Det har aldri slått meg noen gang at kjoler og flate sko skulle tilsi at man prøver å se yngre ut enn man er, men om det stemmer skjønner jeg mer av dresscoden på eldrehjemmet. Mye kjoler og flate sko.
Man kommer gjerne lengst velværemessig med å kle seg i det man liker, og så kan man innimellom vurdere om noen møter eller settinger kunne hatt nytte av noen litt mer formelle plagg, hvis man skiller seg heeeelt ut lissom.
Det er i hvert fall helt sikkert at høye hæler fungerer mot sin hensikt om man ikke er komfortabel i høye hæler.
Jeg er «bare» åtteogtredve og opplever det særs behagelig å gi beng i hva omgivelsene mener om mine jeans, mitt just nu grønne hår, mine sneakers, og innimellom mine stiletter med blyantskjørt eller lang blomstrete kjole eller whatever jeg følte for den dagen, men jeg kommer fortsatt ikke i forretningsmøter med hullete jeans og T-skjorte med «Nope!»-print.
(Selv om den t-skjorta kunne vært gøy å teste egentlig.)