Hest eller ponni?

Fint å se at dere alle tenker som meg Jeg tenker også en hest som ikke er gigantisk.

Når det gjelder kjøp av hest/ponni så kan det være lurt å se litt på HorsePro i forhold til resultater. Ikke at det nødvendigvis spiller så stor rolle med riv og plassering, men mange eliminasjoner kan antyde at det er en hest/ponni som stopper før hinder (hvis det er sprang hun vil drive med). Og ikke bare hør på tidligere eier, men sjekk litt rundt. Vi kjøpte en hest som får panikk inne på henger (men er superlydig og går rett inn) og som vi nå må frakte med lastebil..
Det fikk vi ikke vite på forhånd. I tillegg liker hun ikke å bli barbert og er redd for vannslanger- det var også ukjent for oss. Hun har et nydelig lynne da, og har krøpet inn i hjertet til oss alle - selvom hun kom med litt mer bagasje enn vi hadde tenkt og vi har hatt noen runder underveis 😉

Jeg er 164 cm og har trivdes veldig godt med hester på min egen str, ikke så mye høyere.
Og ja, hest. Det er grusomt å bytte hest, det tar lang tid å bli kjent. Og ja, en snill, grei, god lærermester uten store nykker.

Hos oss er dyr en livslang forpliktelse (i utgangspunktet, men jeg solgte faktisk ponnien til barna da tredjemann skrek etter traktoren fra ryggen til ponnien ) og jeg hadde ikke betalt for et dyr som skulle byttes ut etter kort tid. Da hadde de måttet være uten til fornuften kom sigende

Billa skrev:

Når det gjelder kjøp av hest/ponni så kan det være lurt å se litt på HorsePro i forhold til resultater. Ikke at det nødvendigvis spiller så stor rolle med riv og plassering, men mange eliminasjoner kan antyde at det er en hest/ponni som stopper før hinder (hvis det er sprang hun vil drive med). Og ikke bare hør på tidligere eier, men sjekk litt rundt. Vi kjøpte en hest som får panikk inne på henger (men er superlydig og går rett inn) og som vi nå må frakte med lastebil..
Det fikk vi ikke vite på forhånd. I tillegg liker hun ikke å bli barbert og er redd for vannslanger- det var også ukjent for oss. Hun har et nydelig lynne da, og har krøpet inn i hjertet til oss alle - selvom hun kom med litt mer bagasje enn vi hadde tenkt og vi har hatt noen runder underveis 😉

Takk for gode råd 🙂 Har skjønt at det er et sjangsespill dette 🙁 Lett å bli lurt ved kjøp.

løve70 skrev:

Takk for gode råd 🙂 Har skjønt at det er et sjangsespill dette 🙁 Lett å bli lurt ved kjøp.

Det er det! Storesøster ønsket en hest hun måtte jobbe med (perfeksjonist som hun er), og dermed har vi nå en hoppe som hun må treffe steget perfekt med. Hvis ikke stopper Esther (hesten) og skjønner ikke hva hun skal. Andre hester hopper til gjengjeld uansett hvilke signaler rytteren gir, og er sånn sett enklere å ri, men gir ikke rytter like mye utfordringer og er heller ikke nødvendigvis en hest man blir god rytter av å ri. Mitt stall(!)tips er å prøve hesten på hjemmebane, hente den ut av sitt vante miljø og få datteren din til å ri den for sin egen trener. På den måten vil dere få en indikasjon på hvordan den er å håndtere, hvordan den er på nytt sted, med ny rytter og prøvd den på henger. I tillegg får dere en proff tilbakemelding fra en som kjenner datteren din godt og kan se om det er en match. Vi har som sagt en hoppe, og de har nok litt mer humørsvingninger en en vallak.

Det tar jo en stund å ri seg inn på en ny hest også.

Hvis hun vil satse som konkurranserytter: Ponni!
Hvis hun rir mest for kosens skyld: Hest!

Det er som flere skriver her at det er tøft å skille seg ad med en ponni etter to år. Men dersom man egentlig satser på å bli en god konkurranserytter, så er det mye bedre å starte med ponni og jobbe seg opp. Datteren til en venninne gjorde det, og måtte bytte nå når hun ble 16. Det var klart tungt å selge ponnien, men hun ville ikke vært oppturen med ham foruten. Å hevde seg i hesteklasser som 14åring er relativt tøft. Men så var den jenta jeg snakker om på elitenivå. De færreste er jo det.

Det kommer jo også an på hva hun vil bruke hesten til og hvilken størrelse hun selv er komfortabel med.
Jeg er 167, godt over 16 år og hadde vurdert en stor ponni (fjording, islandshest el) om jeg skulle kjøpt en hest nå. Men jeg konkurrerer ikke i sprang eller dressur (lenger).

Om hun ønsker å satse så hadde jeg kjøpt ponni. To år som ponnirytter gir gode muligheter som er vanskelig å få til med hest på samme nivå. Og om hun virkelig utvikler seg, så er det ikke utenkelig at en hest også må oppgraderes om noen år. Altså, om konkurranser er det som trekker.

Fa jeg red var ponnimiljøet her på vestlandet lite, og mulighetene noe begrenset. Sånn er det ikke lenger. Det er mange gode ponniryttere i området, og to år er godt å ha med seg.

