Hvem har ansvar for klesvasken hjemme?

En slags spinoff av vaskesjakt-tråden, siden det der kom opp hvem som er ansvarlig.
Hos oss er det meg. Jeg tror jeg tar 98% av klesvask, bretting og rydding av klær.

Jeg har ansvar for 30 og 40, Jålebukken for 60 og 90.

Før vi fikk barn delte vi broderlig. Nå er det mest meg. Men siden begge er i permisjon deler vi litt på bretting av tøy, og han setter på en vask litt oftere enn ellers. Men altså, jeg setter på vask når det passer meg, så det er ikke mitt ansvar at det som er skittent er rent il et gitt tidspunkt. Det får eieren av det nevnte klesplagg ordne selv, hvis det er viktig.

Jeg er den heldige vinner i klesvasklotteriet. Skal lære opp ungene når de blir litt større, bare.

Jeg er halvpermanent gressenke så jeg vasker alt. Men mannen vasker sine ting når han er borte på jobb, da.

Ansvaret vil jeg si er begges, men i praksis står gubben for mesteparten av klesvasken.

Uten unntak, med mindre jeg spesifikt ber gubben sette på ei klesvask fordi jeg ikke er hjeme, så er det jeg som gjør det.

(Men Guttungen er en racer på å vaske tøy, blitt - jeg tror jaggu han hadde klart jobben alene om jeg hadde bedt ham. Han syns det er moro, raringen. )

Begge har ansvar, og tar ca like mye klesvask. Mannen er ansvarlig for å brette håndklær og å parre sokker, for det synes jeg er for kjedelig. 😮

Jeg synes det er litt vanskelig å svare. Det er nesten alltid jeg som fysisk setter på vaskemaskinen. Captains jobb er å mase på meg om å vaske noe, dra frem alt som muligens kan eller ikke kan vaskes sammen, og er nesten alltid den som sorterer og legger på plass.

Så egentlig er han vaskeansvarlig, mens jeg er sorteringsoverseer, vaskemaskinknapptrykker og ta-ut-av-feil-skap-og-inn-i-riktig-oppretter. Jeg stemte likevel begge.

Meg.

I teorien har han ansvar for bretting av tøy og å legge i skap, men det skjer aldri med mindre eg maser i minst ei veke først. :lei:

Jeg har ingen samboer eller kjæreste, så det er nok meg.
Barna er litt små enda til å ha det ansvaret, men de hjelper til.
Stemte annet.

Moi.

Det er en jobb som koster meg svært lite å gjøre, det kan gjøres innimellom alt annet, og jeg legger sammen når jeg glor på kopeboksen. Vi fordeler i grunnen oppgaver etter lyst og evner, og det som ikke lar seg dele på den måten outsourcer vi.

Det er jeg. Jeg er damen

Jeg liker det for så vidt, og jeg er ganske god på det. Jeg tar meg av hele prosessen og er en racer på å stryke. Å legge klærne på plass er imidlertid noe jeg bare ikke kan fordra, så jeg prøver å få mannen til å overta ansvaret for akkurat den lille nisjebedriften.

Jeg tar meg av alt som har med klær å gjøre, mannen tar ansvar for kjøkkenet. Jeg er veldig fornøyd med fordelingen.

tiddelibom skrev:

En slags spinoff av vaskesjakt-tråden, siden det der kom opp hvem som er ansvarlig.
Hos oss er det meg. Jeg tror jeg tar 98% av klesvask, bretting og rydding av klær.

Slik har det blitt her også. Før vi fikk barn var det jevnere fordelt, men nå har det blitt til at jeg vasker, bretter og rydder mine og barnas klær. Mannens klær brettes, men han får i det minste rydde dem sjøl. Jeg kjøper også minst 90 % av klærne til barna. Stryking er et praktisk talt ikke-eksisterende felt etter at mannen begynte å levere skjortene sine til vaskeri. (Han strøk dem sjøl tidligere, noe annet skulle tatt seg ut.)

Det skal sies at klesvask kanskje er den husarbeidsformen jeg liker best (og konkurransen fra andre former er alt annet enn skarp ).

Mannen går som oftest ut med søpla og skal i teorien måke snø.

Begge + eldstejenta på snart 16 år (noe annet skulle vel bare mangle!)

Jeg har veldig lyst til å svare begge deler, men fordi mannen var eneansvarlig den gang vi bodde i gammelt hus og måtte gå ut og rundt for å vaske klær, så tror han visst at jeg fortsatt skylder han ... Det er 8 år siden, og 6,5 år siden vi flyttet derfra.

Han bærer ned mesteparten, jeg sorterer mesteparten, jeg setter nok på flere maskiner enn han, men han er flink til å tørketromle. Inkl. ull. Ingen av oss liker å brette klær, og vi er enda dårligere på å få ting på plass. Han er verst, for jeg legger ungenes klær på plass 90% av tiden. Knotten gjør det av og til selv, men da finner vi jo ingenting (han lemper alt i skuffen med mest ledig plass ...).
Jeg tror jeg nok trygt kan si at jeg gjør mest.

50/50 vil jeg tro. Han setter vel på flest vasker, vi henger opp like mye, mens jeg bretter vel og rydder bort mest.

Han. Jeg tar det nå-og-da.

Elinblu skrev:

Mannens klær brettes, men han får i det minste rydde dem sjøl.
Jeg kjøper også minst 90 % av klærne til barna.
Stryking er et praktisk talt ikke-eksisterende (...)

Som jeg skulle sagt det selv.
Etter at vi fikk skyvedørsgarderobe på soverommet, legger jeg mannens klær på et skap der, og drar for døra. Når han er tom for klær i skuffene sine (virker det som... han ville sikkert protestert på dette punktet), så rydder han. Ute av øye, ute av sinn. Jeg irriterte meg grønn over ferdig-brettede hauger som han ALDRI fikk ryddet inn tidligere, så dette er ypperlig.

Jeg stryker ikke. Bunadskjorter og lillebrors skjorter som brukes til fint er unntaket.

Og jeg handler sikkert 100% av barnas klær. Mest fordi jeg liker det.