Tor Erling Staff (gammelt NM-innlegg)

Gammel artikkel

Gammelt innlegg:
Tor Erling Staff -2005, 09:4112-10-200502.10.2005

Staffs forståelse av sine egne erfaringer (som jeg definerer som overgrep) er et forsøk på å definere seg ut av offerrollen. De som er blitt utsatt for overgrep har flere ulike måter å definere/forstå det de er blitt utsatt for. mange, og særlig menn, har problemer med å se seg selv som offer, se seg selv som svak, utnyttet, passiv eller kuet. Offerrollens sideeffekter- altså å være svak, kuet, passiv osv, er i så stor kontrast til det som vi i samfunnet forbinder med menn og mannsrollen, at svært mange menn aldri ville komme på å fortelle om overgrep.

Staffs forsøk på å normalisere, rettferdiggjøre og til og med forsvare forkastelige handlinger, er et forsøk på å beskytte seg selv. Vi må huske hva slags generasjon han tilhører, han kunne vært far eller bestefar til mange her inne, han er oppvokst med en tabubelagt oppfatning av homofili og overgrep. det er ikke mange år siden den eneste muligheten til å få homofile erfaringer var å snike rundt i skumle parker eller bad. Og fremdeles er mange homofile unggutters første seksuelle erfaringer fra prostitusjon i fht eldre menn. Jeg definerer prostitusjon som overgrep, ettersom den som har pengene har makten. Og situasjonen er farlig.

Jeg har alltid tatt sterk avstand fra Staffs holdninger til barn og seksualitet. det er ingen tvil om at barn har seksualitet, men de har et barns seksualitet, og kan og skal aldri gå inn i seksuelle handlinger med voksne. Staff seksualiserer barndom og barn gjennom sine meninger, og det er veldig skummelt. Barn blir fritt vilt, og han har hevdet at man gjør barna en tjeneste ved å sex med dem.

Staff er ellers en tøff og flink forsvarer, og jeg beundrer hans evne til å ville forsvare avskum og svin som ingen andre vil ta i. Alle mennesker har rett til et forsvar og en rettferdig dom. Også svin. De fleste svin har dessuten blitt utsatt for overgrep selv, så det viktigste er at sirkelen brytes. Det bidrar dessverre ikke Staff til.

Barn opplever ting ulikt. Slik voksne opplever ting ulikt. Noen kan oppleve "tukling" som spennende, andre opplever det som et ødeleggende overgrep, noen opplever en ørefik som en velfortjent straff på noe e skjønte var galt, andre vil oppleve det som en urettferdig krenkelse av sin integritet, som de aldri vil kunne tilgi.

Men uansett om noen "håndterer" et overgrep, eller det å bli krenket fysisk eller psykisk, må vi sette en samfunnsgrense eller norm for hva vi kan akseptere. Det er veldig viktig å si noe begrunnet om hva vi aksepterer når det gjelder hvordan barn i samfunnet skal behandles.

Min erfaring fra området sier nettopp at man håndterer krenkelser ulikt, og de mest sårbare takler det ikke bare dårlig, de blir oftere utsatt for vold og overgrep enn andre barn. Dette er en klar indikasjon på at vi må kjempe hardt mot brutalitet og forkvaklede holdninger blant voksne. En forskrudd voksen vil lett kunne utnytte en sårbar og grenseløs unge, som ikke vet å sette grenser for hva andre kan gjøre med en, eller behandle en. Bare det faktum at barn under omsorg av barnevernet og barn med handikap er mer utsatt for overgrep enn andre viser jo hvor forskrudd verden er.

Å løsne på lavaldre, tildele de grenseløse og sårbare barna en seksuell aktørrolle eller forvanske barnlig behov for nærhet med ønske om seksuell eksperimentering er å gjøre en komplisert verden ytterligere vanskelig for ung ungdom. Trygghet, gode rammer og tydelige voksne i alle nærmiljøer er en forutsetning. Fokus fra barnehagealder på å lære grensesetting for egen kropp, skape arenaer for å kunne fortelle om overgrep og ikke minst; bedre kompetanse i barnevernet, mer opplysning om barnevernet og mer åpenhet om barnevernet. DET er viktig det!

Og så må vi la tolvåringene gjerne tulle, kline og eksperimentere, men det bør de gjøre med hverandre, ikke for penger, ikke ufrivillig og ikke med Tor Erling Staff og hans artsfrender!

