Superjul - Hva synes barna så langt?

Her er det poppulært og med mor liker at vi kan se det på morgenen om vi har planer på ettermiddagen. Veldig fleksibelt.

Jeg synes noe er litt repetitivt, men for ungene er det jo ekstra morsomt.

Han liker noen deler av showet, og særlig Gaute Superkatt. Han blir imidlertid rasende når disse tre barna synger. Det synes han er grusomt, og slår av tv.

Storebror digger det, og digger kalenderen. Lillebror sitter da der... Han liker musikken.

Andungen er litt ambivalent, han vandrer litt til og fra, og liker ikke han sure mannen.

Vi fikk forresten aldri kalenderen, så vi har ikke noen link der.

Er forresten overrasket over at Andungen i det hele tatt ser på, frem til nå har han ikke villet se på noe særlig annet enn animerte serier eller utkledde skuespillere.

Vi liker det.

Vi liker det godt, men har også "Jul i Svingen" som ses på nå i adventstiden.

Snart seksåringen her har sett på det, men ikke vært så veldig entusiastisk. Igår slo han av Superjul etter ti minutter, og satte på Jul i Svingen-dvd istedet.

LilleVenn liker det ganske godt.

Treåringen min liker det godt, såpass godt at han aksepterte at det ikke blir små einsteins på ei god stund.

Selv fryder jeg meg over Willy Nilsen og godhetens tjeneste, og morer meg med likt for alle. Heldigvis er det ikke tenna i tapeten og hæla i taket hver eneste dag. De varierer tempoet noe.

Ble litt engstelig for at alle superjulepisodene skulle handle om julegaver hver dag fram til julaften - det kan bli litt heftig for en treåring som venter.

Jeg synes ikke det er julekalender, men begge ungene hyler av fryd når det starter. Til og med lillegutt på 2,5 år sitter stille hele tiden. "Jeg vil se på Barnas superjul!" sier han med han med en gang barnetv-vignetten går.

Gutta er ikke så begeistret.

Turbo elsker det. like mye som barnas supershow.
Og jeg synnes og det er greit,

For jeg hater månetoppen og blånissene og blæ.
Og jul i svingen var ikke noe særlig.
Turbo liker ikke jul i svingen eller månetoppen.

Jentene liker det, men vesla faller litt av lasset innimellom , og begynner å leke i stedet.

Nå er heldigvis barne-TV for barn og ikke voksne. Og jeg er sjeleglad ikke voksne uten TV-faglig bakgrunn skal bestemme julekalenderen. Da hadde nemlig hverken blitt noe Linus eller Månetopp, bare han derre forbaskede skomakeren år etter år.

Lille elsker barnas superjul like mye som barnas supershow. Jeg ler godt flere ganger i hvert program, men jeg er nok knapt kommet ut av det anale stadiet.

Lillemor sitter klistra til både Barnas Supershow og Barnas Superjul. Eg har enda ikkje sett ein heil episode, men likar det vesle eg har sett så lang.

Kan vanskeleg sjå korleis det kan apellere til så små barn som 2 og 3 år, men det funkar kanskje?

Frøkna liker det ikke og vil ikke se barne-TV for tiden. "Det er bare snakking og ikke noen filmer i det hele tatt!" er hennes dom. Hun foretrekker helt klart animerte filmer og filmer som forteller en historie eller har en handling.

Bergensis skrev:

Kan vanskeleg sjå korleis det kan apellere til så små barn som 2 og 3 år, men det funkar kanskje?

Uten at jeg aner hvorfor så var Barnas supershow det første min lille fattet interesse for på TV. Hun var kanskje 2,5 - 3 da hun endelig begynte å virkelig se på TV, så hun var ganske sent ute. Jeg tror det var det at barna er i sentrum som appelerte til henne.

Begge guttene liker det godt.
Jeg liker likt for alle. Har ikke sett så mange episoder, syntes den var morsom i går, da en voksen dame måtte synge i familieselskap (jeg måtte ALLTID opptre, fysj!).

Umuriel skrev:

Og jeg ble veldig fornøyd da jeg fikk gjensyn med Katjakai og Bentebent. 😀

Jeg og!

Skomakergata er best som et deilig barndomsminne! (Jeg har sett den en gang i voksen alder, og det var da virkelig ganske kjedelig! )

"Likt for alle" syntes jeg og mannen var morsom.

Vi liker det,store og små. Ler så vi griner av katten Gaute i fjøset. Snuppa på snart 2 sitter som limt fast