Kan du redde liv?

Spinn off av denne tråden som kom på grunn av den forferdelige drukningsulykka i dag. Slikt går så inn på meg at eg nesten ikkje får puste. Og så forundrar det meg at ingen kunne hjelpe. Nå forstår eg det slik at desse menneska ikkje var født i Norge - og kanskje er vi betre til å svømme her enn i andre land.

Eg er sjølv ein dårlig svømmar og har tendensar til vannskrekk. Eg kan ikkje dykke særlig og har aldri fått til å puste ut luft under vatn (eg held pusten i staden). Eg er usikker på om eg hadde greid å få i land eit druknande voksent menneske. Hadde du? Og kva med andre type ulykker og sjukdom? Kan du hjerte-lunge redning (eller kva det nå heiter)? Kan du legge i stabilt sideleie? Kunne du ha redda eit barn fra å drukne? Veit du kva du skulle ha gjort dersom ein diabetiker fekk føling? Veit du kva du skal gjere dersom du kjem først til ei alvorlig bilulykke?

Eg meiner ikkje at alle skal svare utførlig på desse spørsmåla altså; eg berre slenger det ut til ettertanke, og vil gjerne få litt respons. Sjølv veit eg at eg i alle fall ikkje blir ståande når noko skjer. Eg har øvd på dokke når det gjeld hjerte/lungeredning, men nå i farten hugsar eg jo ikkje kor mange pust og kor mange kompresjonar Då vil eg jo aldri hugse det dersom eg verkeleg treng det!

Kan du nummeret til ambulanse?

Har vært svømmetrener/instruktør i mange år, og da er det obligatorisk med livredningskurs, samt oppdatering en gang i året. Så jeg tror jeg kan si ja på alle spørsmålene dine. Slik opplæring er i høyeste grad med på å redde liv, nevøen min reddet en eldre mann for ikke så lenge siden. Han fikk hjertestans og nevøen min gav ham hjertekompresjon og reddet på den måten livet hans. Stolt tante.

Jeg kan ikke livreddning nei. Skulle tatt et kurs, men har aldri kommet så langt.

Jeg skulle nok klart å fått et barn opp av vannet. I hvertfall fysisk. Er litt redd min psykiske reaksjon, men tror nok jeg ville handlet spontant, og reagert etterpå.

Bilulykker _vet_ jeg at jeg ville vært totalt ubrukelig. Jeg får panikk, og blir helt lammet. Jeg hadde klart å varsle, men der er jeg redd det stopper. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir som sagt helt satt ut. Er min store skrekk å komme som førstemann til et ulykkessted, på en lite trafikkert vei.

En person med diabetes skulle jeg langt på vei klart å hjelpe. Har litt info fra mennesker med diabetes, så jeg kan det grunnleggende.

Nødnummerene kan jeg. Ringte riktignok 113 da nabohuset sto i brann, men fikk da like effektiv og rask hjelp allikevel, siden de samarbeider på de tre nødnummerene vi har.

Jeg har jobbet som badevakt så vidt det er, og har derfor noen kurs i livredning, så ja, jeg tror jeg hadde klart å dra en person opp av vannet (med mindre vedkomne har veldig panikk, for da er det mye vanskeligere), og jeg vet hva jeg skal gjøre med vedkomne når vi er oppe på land. (Basert på tilstanden vedkomne er i).

Jeg er en relativt god svømmer og er lite redd for vann. Derfor ville jeg nok ikke hatt problemer med den biten av det. Jeg har også hatt førstehjelpskurs med livredning med jevne mellomrom. Jeg kan selvsagt ikke forutse hvordan jeg ville reagert i en slik situasjon, men tror at autopiloten ville tatt over. Jeg har i allefall kjørt dette og tilsvarene scenarioer i hodet relativt ofte.

Jeg kan livredning, men det hadde sikkert ikke skadet med litt oppdatering. Jeg er en ganske god svømmer også. Foreløpig når det har skjedd litt alvorlige ting rundt meg så har jeg handlet riktig, men man vet jo aldri hvordan man skulle reagere om noe virkelig tragisk hadde skjedd. Jeg er en slik person som handler og tar lederrollen (om ingen annen med adekvat kunnskap gjør det).

Jeg har ikke prøvd å få et voksent menneske opp på land siden jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg vet ikke om jeg er sterk nok. Men jeg vet forsåvidt hva jeg skal gjøre. Vi har familiemedlemsskap i NLA, og får tilbud om gratis kurs hvert år. Vi var i forfjor siste gang, jeg må sørge for å melde oss på igjen. Lett å glemme.
To innblåsninger på 30 kompresjoner. Jeg kan legge noen i stabilt sideleie, og jeg kan nødnumrene.

Jeg tror jeg har sånn høvelig oversikt over HLR: 2 innblås og 30 brystkompresjoner (starte med 5 innblås til babyer, og deretter fortsette med 2 - 30). Og selvsagt sjekke at det ikke ligger fremmedlegeme i halsen, ev. bruke heimlich dersom vedkommende har satt fast noe i halsen.
Stabilt sideleie trenger jeg repetisjon på.
Telefonnummer til ambulanse: ok. Og jeg tror jeg vet hvordan man redder noen i vann (ta tak i haken og dra dem etter meg. I verste fall slå dem bevisstløs hvis de er helt krakilske, lærte jeg for leeeenge siden). Om jeg har fysikk til det, er en annen sak.