Uff, nå gjør dere det vanskelig her 🙁 Hun vil definitivt satse som sprangrytter. Det er hovedgrunnen til at vi i det hele tatt kjøper hest/ponni, om ikke hadde hun klart seg helt fint med hest på halvfor.

Jeg skjønner ikke helt det at det skal være lettere å satse med ponni? Hvordan da, tenker dere?

Her hos oss er det like mye "jag" og nivå (altså ikke høyde så klart, men kvalitet) på ponniene. Folk reiser til Danmark og Nederland for å kjøpe dyr, og det popper opp gårder og "ponnifamilier" overalt. Jeg blir helt svimmel av tempoet til enkelte, og er glad for at Storesøster landet på en hest som ikke var vill i pris (fordi hun var en utfordring å ri) i tillegg til at hun er godt voksen. Hun fikk Esther rett før hun fylte 15, og kunne ridd ponni i 1,5 år.

Min venninne sin datter har ponnier. Lurer på om hun ikke rir samme sted som din datter? Hun blir 14 nå og har ridd i mange år og driver på høyt nivå.

Om man konkurrerer på en gitt hinderhøyde, så kan man være på nybegynnernivå med hest og på toppnivå med ponni. Og ja, høyere hinder er jo selvsagt lettere med en større hest, men man konkurrerer jo gjerne også mot langt mer erfarne ekvipasjer. Og med ponni kan man jo også starte hesteklasser (på distriktnivå er jo stort sett alle klasser åpne), men man kan aldri starte ponniklasse med hest.

Niobe skrev:

Om man konkurrerer på en gitt hinderhøyde, så kan man være på nybegynnernivå med hest og på toppnivå med ponni. Og ja, høyere hinder er jo selvsagt lettere med en større hest, men man konkurrerer jo gjerne også mot langt mer erfarne ekvipasjer. Og med ponni kan man jo også starte hesteklasser (på distriktnivå er jo stort sett alle klasser åpne), men man kan aldri starte ponniklasse med hest.

Ok, skjønner. Jeg har primært opplevd rene ponni og hesteklasser, og skjønte derfor ikke helt. Åpne klaser er det ikke mange av på de stevnene som.vi har deltatt på. Men du har jo også feil og stil, så klart - hvor teknikk også er viktig 😉

Noen rir jo bare for å konkurere og hoppe høyest mulig, mens andre er mer opptatt av å få til samsrbeid i ekvipasjen og finslipe teknikken. Viktig å velge type utifra HVA man ønsker. Helt klart

Det er som Niobe sier. Hvis man starter med ponni kan man fort svinge seg opp i klassene og hevde seg bra. Man konkurrerer på sitt eget nivå.
Når man går over på hest, så konkurrerer man med voksne. Kommer man litt opp i klasser da, så møter man eldre, langt mer erfarne ryttere. Man kan jo ri aktivt til man er 70 år, eldre også, om helsa holder. Det medfører mye tøffere konkurranse.

Tenkte bare å nevne at ridning er en av de idrettene man kan konkurrere i svært lenge, så det er ikke nødvendigvis slik at det er ekstremtsuperviktig å hevde seg som fjorten-femtenåring, selv om SELVFØLGELIG fjortenåringen opplever det sånn. Man kan jo diskutere hva som er viktigst av mange sløyfer på stalldøra raskt, vs langsiktig utvikling og dyrevelferdskonseptet.

Maverick skrev:

Tenkte bare å nevne at ridning er en av de idrettene man kan konkurrere i svært lenge, så det er ikke nødvendigvis slik at det er ekstremtsuperviktig å hevde seg som fjorten-femtenåring, selv om SELVFØLGELIG fjortenåringen opplever det sånn. Man kan jo diskutere hva som er viktigst av mange sløyfer på stalldøra raskt, vs langsiktig utvikling og dyrevelferdskonseptet.

Akkurat DET er jeg så enig i, og opplever nok at fokus for en del barn (og deres foreldre) er sløyfer og matchende belegg og sjabrakk... selvinnsikten rundt egen evne til å ri og forståelse for hvem som faktisk gjør feil i en ekvipasje, er også nokså fraværende. Jeg ser små barn sage med tøyler, kjefte, piske og rope på foreldrene, og tenker at utgangspunktet for hobbyen nok er ganske ulikt rundt omkring. Det handler jo alltid om hva man gjør det det til selv, og hva man ønsker.å oppnå. Hos oss har velferdsaspektet alltid vært det viktigste (Esther fikk f.eks en periode kun hestegodt i helgene fordi Storesøster var redd for dårlige tenner...;)), mens jeg kjenner til unge ryttere som insisterer å starte helg etter helg, selv mot trener og veterinærs anbefaling.

Datteren min på 15 år har kjøpt seg en Nordlandshest/Lyngshest hoppe og konkurrerer med henne i hesteklassene.

millact skrev:

Min venninne sin datter har ponnier. Lurer på om hun ikke rir samme sted som din datter? Hun blir 14 nå og har ridd i mange år og driver på høyt nivå.

Det er ikke usannsynlig. Det er noen ponniryttere på arvingens alder i stallen.