Krever fødende for mye?

Denne artikkelen var skremmende lesing. Kort fortalt er det snakk om at det i sommer var kaos for fødende i Tromsø. Det var ikke nok av verken føderom eller jordmødre. Blant annet ble det fødsel på et lunsjrom.

De fødende beskriver at de ringer på men at det ikke kommer noen, at man ikke får smertelindring, at premature tvillinger ikke blir fulgt opp slik man skal, at antibiotika ikke blir administrert slik man skal, og så videre.

Når dette blir klaget på, så er klinikksjefens respons at "Før hadde man ikke andre forventninger enn at man skulle komme inn, føde og så dra hjem igjen.". Jeg må innrømme at jeg måpet. Han fulgte opp med "Det er ikke den opplevelsen vi ønsker å gi, men vi må prioritere. I enkelte situasjoner er graviditet farlig både for mor og barn, og da må vi prioritere bort å innfri forventningene en frisk gravid har. Det er vi nødt til for å berge liv, sier han.".

Hva er dette slags holdning?

Eller tar jeg feil? Er fødekvinner blitt bortskjemte, og tror de kan få mye mer service enn det som er nødvendig for å berge liv og helse?

Man må forvente at en fødeavdeling ikke er bemannet og utstyrt for ethvert antall av fødende samtidig. At det kan være hendelser der det kommer (for) mange samtidig og de da blir tatt i mot og lagt der det er plass, om så lunsjrom, kan man velge å se på som et problem («jeg fikk ikke min egen fødestue!») eller en mulighet («det var egentlig fullt, men jeg kom inn likevel!!»). På fødeavdelingen her skjer det fra tid til annen nettopp dette, men i en normalsituasjon skjer det også at det er stille vakt og det står flere fødestuer klare og jordmødrene tar en kaffe. Hverdagen er et sted mellom der.

Det er klart det som beskrives i innlegget ditt er avvik og at det ikke er noen som vil ha det sånn. Men realiteten er at om det ikke er nok til alle, så må man tildele ressursen dit den trengs mest. Synes det er helt greit. Det er det som sikrer også meg og mine hjelp når det trengs mest, men da må vi kanskje vente når det ikke er så hast.

Synes nok noen fødende har høye krav til hva de skal ha av tjenester til enhver tid, også krav om f.eks. jordmor i barseltiden for å snakke om fødselen. Når det ikke er nok jordmødre - hva skal man bruke jordmødre til?

Jeg skjønner at man kan ønske seg tjenester, men vi bruker mye spesialisert helsepersonell på ganske prosaiske ting som vi kunne ordnet selv, ventet med eller spurt på apoteket. Når 1/5 (sies det?) av arbeidsstokken (eller hva det var.. ) og med det behovet for helse- og omsorgstjenester som ligger foran oss tror jeg vi ikke kommer utenom å være mer kritiske til hva vi bruker helsepersonell til. Da kan det hende en frisk fødekvinne må vente.

Dette er ikke en holdning, de har fått budsjettene kuttet til beinet. Tror det var Ullevoll (?) som var i media i forhold til ressursbruk til premature.

Det er to ulike ting der. Manglende ressursar på eine sida og ja, fødande som kjem inn med fødebrev (regi/kravsliste) som er detaljerte og urealistiske.

Eg er ikkje i bransjen sjølv, verken som fødande eller jordmor, men det er ikkje så lenge sidan eg snakka om nettopp dette med ei meget realitetsorientert jordmor.

Syns ikke kronikken viser frem fødende som ber om for mye.?At ingen kommer når en ringer på syns jeg er veldig alvorlig.

