Spinoff: Du får prøv å smør brødskiva di sjøl

Dei vanlige matpakkene lagar dei sjølv. Det har dei gjort sidan 1 klasse. Dersom dei skal ha noko ekstra, så lagar eg det enten klart kvelden før eller hjelper dei om morgonen.

De har smurt brødskivene sine selv siden ca siste året i barnehagen, men matpakkene begynte de først å lage selv fra ca 2. klasse. Det som er så fint med det er at de setter veldig stor pris på mine enkle matpakker de gangene jeg yter sånn service. De smører seg typisk 2 skiver og putter oppi noe frukt eller grønnsaker i tillegg og yoghurt hvis vi har. Omelett begynte eldste å lage selv da han var 9. Men han foretrekker skinke og ikke tranebær.

Min femteklassing smører selv og har gjort det en god stund. Kanskje fra hun begynte i fjerde. :teflonhjerne:

Tiåringen smører selv og har gjort det i flere år. Hun skjærer ikke brød selv, det burde hun sikkert begynne med snart. Jeg skjærer 12 brødskiver, smører fire til meg og fire til mannen og så smører hun de siste fire selv. Mannen får ekstraservice fordi han kler på de minste mens jeg smører mat.

Jeg regner med at yngstemann (gallionsfiguren) kommer til å bli smurt for til han er 19.

Toffskij skrev:

Ja, det er jo helt klart av tidshensyn at vi smører matpakkene.

Med to stykk unger som er langt under middels interessert i å stå opp, så er matpakkesmøring den kampen som ble valgt bort aller, aller først.

Harriet, du har ikke gallionsfigur. De kommer mange år etter forrige barn, og i nytt ekteskap. Og ja, jeg har en.

Gallionsfigur?

Det er vel mer klisjeen om å endelig få sønnen i huset, er det ikke? Godt oppdratte døtre først og så kommer den borskjemte lille guttevalpen som får servert vafler på senga på gutterommet til han blir 30 og slipper å gjøre noe som helst i huset?

Barnehagebarna får frokost i barnehagen så vi har bare ett barn med matpakke.

Han klarer å smøre selv, men vi lager den i stand fortsatt. Jeg er stygt redd for at hvis dette er noe han har ansvar for å gjøre selv (etter at vi andre har reist) så blir det ikke gjort. Kan ikke skjønne hvem han har slikt fra.

allium skrev:

Det har de gjort i mange år. Yngste lager ofte bentolignende bokser. Tenåringen klæsjer sammen to brødskiver med pålegg.

Veldig mye det samme her for våre to eldste. Eldste begynte å smøre selv i 4. klasse, mellomste i 3. klasse en gang.

Minsten får laget matpakken av oss. Jeg forsøker å passe på at det er oppskjært brød slik at 11-åringen slipper å skjære. Tenåringen skjærer selv når han må.

Gallionsfigur er et begrep brukt på "et annet forum", i den betydningen jeg beskrev. 🙂

Jeg er gift med guttehvalpen som fikk påsmurt niste og maten servert fram til han var 22. Det er han som insisterer hardest på at gutta skal bli vant til å ta smørejobben selv.

Hos oss er det tidsbesparende at de smører selv. De gjør det mens de spiser frokosten. Vi er så godt som alltid bare en voksen om morgenen og det er tre barn som skal på barnehage/skole. Da er alt de gjør selv gull verd. Det tok litt tid i starten, men etter at rutinene ble innkjørt har det gått kjapt .
Å pakke gymklær er også deres eget ansvar, men der følger jeg foreløpig litt mer med på om de får med seg alt. Der klarer femteklassingen seg godt selv.

Alle kan fint smøre mat selv, når de er sultne, men vi smører matpakke til dem ut barneskolen. Jeg syns de kler puter under armene.

Ungene smører og har smurt mat selv i mange år, men matpakka får de ferdig smurt hver dag.
Jeg fikk selv mammasmurt matpakke til jeg var ferdig på skolen og det synes jeg var så hyggelig. Det skal ungene mine få også.

Det er ikke en så veldig aktuell problemstilling her i huset ennå, men jeg kan føye til at moren min smurte matpakke til meg ut hele videregående. Og jaggu meg den ene året jeg bodde hos dem mens jeg studerte også.

Nå for tiden smører jeg matpakkene her i huset, inkludert den til 45-åringen.

Begge de to eldste (11 og 13) smører matpakka selv, og det har de gjort i mange år. Siden andre klasse kanskje. Min nyslåtte andreklassing smører ikke - han er mer bortskjemt enn de andre. Han smører til vanlige måltider altså, men lager ikke matpakka. Mest fordi det går fortere når vi gjør det for han, han er trøtt om morgenen. Veldig trøtt. Det var sikkert de eldste også, men da var vi tydeligvis litt mer strenge foreldre.

Og jeg, jeg begynte å smøre matpakka mi selv da jeg begynte på videregående, inntil da gjorde mamma det. Når mamma var borte gjorde pappa det. Jepp - jeg er visst minst jeg også.

Vi smører matpakke til femteklassingen vår, og ut fra hvor vanskelig det var å få ham ut døren til kvart over syv i morges, tror jeg vi kommer til å fortsette med det til han er russ.

Jeg er femtitallshusmor og smører til mann og barn. Mannen skal jeg nok smøre til for alltid, mens ungene sikkert fikser seg sjøl etter hvert. Har ikke lagt noen detaljert plan for når de må overta jobben.

Jeg er forresten minstebarn og fra ekteskap nummer to (for pappa) og allting, men jeg lagde altså matpakke sjøl fra jeg var 7-8. Så alle attpåklatter er ikke bortskjemte, selv om søstrene mine muligens var uenige.

Jeg smører til de to eldste, de minste får mat i barnehagen og mannen klarer seg selv. De to eldste klarer fint å lage matpakken selv, men jeg syns det er enklere om jeg gjør det. Kanskje vi gjør om på det hvis jeg får en vanlig 8-4 jobb.

Vi smører matpakkene til begge(4. og 6.-klasse). Det er ene og alene et spørsmål om å utnytte tiden best om morgenen og bli ferdig før alle skal ut av døren.