Hvor viktig er det for deg at barna dine ser og opplever Norge?

Tangerine skrev:

Jeg tenker det er viktigere å gjøre det en har lyst til.

Ja, enig. Ferie er et knapt gode om man ikke skal fylle det med plikt-ting man egentlig ikke har lyst til.

Det er mange steder i Norge mine barn- og jeg-ikke har sett, men vi har hatt Norgesferier noen år, mest i tilknytning til besøk av slekt og venner andre steder i landet. Selv om Molde og Fredrikstad ikke er så forskjellig fra der vi bor, har jo byene en annen historie, andre severdigheter og kanskje til og med noen andre matretter enn det vi er vant til.

Viktig og viktig. Jeg syns det er FINT å gi dem norske naturopplevelser, fordi det viser dem litt om hvordan man kan bruke norsk natur til rekreasjon. Var det forståelig? Jeg syns jo Norge er et absolutt fabelaktig land, med rent vann, fantastisk natur, store, fritt tilgjengelige skog- og fjellområder, og syns det er et privilegium å bo midt oppi det og kunne bruke det.

Vi har lånt eller leid hytter vinterstid, på forskjellige steder. Vi bruker båt og fisker og drar krabbeteiner om sommeren (hos familie). Vi besøker venner her og der og opplever hvordan Trondheim er annerledes enn Bergen enn Ålesund.

Og så er jeg veldig opptatt av at de skal skjønne Marka. At det ikke bare er Sognsvann og Frognerseteren og Ullevålseter, men et ENORMT område med ekstremt mange friluftsmuligheter, helt eller nesten gratis. Så vi sykler og padler og telter litt, og har brukt markahyttene også.

Men det handler jo om å dele opplevelser jeg setter pris på med barna, mer enn at de skal ha krysset av Norge som "reisemål", liksom.

Vesla har enda ikke kommet over "Pølse med vaffel" etter at hun var på cup i Sarpsborg et år. Eksotiske greier med maten der borte i Østfold.

Pølse med vaffel?

rine skrev:

Pølse med vaffel?

Eksotisk! I tell you!

Polyanna skrev:

Viktig og viktig. Jeg syns det er FINT å gi dem norske naturopplevelser, fordi det viser dem litt om hvordan man kan bruke norsk natur til rekreasjon. Var det forståelig? Jeg syns jo Norge er et absolutt fabelaktig land, med rent vann, fantastisk natur, store, fritt tilgjengelige skog- og fjellområder, og syns det er et privilegium å bo midt oppi det og kunne bruke det.

Vi har lånt eller leid hytter vinterstid, på forskjellige steder. Vi bruker båt og fisker og drar krabbeteiner om sommeren (hos familie). Vi besøker venner her og der og opplever hvordan Trondheim er annerledes enn Bergen enn Ålesund.

Og så er jeg veldig opptatt av at de skal skjønne Marka. At det ikke bare er Sognsvann og Frognerseteren og Ullevålseter, men et ENORMT område med ekstremt mange friluftsmuligheter, helt eller nesten gratis. Så vi sykler og padler og telter litt, og har brukt markahyttene også.

Men det handler jo om å dele opplevelser jeg setter pris på med barna, mer enn at de skal ha krysset av Norge som "reisemål", liksom.

Denne kan jeg skrive under på. Det er opplevelsene i Norge vi verdsetter. Norge er faktisk et kult land, det er så mye spennende man kan gjøre. Det å gå fjellturer på Sunnmøre er noe ganske annet enn fjellheimen på Østlandet, men begge deler er veldig flott. Jeg liker at ungene får med seg dette og at de lærer seg å benytte seg av mulighetene der de er. Jeg tenker ikke over at vi skal besøke hele Norge, men jeg vil at de skal bli glad i bruke Norge.

Jeg nekter å se på ferier som en plikt. Enten det er Norge eller andre land.