Eg opplevde noko liknande under fødsel for snart 11 år sidan. Eg ringte og ingen kom i ein situasjon eg ikkje var i stand til å håndtere sjølv. Det var ei audmjuk tilsett som bad om unnskulding, men i etterkant fekk eg høyre at "Det er jo så mange som ringer og ringer for bagateller ... noen skal bare ha et glass vann, så selv om dette var alvorlig, kunne vi jo ikke vite ..." Der og då bare måpte eg, men i ettertid har eg tenkt at det kanskje er litt årsak-virkning. Jo fleire som behandlar sjukehustilsette som flyvertinner, jo større er sjansen for at slike haldningar oppstår.

Om fødande generelt krev for mykje? Både ja og nei. Folk som sutrer over at luksusavdelingen på ein av tre-fire-fem sjukehus i nærområdet blir nedlagt, er ganske kravstore. Folk som klager over at dei må fraktast til nærmaste sjukehus med fly og båt og reise i timesvis er ikkje for kravstore. Og eg slutter ikkje å overraske meg over at debatten om ABC-klinikken ikkje hadde dette perspektivet inne #unpopular opinion

Jeg tenker at på et sykehus i Tromsø, hvor det reelt sett ikke er så mange alternativer, så er det ganske krise at de har så lav bemanning at enkelte av de tingene som står på lista har skjedd, og er i mitt hode ikke at en fødende krever for mye.

Hadde det vært på Østlandet, hvor alternativt sykehus er en kort kjøretur unna, så tenker jeg at man f.eks. ikke kan 100 % forvente at man får føde på det sykehuset man egentlig er tilegnet. Er det optimalt å flyttes fra Ullevål til Ahus eller Bærum? Nei. Er det fortsatt forsvarlig og innafor? Ja, synes jeg.

Det jeg reagerte på var at mange av disse fødene var igansatte fødsler. De kunne vært flytta før fødsel om det var så krise?

Jeg fødte i mars. Ble liggende og vente i 2 døgn på at de hadde nok ansatte til å sette i gang fødselen. «Vi har fødestue men ikke nok jordmødre». For meg var der veldig krise å ligge time etter time i smerte uten å få bli ferdig men der var bare en psykisk krise for meg. Barna var ikke i fare. De hadde kontroll på de. Eller kontroll og kontroll. Ene tvillingen var mye sykere enn de noen gang trodde men ikke i livsfare. Når fødselen først ble satt i gang hadde vi masse masse folk. 3 fødselsleger, 4 jordmødre og en barnelege.

Jeg var 2 måner inn og ut av føden med mange liggedøgn i vinter. Noen dager var rolige og noen dager var det fødende over alt.

Er sikkert mange fødende med høye krav men at man får helsehjelp er ikke kravstort. At opplevelsene som beskrives kan gi traumer og stoppe noen fra å få barn igjen tviler jeg ikke på.

Det kom mange tårer fra meg de døgnene jeg venta på igangsetting. Når hvert minutt er vondt så er 48t lenge.

Men abc sutringen hadde jeg ikke så mye til overs for. Siden det skjedde nå mens jeg fødte (3dager før) så var det mye klaging i terminklubbene.

UNN er det sykehuset hvor fødende blir flytta til, ikke fra. De får plutselig inn "vanskelige" fødsler fra nesten hele Nord-Norge.
VG plukker opp denne saken som har vært skrevet mye om i iTromsø og Nordlys.

Jeg forstår at det ikke er lett å flytte folk fra unn. Samme som Haukeland. Jeg måtte blitt flytta til Stavanger eller Oslo om jeg skulle blitt flytta. Og når det er sånn så er det enda viktigere å ha mer enn 4 fødestuer. Haukeland har vel 16 eller noe sånt. Flere stuer enn personale.

Den klinikksjefen er helt ute. Nei til menn som sjefer på kvinneklinikken! (Litt flåsete generalisering.)

Dette er, nok en gang, klassisk nedprioritering av kvinnehelse. Å gå gravid og føde er det farligste en kvinne gjør i løpet av et liv, med mindre løvetemming eller ekstremsporter er en del av hverdagen hennes, og bør behandles der etter.

