ene eller den andre ordningen, tror jeg.

En løs-løs situasjon?

Pokker. Fiksa.

Skremmern skrev:

Jah, du bor ikke i et hjem. Jeg sier ett fast hjem.

Du har visst fått for mye regn i sommer. Du har sjelden sagt så mye dumt på en gang som du har gjort de siste dagene.

Sitron skrev:

Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

Alle diskuterer jo tross alt utifra sin egen situasjon. Hva som er best for Skremmerns barn vet ikke jeg, men jeg vet at en 50/50-løsning hadde vært best for mine barn.
At man da skal bli beskyldt for å kun tenke på seg selv, bekymrer meg mindre. Alle gjør det en selv føler er det beste i sin egen situasjon.

Skremmern skrev:

Nei, det er enn loose - loose situasjon uansett.

Der er vi i hvert fall enige.

Uansett har jeg ofte lurt på hvordan man avgjør hvem som skal være hovedomsorgsperson i et barns liv når man velger denne løsningen. Hva slags kriterier blir lagt til grunn for det, og hvordan kommer man frem til det. Nesten så det burde bli diskutert i en egen tråd.

Blondie skrev:

Alle diskuterer jo tross alt utifra sin egen situasjon. Hva som er best for Skremmerns barn vet ikke jeg, men jeg vet at en 50/50-løsning hadde vært best for mine barn.
At man da skal bli beskyldt for å kun tenke på seg selv, bekymrer meg mindre. Alle gjør det en selv føler er det beste i sin egen situasjon.

Hvordan vet du at den løsningen er best? Jada, du kjenner barna dine og deres personlighet, men i en slik situasjon?

Jeg har aldri sagt at 50/50 er det beste for alle. Jeg skjønner jo at det fins mange som ikke kan få det til eller ønsker det og barn det ikke passer for.

Du uttaler deg jo som om det er synd på alle barn som bor halvparten hos hver, og gir inntrykk av at det må være ustabilt og at de ikke har noe ordentlig hjem.

Olympia skrev:

Der er vi i hvert fall enige.

Uansett har jeg ofte lurt på hvordan man avgjør hvem som skal være hovedomsorgsperson i et barns liv når man velger denne løsningen. Hva slags kriterier blir lagt til grunn for det, og hvordan kommer man frem til det. Nesten så det burde bli diskutert i en egen tråd.

Ja, du kan så si. Jeg hadde ikke klart å være en uke, ei heller to, borte fra mine ...

Skremmern skrev:

Hvordan vet du at den løsningen er best? Jada, du kjenner barna dine og deres personlighet, men i en slik situasjon?

Fordi jeg har vært "nesten-skilt" det siste halve året og har måttet vurdere nøye fordeler og ulemper med alle løsninger. Mannen og jeg er hvertfall enige om at vi tror dette vil være den beste løsningen hvis vi ikke greier å få ting på riktig kjøl igjen.
Vi vet ikke at det er den beste løsningen, vi tror. Hva som virkelig er det beste vil bare tiden vise. (hvis det blir noe av og det håper jeg virkelig ikke)

Maximillia skrev:

Jeg har aldri sagt at 50/50 er det beste for alle. Jeg skjønner jo at det fins mange som ikke kan få det til eller ønsker det og barn det ikke passer for.

Du uttaler deg jo som om det er synd på alle barn som bor halvparten hos hver, og gir inntrykk av at det må være ustabilt og at de ikke har noe ordentlig hjem.

Ja, selvfølgelig er det synd på de. Det er også synd på de som besøker mor eller far annenhver helg + en dag i uken, men sånn er det når mor og far skiller lag. En bedriten situasjon. 50/50 gir meg en følelse av at barnet også flytter ut. Rives bort fra det kjente og kjære over til en uke her og en uke der. Da synes jeg det er bedre at barnet bor fast hos den ene, helst i nærheten av den andre, og kan tilbringe mye tid med begge, samtidig som han eller hun henger hatten sin i hovedhjemmet.

Blondie skrev:

Fordi jeg har vært "nesten-skilt" det siste halve året og har måttet vurdere nøye fordeler og ulemper med alle løsninger. Mannen og jeg er hvertfall enige om at vi tror dette vil være den beste løsningen hvis vi ikke greier å få ting på riktig kjøl igjen.
Vi vet ikke at det er den beste løsningen, vi tror. Hva som virkelig er det beste vil bare tiden vise. (hvis det blir noe av og det håper jeg virkelig ikke)

Det håper ikke jeg helller.

...............

Ja, det vil jeg selvfølgelig prøve å unngå.

Både jeg og mannen har skilte foreldre. Mine foreldre var gjennom en årelang rettsak for å få omsorgen for meg og brodern. Jeg vet i hvert fall at de begge ville. Mannens mor tok med seg yngstedatteren og lot de to sønnene bli igjen hos pappaen. Å gjøre dette hadde for meg vært helt utenkelig, og mannen har nok ikke helt tilgitt henne enda.

Selv havnet jeg som et 50/50 barn i noen år. For meg fungerte det IKKE. Brodern taklet det heller ikke særlig bra. Så besluttet mamma å flytte tilbake til hjembyen sin, og vi så pappa annenhver helg og i feriene. Dette ga mer stabilitet for oss, men selvfølgelig savnet vi pappaen vår også. Men vi slapp i hvert fall at noen av foreldrene våre "ikke ville ha oss".

Sitron skrev:

Verken 50/50, normalt samvær, intet samvær osv er "det beste". Alt kommer an på familiesituasjon og barnas personlighet. Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

Vanvittig godt sagt!