Vi velger feriemål etter forskjellige kriterier. Noen ganger er det familiebesøk som er prioritert, andre ganger er det et sted vi har lyst til å besøke. Og vi er sammen om å ta avgjørelsen, selv om mannen og jeg har en litt tyngre stemmerett.

Våre Norgesferier går stort sett mellom Bergen og Østlandet og det innebærer i hvert fall at jentene har kjørt over fjellet en del ganger og sett en del av Norge. Jeg kunne tenke meg en Nord-Norge ferie en gang. Mest for min egen del. Men da må jeg ha litt bedre råd først.

Og Røverdatter: vi hadde også litt Syden diskusjoner. Helt til vi fant ut at jentenes sydendefinisjon var bademulighet, sol og is. Det finner man mange steder. Vi fant det for eksempel i Sør-Frankrike, kombinerte Syden med alle de tingene mannen og jeg hadde lyst til å gjøre på ferie. Men det er fremdeles den eneste "Syden-ferien" jentene har hatt, og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for det.

Nja, tja. Jeg vil gjerne at de skal oppleve Nord-Norge, og Svalbard. Sør- og Vestlandet er nogenlunde i boks, og vi har tilgang på hytte på "fjellet" og ved sjøen, så litt norges-ferie har det blitt.

Usikker på om jeg vil det nok til å bruke opp en hel ferie på det, dog. :trenger sol og varme:

Jeg har ikke noe bevisst forhold til det, men vi har også vært både på Norgesferie og i Norden, og i Syden. Noen år har vi reist rundt til venner og familie i ulike deler av landet, andre år går ferieturen til utlandet. Norge har atraksjoner og severdigheter som er helt på høyde med det man finner i utlandet, og som ganske enkelt topper strandliv på Tenerife.

Det er kanskje ikke de helt store kulturforskjellene, og nettopp derfor tenker jeg at det kan være greit å erfare nettopp dette. Innimellom kan man bli ganske oppgitt over hvilke fordommer som finnes mot folk som kommer fra andre byer/landsdeler. Jeg tror det er nyttig å ha reist litt rundt i landet, men tviler på at det blir noen suksess dersom ingen i familien egentlig er motivert for dette.

Man trenger jo ikke å bruke hele ferien på et pliktløp i Norge da. Hva med å reise til en konsert eller festival ei helg? Besøke noen studievenner i en annen by i høstferien?

Jeg tenker det kan være fint å oppleve Norge som ferieland også, ikke bare utlandet. Vi er ganske flinke til å bruke de delene av Østlandet vi har tilknytning til (deler av Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland), men vi har ikke vært på Sunnmøre hvor jeg også har tilknytning.

Kanskje ikke på grunn av kulturelle forskjeller, men jeg syns det er et poeng med tanke på historie. Vi har planlagt en tur vestover med amerikanske venner om noen år, og den turen er veldig spennende å planlegge.

I likhet med Poly og Java så vil jeg at Hiawata skal oppdage Norge også, forskjeller og likheter. Det er jo faktisk utrolig mye spennende å gjøre her! Kanalturer, festninger, vikinger, smaragdgruver, voldsomme fjell, duvende åkerlandskap, glemte hager, flotte museer og opplevelsessentre.

Candy Darling skrev:

Ja, det er mye pent å se på, men jeg snakket om kulturelle forskjeller.

Vel, jeg kan komme på en hel del. Det totale fraværet av behov for privat space, de enorme kakebordene, synet på kulturarv ...

Det handler mye om hva vi har lyst til, ja. Og jeg innrømmer glatt at jeg er komfortabel nok med det barna får sett av Norge her vi bor, og på hytteturene. Litt fjell og snø på vinteren og skjærgård på sommeren.

Nå synes jeg tråden tar en annen og ventet vending. Jeg mener ikke at ikke Norge er et bra ferieland. Som sagt, jeg har tenkt å tvinne tommeltotter her hver helg og hele ferien til neste år.