Det er sjokkerende at klinikksjefen har så dårlig forståelse for både farene og behovene, så hårreisende faktisk at jeg nesten lurer på om dette er politisk spill for å sette fokus på finansiering til sykehuset.

Ja, det tenker eg også, Nenne. At det er for å få større bevilgninger. Og det trengs jo, tydeligvis.

Hvis dette var noe menn måtte erfare, med like stor risiko/overlatt til seg selv/venting osv, jeg ser liksom ikke for meg at det hadde blitt godtatt. Jeg tror penger og ressurser hadde blitt bevilget før en slik situasjon hadde utviklet seg.

Kvinner og barn nedprioriteres systematisk i helsevesenet.
Pengene bevilges ikke og jordmødre slutter fordi de ikke orker mer.

Selvfølgelig har noen fødende urealistiske forventninger, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at fødeomsorgen i beste fall er hva man kan kalle forsvarlig. Det betyr at i perioder med mye fødsler er det av og til flaks at det går bra, samtidig som glipper skjer.

Føde- og barselomsorg snakkes om som noe helt naturlig, men rundt 10% av alle nyfødte barn må legges inn på nyfødtintensiv pga prematuritet, sykdom eller som følge av komplikasjoner under fødsel. Mødre må hastes inn på operasjonsstue pga blødninger eller de må følges opp pga sykdomstilstander som preeklampsi etc . Og av og til går det fryktelig galt.
De som jobber på fødeavdelingen må ha tid til å følge opp alle fødende kvinner, også når det koker.

(Og så må snart noen få ut budskapet om at det kan være lurt å planlegge fødsel utenom sommerferien dersom man har den luksusen at man kan planlegge. Juli er den mest hektiske fødemåneden og det er fryktelig dumt når ansatte samtidig avvikler sommerferie .)

Robyn skrev:

(Og så må snart noen få ut budskapet om at det kan være lurt å planlegge fødsel utenom sommerferien dersom man har den luksusen at man kan planlegge. Juli er den mest hektiske fødemåneden og det er fryktelig dumt når ansatte samtidig avvikler sommerferie .)

Årsaken til at det har blitt sånn er jo at permisjonsordningen og barnehageopptaket har gjort det slik. Føder man i januar har man ikke rett på barnehageplass før barnet er ett år og 8 måneder gammelt. Alternativet da er ulønnet permisjon og 7500 kr i kontantstøtte. Mange har ikke råd til det.

Det er jo slik mange steder i helsevesenet nå, alt for store oppgaver og alt for lite både menneskelige og økonomiske ressurser til å løse oppgavene. Forskjellen er bare at her er pasientene i utgangspunktet friske og har ressurser til å gå til media. Det har ikke ikke alvorlig syke pasienter som opplever samme samtidighetskonflikter.

Jeg har vært pårørende på UNN under i denne perioden i sommer, til alvorlig syk som sorterer under samme klinikksjef. Jeg kan love at det er langt fra bare de fødende pasientene som behandles under disse forholdene.

Ser det er flere leserinnlegg i avisa nå. Her fra ei som fødte for to år siden, under samme forhold som denne sommeren:
https://www.itromso.no/meninger/i/0Qlkro/kondolerer-til-tromsoes-foedekvinner-jeg-hadde-aldri-turt-aa-foede-igjen

Les gjennom denne saken: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/direktor-og-avdelingsleder-pa-unn-forteller-om-hektisk-periode-pa-fodeavdelingen-1.16518500 (ble lagt ut 16.august)

Kortversjon: Et barn døde i sommer, sykehuset sier de ikke kan si med sikkerhet om dødsfallet er relatert til at det er travelt og de blir gransket. (flere linker inne i saken)

Det er ganske sikkert at igangsettingen ble utsatt fordi det allerede var galematias med overbelegg på fødeavdelingen. Som en som har opplevd apgar score 3 etter en fødsel som først ble igangsatt på dag 17, husker jeg godt at jeg trodde sønnen min var død. Jeg føler med familien som måtte oppleve det.