Nå skrev jeg et langt, langt innlegg om det på iPad'en. Også forsvant alt i cyberspace.

Kost fortalt: britisk aristokrati, fantastiske karakterer. Mine favoritter er Galahad, den yngste broren til jarlen av Elmsworth som i sin ungdom satte London fullstendig på hodet og som i hver Blandings-bok skaper sjokkbølger i de høyeste kretser i samfunnet ved å stadig skrive på sine memoarer fra ungdomstilden, som inneholder sjokkerende historier om de som senere har blitt samfunnets støtter. Hans bror, jarlen av Elmsworth, er en vennlig, distré adelsmann som helst bare vil rusle rundt i hagen sin og beundre premiepurka si, Keiserinnen av Blandings, og lukte på blomstene. I Blandingsbøkene blir Keiserinnen stadig utsatt for pignappingsforsøj, og memoarene til Galahad blir stadig røvet eller forsøkt røvet.
Jeeves og Wooster-bøkene er over samme lest. De er udødeliggjort av Hugh laurie og Stephen Fry. Bertram Woost er en ung levemann og Jeeves er hans meget intelligente og aldri rådløse gentleman's gentleman.
I Jeeves og Wooster-bøkene møter vi for eksempel Madeline Basset, som tror at stjernene er guds blomsterkrans og at en liten baby blir født hver gang en liten fe nyser og hennes beundrer og av og til forlovede Gussie Fink-Nottle, salamanderelskeren, den formidable tante Agatha, og en hel rekke fantastiske karakterer. Legg til kostymeball, landsbykonserter, en arrestasjon i ny og ne, gjerne for fontenebading eller rapping av politihelmer, stenge tanter, turer til Biarritz og du har tegningen.