Men jeg synes ikke det er VIKTIG at barna får se Norge, og jeg har definitivt ikke noen form for martyrsk forestilling om dårlig samvittighet. Jeg synes det er viktig at de får oppleve andre kulturer, jeg synes det er viktig at de får se at ikke alle barn har det slik som oss, jeg synes det er viktig at de ikke tror reising er Syden. Jeg synes det er viktig at de blir glad i å reise, se ulike ting, høre andre språk, skjønner sosiale ulikheter.

Å reise i Norge er fint. Å dra til sol og varme er fint. Å se England er fint. Ingen av dem er viktig.

Candy Darling skrev:

Men jeg synes ikke det er VIKTIG at barna får se Norge, og jeg har definitivt ikke noen form for martyrsk forestilling om dårlig samvittighet. Jeg synes det er viktig at de får oppleve andre kulturer, jeg synes det er viktig at de får se at ikke alle barn har det slik som oss, jeg synes det er viktig at de ikke tror reising er Syden. Jeg synes det er viktig at de blir glad i å reise, se ulike ting, høre andre språk, skjønner sosiale ulikheter.

Jeg er helt enig i dette. Men jeg syns i tillegg det er viktig at barnet mitt får se mer av Norge, og jeg tror man oppnår endel av det du skriver over, ved å også reise i Norge. Men Norge prioriteres ikke like ofte, og det er ikke noe jeg har veldig dårlig samvittighet for å nedprioritere.

Jeg synes det er viktig, men det er jo lett for oss å si, som har slekt og venner spredd rundt i hele Sør-Norge. Min eldste datter har vært i alle fylkene syd for Troms, og tilbrakt lengre tid i flere av de. Vi er også glad i bilturer, og er litt rastløse av oss. Det betyr at vi gjerne tar oss en helge- eller dagstur også, i tillegg til ferier.

Vi reiser vel på utenlandsferier to av tre år, og hvis jeg skulle svart i en sommerferietråd for neste sommer, ville jeg nok snakket om utenlandsferien vi ønsker å dra på. Rett og slett fordi det er en type ferie som krever mye mer planlegging for oss, hvor vi må bestille lang tid i forveien, spare penger osv. Norgesferier kan vi ta på sparket og er ikke planlagt i det hele tatt et år i forveien.

Jeg tenker ikke på at det er viktig at barna får med seg ferier i Norge.
For meg er det viktigst at vi er sammen som familie. At vi har opplevelser som alle trives med.
Nå blir det jo naturlig nok litt Norgesferie siden jeg har min familie på Vestlandet, og vi får dermed med oss sjø, båtliv og alt som følger med en Vestlandsk sommer.

Jeg er ekstremt avhengig av sol i feriene mine. Jeg har fått streng beskjed av legen om å sørge for å få masse sol på kroppen i mine ferier (hun spurte først litt forsiktig om det var noe vi hadde råd og anledning til). Så vi tar ikke hovedferien i Norge.

Heldigvis har ungene besteforeldre med andre prioriteringer enn foreldrene så ungene får hver sommer en uke i båt et eller annet sted i ytre deler av Oslofjorden og en uke i Nord-Norge.

Vi reiser svært lite på så korte helgeturer som fredag til søndag, så med innskrenkningene på permisjon i Osloskolen blir helgeturer lagt til feriene for ungene. Da blir det langt færre turer enn tidligere. Ungene mine klarer seg sikkert helt fint allikevel.

For meg er det ganske viktig, men alt til sin tid. Vi prøver å tilpasse feriene våre til barna, slik at de skal ha det gøy og oppleve morsomme og spennende ting.

Nja. Norgesferie blir ikke prioritert her i heimen, men vi (eller min mor) har hytte på fjellet som blir hyppig benyttet vinterstid. Itillegg ser jeg for meg flere helgeturer med fokus på uteaktiviteter nå fremover som LilleVenn blir større.

Jeg er også der at jeg trenger sol i ferien. Bare tanken på en sommerferie uten sol gjør meg deprimert.