Min reaksjon i en ulykke? Jeg er redd jeg fort kunne fått fullstendig panikk, i alle fall om det var barn involvert.

Jeg har vært innom ganske mye førstehjelp både på skolen og gjennom jobben. Jeg har også tatt flere livredningskurs i basseng, om mener jeg skal være ganske godt rustet om jeg skulle behøve å bruke noe av det jeg har lært.

Jeg har faktisk vært en av de første til en alvorlig ulykke en gang for mange år siden. Jeg har fått testet meg når det var viktig. Og jeg vet at jeg kan holde meg kald og fokusere på det jeg må gjøre. Fikk beskjed om at alt var gått etter læreboka, og at jeg hadde gjort en god jobb fra abulansepersonalet etterpå.

Det er jo godt å vite tross alt. Jeg gjorde det jeg kunne for gutten.

"Reaksjonen" på opplevelsen kom ca en times tid etterpå.

Jeg kan svømme, jeg har hatt livreddningskurs, jeg har vært først på en ulykke (og uansett hva du ringer i en panikksituasjon så kommer den hjelpen du trenger om du ringer 110, 112 eller 113, jeg ringte det første som slo meg 110, og vips kom både politi, brann og ambulanse), men jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg måtte gjøre livreddende tiltak, så jeg aner ikke hvordan jeg ville ha reagert for å være helt ærlig. Kunnskapen er der, men hvordan man reagerer vet man vel ikke før man står med begge beina midt oppi det?

Jeg har gått på førstehjelpskurs ca. 1 gang annethvert år siden jeg fikk barn. Det er veldig nyttig å holde det ved like, altså!

Å berge noen i lang til sjøs har jeg ikke prøvd på siden skoletiden. Kanskje noe å øve på i sommer.

Jeg har nummeret til Giftinformasjonen på mobilen og kan de andre utenat.

Hva jeg gjør i en reell situasjon aner jeg ikke.

Litt usikker på det der med å fiske noen i land, men jeg trooor jeg skulle ha klart meg forsåvidt bra om det ikke var veldig langt fra land. Dykke ned skulle jeg vel også klart, om det ikke var alt for dypt.
Livredning er jo en del av utdanningen min, så ja - det kan jeg 🙂

Forøvrig tar visstnok også jeg på meg leder rollen ganske spontant.

Relativt nytt ved HLR er at man skal starte med kompresjoner. Fordi blodet allerede inneholder endel oksygen, og det viktigste er å få sirkulert det ut i kroppen. Deretter skal man fylle på med innblåsninger.

Jeg har aldri vært først på et ulykkessted, så jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert. Jeg TROR jeg ville vært kald og gjort det riktige, for det er erfaringen jeg har i andre situasjoner. Det er heller ikke så lenge siden toern fikk en pølsebit i halsen og jeg dro henne frem og tok en Heimlich.

hvor gaar du paa foerstehjelpskurs eller livredningskurs, Polyanna?

Jeg har basisen inne, men det er en stund siden. Skulle hatt en gjenoppfriskning.

Kan alle noednummer,

Bloppy skrev:

Forøvrig tar visstnok også jeg på meg leder rollen ganske spontant.

Relativt nytt ved HLR er at man skal starte med kompresjoner. Fordi blodet allerede inneholder endel oksygen, og det viktigste er å få sirkulert det ut i kroppen. Deretter skal man fylle på med innblåsninger.

Jeg leste et sted at ved drukning skulle man starte med innblåsinger. Noen som vet?

Vi har sånne kurs på arbeidsplassen.. Både det å slukke brann og livredning. Hør med f.eks. verneombudet om de kan arrangere ett sånt kurs

Jeg har tatt og holdt ganske mange kurs opp gjennom årene, og får også HLR via jobb, så jeg føler meg ganske trygg om jeg skulle havne i en situasjon der jeg skulle få bruk for kunnskapen.
Jeg var på brannvernkurs for litt siden, så nå har jeg prøveslukket brann med både apparat og brannteppe. Veldig nyttig.

Blånn skrev:

Jeg leste et sted at ved drukning skulle man starte med innblåsinger. Noen som vet?

Det er faktisk helt valgfritt om du har lyst til å gi innblåsninger. Kompresjonene er det viktigste.

Har gått flere førstehjelpskurs og sørger for å friske opp, og føler meg trygg på både hjerte-lunge-redning og sideleie og hva jeg må gjøre først ved et ulykkessted hvertfall.

Jeg har (sier legene og ambulansepersonalet) reddet lillegutt fra å dø fordi han ikke fikk puste som spedbarn (minst) to ganger (han var mørk blå - grusomme greier), og vært to i svært alvorlige situasjoner med nære familiemedlemmer hvor min reaksjon var avgjørende for utfallet, og føler meg temmelig trygg på egen reaksjon og ro i slike situasjoner.

Det er vel egentlig noe av det viktigste tror jeg, at jeg har sterk tro på min egen evne til å holde meg rolig, ikke få panikk, ha kontroll, og i det minste gjøre det beste jeg kan.

Også er jeg stor og sterk, og en sterk svømmer, så sånn sett er jeg også trygg ift situasjoner i vann.

Men igjen - jeg tror tryggheten på egen reaksjon er vel så viktig som å finpugge hva man skal gjøre. Begge deler er optimalt.