Den boken som har irritert meg mest

I lys av halvleste bøker-tråden, ser jeg at flere ikke leser bøker som irriterer dem. Jeg lurer da på følgende - hvilken eller hvilke bøker har irritert deg mest.

Selv er det "Pynt" av Torgrim Eggen som ligger å en klar førsteplass, jeg sluttet å lese på et tidspunkt der jeg var så flau og irritert på hovedpersonene at jeg ikke orket å lese mer om ham.

Wonderboy

Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Som vi ble tvunget til å lese på skolen fordi det visstnok var "nasjonallitteratur".

Elias skrev:

Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Som vi ble tvunget til å lese på skolen fordi det visstnok var "nasjonallitteratur".

Da topper jeg Ibsen med Skram og påstår at Hellemyrsfolket av Amalie Skram nok er det verste du kan tilby ungdomsskoleelever hvis målet er å øke leselysten. Nå, 25 år senere, orker jeg ikke tanke på Amalie Skram.

Snakker vi skolelitteratur så så tror jeg Stengd gitar av Jon Fosse er den jeg har hatet mest, sikkert sammen med Olav Duun. Stengd gitar - helt uten punktum og stor bokstav.

"Den siste viking" av Johan Bojer, drepende kjedelig!! Vi leste den i 8 klasse, og jeg sovnet i klasserommet.

Av skolelitteratur er Kimen (Vesaas) den boken som virkelig fikk meg til å hate å lese bøker/tekster på nynorsk.

Akkurat nå leser jeg "Endelig ikke-røyker" og irriterer meg grønn over at han ramser opp selvfølgeligheter, men jeg har ikke planer om å legge den vekk.

Amalis Skram Noe så traurig har jeg aldri lest verken før eller siden.
Det var ikke Vesaas som fikk meg til å like nynorsk heller for å si det sånn.

Isfolket irriterte meg også. Makan til irriterende platt og klisjete lesestoff tror jeg aldri jeg har lest før. Jeg tror de kroner listen over dårligste bøker for min del. Jeg leste noen av dem rett og slett fordi alle mine venninner gjorde det. Det var utrolig teit av meg og helt bortkastet.

Jeg husker jeg leste "Bare et lite sammenbrudd" av Ebba Haslund da jeg gikk på videregående. Jeg hatet den boka, jeg synes hovedpersonen var et sort sutrehue. Jeg har en viss mistanke om at jeg ville lest den boken med andre øyne nå tjue år etter.

Jeg har et sånn skole-hat.forhold til Haiene av Bjørneboe.

Ellers enig i at Kimen av Vesaas er fæl. Likte egentlig ikke Fuglane heller.

Jeg blir stort sett irritert når forfatteren enten er dum selv, tar meg for å være det, eller begge deler. Den boka jeg sist la fra meg i sinne, var Philippa Gregorys The Virgin’s Lover, den hadde en grenseløst irriterende heltinne som forfatteren tydeligvis ville at jeg skulle sympatisere med.

Ikke-helt-meg-bøker, skjønner-ikke-helt-bøker og feil-tempo-for-meg-bøker pleier jeg som regel å lese ut.

L av Erlend Loe.

Ben "fire timer av livet mitt jeg aldri får tilbake" Murphy

Det er to bøker som virkelig har irritert meg:
- Kransen av Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter må være den mest usympatiske roman-hovedpersonen som noen sinne er skapt. Bortskjemt drittunge.
- The Mermaid Chair av Sue Monk Kidd. Jeg er ikke kristen, men kan likevel gjerne lese bøker om religiøse personer. Men denne ble for mye for meg. Jeg klarte ikke å legge fra meg irritasjonen over at religionen kunne få styre livene til folk i så negativ retning.

Veldig subjektive tolkinger her, altså.

"Prosessen" av Kafka holdt på å gjøre meg gal.

"Generalen i sin labyrint" av Marquez har jeg prøvd meg på et par ganger uten å klare å fullføre-

Å, der kom jeg på ei til: Der Zauberberg av Thomas Mann. Den utgjorde storparten av pensum på 1000 sider i den obligatoriske litteraturdelen på hovedfag. Heldigvis fikk vi Goethes Wahlverwandschaften på hjemmeeksamen...

Wonderboy var den første som falt meg inn også. Men jeg tror Alkymisten vinner. Makan til pretensiøst kvasiåndelig fjas.

Jeg husker ikke selve boken, men jeg husker at jeg irriterte meg voldsomt og følte jeg kastet bort tiden min da jeg leste "Professor Andersens natt". Men jeg leste den ut altså.

Benmurphy skrev:

L av Erlend Loe.

Ben "fire timer av livet mitt jeg aldri får tilbake" Murphy

Signerer. Den var rett og slett bare teit.

Naiv Super av Erlend Loe.

Jeg liker godt å la meg irritere av bøker! Av de som har satt mitt sinn mest i kok kan nevnes:

- Vi kan godt kysse av Mari Grydeland og Jan Zahl.
- Alt jeg har lest av Erlend Loe (dvs Naiv super (åh, det forbannede bankebrettet!), Tatt av kvinnen og L (sistnevnte orket jeg ikke fullføre).
- Shopaholic av Sophie Kinsella (jeg har til min store forbløffelse sett at det siden har kommet en uendelig rekke av disse bøkene. Hvor den vanvittig irriterende hovedpersonen gifter seg, får barn osv...)
- Herfra til 7-Eleven av Siw-Mette Thomassen
- Havet syng av Trude Teige

Og sist, men ikke minst:

- Alkymisten av Paulo Coehlo