Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

...

Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes det er respektløst.

Kan ikke kroppen ligge på kjøl frem til begravelsen, så i kiste under begravelsen og allikevel forskes på etterpå? Eller noe?
Må man altså ha ferske kropper når det skal forskes?

Jeg syns heller ikke det er greit.

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

Avatar skrev:

Jeg syns heller ikke det er greit.

Ikke jeg heller.

Det er et vanskelig dilemma. Når kroppen doneres til forskning, så tar det lang tid før pårørende kan avholde begravelse. Iom at Wenche Foss er en offentlig person, så forventes det en begravelse nokså raskt.

Jeg synes at man bør respektere avdødes ønsker, men som sagt akkurat med en offentlig person, så er det litt vanskeligere.

Tallulah skrev:

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle.

Kva var dei motstridande? Ellers har eg i grunn ikkje noko meining, eg håper berre mine nære ikkje ignorere mitt sterke ønske om kremasjon.

Tussa skrev:

Kva var dei motstridande?

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

Tallulah skrev:

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

Jeg er helt enig!

Så lenge man måtte foreta et valg så bør man vel velge den seremonien hun nå har planlagt i flere år.

Det har jeg ingen problemer med. Hun er død og har ikke følelser rundt det er, han er levende og har følelser. Da tar man hensyn til ham.

gnuri skrev:

Det er et vanskelig dilemma. Når kroppen doneres til forskning, så tar det lang tid før pårørende kan avholde begravelse.

Man får ikke en ordentlig begravelse i det hele tatt. Man får det som er igjen kanskje mange år etterpå, og har som regel en urnenedsettelse.

Tallulah skrev:

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Tallulah skrev:

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

Det visste eg ikkje.

Nei, det synes jeg ikke er greit.

Kanina skrev:

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Vi fikk i hvertfall ikke det, når det var snakk om et familiemedlem. Jeg skal ikke være alt for bastant, siden det ikke var jeg som håndterte det, men vedkommendes nærmeste syns det var veldig sårt å ikke få avholde en begravelse.

millact skrev:

Nei, det synes jeg ikke er greit.

Men hvordan ville du ha løst dette om du var hennes datter? Hadde du holdt begravelsen uten kroppen tilstede?

Jeg tror rett og slett dette var noe Wenche Foss ikke hadde tenkt godt nok over.

Begravelsen er vel nærmest regissert til minste detalj av henne selv, så det ville vel vært et større overtramp om de hadde avlyst den synes jeg.

Kanina skrev:

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Min morfar døde i fjor, å han hadde donert kroppen sin til forskning. Begravelse ble det allikevel, bare 10 dager senere.
Men det spørs vel hvilken type forskning kanskje?

Men kunne man ikke holdt en form for offentlig minnestund, i regi av Wenche Foss, enn en begravelse, da? Ville man ikke da oppfylt begge ønskene til dama - både at hun fikk donere kroppen sin til forsking, og at hun fikk holde den store avskjedsfesten som hun har planlagt i flere år?

Uansett, jeg vil tro at når man er død, så er man død, og da bryr man seg ikke filla om hva som skjer videre.

Ja, altså jeg skjønner jo at valg må tas, og at sønnen og det offentlige går foran. Hun har nå i alle fall bidratt med å gå foran med en positiv holdning.

(Når jeg dør, håper jeg de etterlatte klarer å ta avskjed med meg uten at kroppen min må være fysisk til stede. Men jeg skjønner at man andre ser annerledes på det).