Kunne ikke vært mer enig! Staff har skremt og provosert meg med sine MEGET radikale holdninger omkring seksualitet mellom barn - voksen, det jeg vil kalle pedofili.
Å ha blitt misbrukt i egen barndom har gitt ham et forkvaklet bilde på seksualitet og kjærlighet. Få ting gjør meg så sint som voksne som "omdefinerer" virkeligheten for å få den til å passe med deres egne lyster og behov.

Han har nok gjort det "legitimt" for endel pedofile å leve ut sine lyster fordi han, på riksdekkende tv, har sagt at barn ikke tar skade av å ha et seksuelt forhold til en voksen.

Jeg har ikke så veldig stor respekt for Staff.

Ja, han tar saker som ingen vil ha, men føler også at han i noen tilfeller tar de for å få publisitet.

Men det som gjr at respekten er borte er nettopp hans utagn om barn og seksualitet. Om det så er utsagn sagt kun for å provosere så er det lavmål.
Det han går ut og sier ang sin egen erfring på dette området, gjør jo at andre også kan mene at det er "riktig" det han gjør.
Men den mest groteske vil for meg alltid være at det er helt ok at man innvier sine barn i det seksuelle.
Kunne ikke blitt mere uenig.

Akk ja - det eneste positive jeg kan si om Staff,
er at han forsvarer endel svin, som andre ikke ville rørt med ildtang...
og alle har rett til en forsvarer...

Men der slutter også min sympati for fyren...

Jeg synes han er litt for "jeg skal gjøre det ingen andre tør"-type.

Staff er passe gal.

Jeg vil nå uansett kun ta tak i en ting.

Staffs forståelse av sine egne erfaringer (som jeg definerer som overgrep) er et forsøk på å definere seg ut av offerrollen. De som er blitt utsatt for overgrep har flere ulike måter å definere/forstå det de er blitt utsatt for. mange, og særlig menn, har problemer med å se seg selv som offer, se seg selv som svak, utnyttet, passiv eller kuet.

Jeg ble voldtatt da jeg var en god del yngre. Det var alkohol involvert. Men helt ærlig, så har det ikke satt preg på meg. Jeg føler ikke at det var et overgrep på den måten som jeg hører andre som har blitt voldtatt beskriver det. Ja, det var galt av han, men det påvirker meg ikke. Jeg har til tider vanskeligheter med å forstå (men jeg respekterer at folk føler det slik) at man "velger" å la livet sitt bli ødelagt av en isolert hendelse. På den måten forstår jeg utsagnene til Staff, at han ikke føler seg som et offer. Det kan godt være at han ikke gjør det. Jeg føler meg hvertfall ikke som et offer. Jeg traff på overgriperen noen ganger senere og det er verken sinne, skam eller noen andre sterkt negative følelser som trådte frem da, bortsett fra "herregud, for en dust"-følelsen. Så jeg føler meg altså temmelig lite kuet i henhold til denne hendelsen. Bare sånn for å si at ikke alle trår inn i en offer-rolle når de opplever overgrep.

Mange synes det er problematisk med parallellitet, og sliter med å definere seg i fht flere roller og følelser på en gang. jeg mener man godt kan være både "offer" (for en hendelse eller omstendighet) uten at man er ynkelig og svak på alle livets arenaer. Om man erkjenner overgrep eller voldtekt, erkjenner man at integriteten er blitt truet, man er blitt krenket og noen har forbrutt seg mot en.

Å bli utsatt for overgrep *kan* være totalt lammende for noen, og ødelegge for funksjonen på alle livsarenaer, mens for andre kan det ha liten eller ingen påvirkning på annet enn det området krenkelsen gjelder. Og kanskje ikke der en gang. Det er heller ikke å stikke under en stol at enkelte klart er mer sårbare og andre mer robuste enn andre.

Forskjellen ligger ikke bare i hvordan man føler omkring seg selv og overgrepet, men også hvilke behov man har for å etterrasjonalisere, "make sense in madness", eller hvordan man forholder seg til balansegangen sterk/svak. Og noen liker offerrollen og oppmerksomheten den gir, og den blir en stor del av deres posttraumatiske identitet.

Jeg sier ikke at du ikke føler det du føler, Sitron. Jeg ser hva du skriver. Men jeg vil samtidig gjøre deg oppmerksom på at man kan rote det til for seg, dersom man normaliserer overgrep. Det er ikke uten grunn at svært mange som er blitt utsatt for overgrep blir fysisk svært syke i voksen alder. De blir syke av å ha rasjonalisert og normalisert. Så det kan ha en høy pris å ikke kjenne på at man var et offer i en bestemt situasjon. Det trenger ikke å gjøre folk til ynkelige ofre i alle situasjoner, og det er vel det enkelte overgrepsofre er redd for.

Dette er jeg veldig enig i Mim, kjenner igjen det du skriver og synes refleksjonene dine er gode.

Madam Mim skrev:

Gammel artikkel




Barn blir fritt vilt, og han har hevdet at man gjør barna en tjeneste ved å sex med dem.

😱 Er det mulig? Har han virkelig uttalt dette? Fyttigrisen! Mangler han noe vesentlig i toppen?

Kjenner jeg blir så sint her, nå, at jeg egentlig burde gå meg en laaaang tur!!
Mennesker som sier slikt, skulle hatt så bank, at dem faen meg ikke kunne sitte på flere måneder!😡

Jeg normaliserer ikke overgrep, jeg erkjenner at det er feil og at det er overgriperens feil i å utsette andre for dette. Jeg sier bare at det ikke påvirker meg eller de rundt meg på noen som helst måte. Overgrep MÅ ikke skape emosjonelle problemer, i større eller mindre grad.

Tor Erling Staff er for meg et levende skrekk-eksempel på retts-staten Norge
Jeg er absolutt ikke enig i at alle fortjener å bli forsvart, jeg vet at lovgivingen er slik, men jeg er så sikker på at noen overgripere som kanskje har klart å beherske seg når det gjelder å leve ut sine forskrudde tanker og lyster, etter å ha hørt Staff og hans definering av overgrep har sett sitt snitt til å gjennomføre bestialske handlinger mot barn og ansetter Staff som forsvarer etterpå

Jeg har ingen medlidenhet for den mannen uansett hva han selv har måttet gjennomgå som barn, han er ikke lenger et barn og må stå til ansvar for sine handlinger og uttalelser som alle andre voksne.

For å være helt ærlig skjønner jeg ikke at han har lov å jobbe som advokat når han mer enn en gang har innrømmet å ha "opplært" egne barn til onani og andre seksuelle aktiviteter, han er en pedofil overgriper på lik linje med de han forsvarer

Sitron skrev:

Jeg normaliserer ikke overgrep, jeg erkjenner at det er feil og at det er overgriperens feil i å utsette andre for dette. Jeg sier bare at det ikke påvirker meg eller de rundt meg på noen som helst måte. Overgrep MÅ ikke skape emosjonelle problemer, i større eller mindre grad.

Uvanlig, men sikkert mulig.

Staff for meg, viser tydelige tegn på at han i sin barndom har blitt forstyrret i sine "emosjonelle deler".

Jeg klarer ikke og bli oppbragt en gang, fordi slik atferd som han viser kan være ganske typisk for mennsker som er utsatt for slike traumer som han. Han er oppvokst i en generasjon da mye av hans personlighet var forbundet med skam og tabu. Og det er ikke tvil om at han er "typisk eksempel" på hvordan det kan gå med mennesker som har opplevd slike traumer slik han er blitt utsatt for.

Staff er for meg en tydelig advokat som er flink til verne om "de svake" i samfunnet. Men det er jo tydelige paraleller at han kanskje i bunn og grunn prøver og finne "balanse" for seg selv...

Jeg har mistet all respekt jeg en gang hadde for Staff. Jeg hørte ham på riksdekkende fjersyn og satt med haken på knærne i flere timer etterpå.
At han ikke føler seg som et offer bør ikke være grunn nok til å gå ut med slike uttalelser. Det er mange syke mennesker der ute som tar hans ord som en tillatelse. Og det sitter mange offer der ute som føler det som de blir pekt på og ledd av når Staff kan finne på å si slike ting.
Og det verste er vel at framtidige offer kanskje ikke vil føle at det de føler er "riktig" eller at det som har skjedd ikke er noe å bry seg med.

For øvrig vil jeg si at jeg er enig i det Sitron sier. Noen ganger er det faktisk mulig å ikke bli merket av overgrep.

Det er sikkert mulig, som Sitron og Kirsebær sier, at noen ikke føler seg som et offer, tar offerrollen, lar seg berøre av et overgrep, men vi kan aldri tillate dem som føler det slik (bla. Staff) å "tillate" overgrep å skje.

Canisa skrev:

Det er sikkert mulig, som Sitron og Kirsebær sier, at noen ikke føler seg som et offer, tar offerrollen, lar seg berøre av et overgrep, men vi kan aldri tillate dem som føler det slik (bla. Staff) å "tillate" overgrep å skje.

Og det er jeg veldig enig i!

Kirsebær skrev:

Og det er jeg veldig enig i!

De fleste er vel det, vil jeg tro.