[Spinoff] Hvilken bok har gjort dårligst inntrykk på deg?

Nå kom jeg på en forholdsvis populær bok som jeg slett ikke likte: The Lovely Bones av Alice Sebold (den het vel «Alle mine kjære» på norsk). Jeg virkelig mislikte både «afterllfe»-konseptet og selve historien.

Tja, eg har gitt opp nokre bøker etterkvart.

Alkymisten og Min kamp, bl.a. Eg høyrde ei bok av Elena Ferrante på lydbok, og den var eg temmelig nær ved å gi opp. Eg vart overraska da eg såg at den var rost opp i skyene av kritikarar. Det er mulig eg skal gi neste bok ein mogleheit, men da ikkje som lydbok. Eg lurer på om eg lot meg irritere for mykje over dama som las. Ho hadde veldig skjærande stemme. Eller nokon sånt. Eg kan faktisk ikkje heilt peike på kva som gjorde at eg ikkje likte opplesinga. Men noko var det.

Jeg vet ikke, hvis boken ikke fenger meg innen 50 sider blir den forlagt. Det er for mange bra bøker til å lese de dårlige. Mulig vi hadde noen bøker vi måtte tvangslese på skolen, men de er fortrengt.

Foruten Twilight, som jeg også blir alvorlig indignert og rantete av, så er bøkene til Hanne Ørstavik virkelig sånn at jeg får lyst til å slå noen.

Jeg blir generelt ganske irritabel når hovedpersonen er tafatt, usympatisk og/eller selvdestruktiv med vilje, eller når det er noe grunnleggende gærent med verdensbildet. Stillitsen ble jeg også ordentlig irritert på, grunnet usympatisk hovedperson som fikk den ene gode sjansen etter den andre og bare ødela alt sammen for seg selv og de rundt seg.

Mvh. Aggressiv Leser

Lord of the Rings har jeg prøvd meg på, men klarer bare ikke å bli engasjert og orker bare ikke lese den. Skal sies at jeg på ingen måte liker fantasy (med unntak av Terry Pratchett), men jeg føler jeg måtte prøve siden så mange tydeligvis liker den. Sofies Verden er også en bok jeg strevde skikkelig med og gav opp sånn halvveis gjennom boken.
På VGS måtte vi lese Beatles av Lars Saabye-Christensen og det var en lidelse å komme seg gjennom. Jeg likte den virkelig ikke. Det er vel den første jeg kommer på som jeg faktisk har lest ferdig, og da kun fordi jeg måtte.

Ellers unngår jeg jo det jeg tror vil være dårlige bøker og livet er for kort til å tvinge seg gjennom bøker man ikke liker, så dårlige bøker jeg har lest ferdig er det ganske få av. Flere av de som er nevnt her (som Fifty shades, Alkymisten og alt av vampyrbøker) er bøker jeg vet med en gang at jeg ikke hadde likt så jeg har heller aldri prøvd å lese dem.

Rngenes Herre. Kommer ikke på noen andre, faktisk, som jeg ikke har lest ferdig eller likt sånn halvveis i det minste. Men Ringenes Herre var helt grusom. Jeg elsker filmene men boka var ikke noe for meg. Bare en haug med sangtekster.

"Halvbroren" av Lars Saabye Christensen. Det er den verste boka jeg har fullført. Den var jo så kritikerrost at jeg leste og leste og leste og strevde meg gjennom for jeg ventet jo på åpenbaringen, som skulle gjøre at jeg også "så" det. 🙄 Makan til makkverk! Ikke én eneste person i hele boka hadde en normal reaksjon på noe som helst. Alle gjorde hele tiden det stikk motsatte av hva jeg ville ha gjort og hele persongalleriet var bare snodige. Ikke spennende og interessante annerledes, men bare snodige og rare på en måte som skapte avstand. Jeg brydde meg rett og slett ikke om en eneste av dem og om alle hadde dødd på siste side, så ville det vært meg revnende likegyldig.

Nest verst er "Ringenes herre" og så jeg som egentlig liker fantasy da! De tre bøkene var drit kjedelige, men jeg fullførte da, for det skulle man jo. Jeg har ikke giddet å kaste bort tid på filmene for å si det sånn.

"Hellemyrsfolket" av Amalie Skram. Kunne man funnet et verre klassesett til ungdomsskoleelever? Herlighet! Det var folk i klassen min som aldri hadde leste en bok, bare tegneserier og ting med mye bilder. De ble tvunget gjennom Hellemyrsfolket og har med all sannsynlighet ikke lest en bok i sitt liv etterpå. Jeg var lesehest og den var kort og bare et slag skjær i sjøen for meg, men for dem som ikke var vant til å lese må den ha vært en rein straff og sikkert for vaksinasjon å regne.

Ru skrev:

Jeg synes ikke Alkymisten var så ille, men den der pilgrimsgreien tror jeg aldri jeg ble ferdig med.
Men jeg ser ikke på Alkymisten som noe annet enn fortelling, da. Har dog innsett for mange år siden at jeg er den eneste på hele FP som ikke synes den er fæl. Men det er greit, jeg står for den.

Jeg syns ikke den er fæl, men jeg trodde det var en barnebok. Jeg syns rett og slett den gir seg ut for noe den ikke er; dyp, viktig og banebrytende. Det er som du sier, en fortelling, veldig lite provoserende.

Jeg gir ikke opp påbegynte bøker, men noen få unntak:
- 50 Shades. Jeg leste den første, men gav meg etter 30 sider på den andre

- Alkymisten,av Paolo Coelho. Gud bedre, for en kjedelig bok.


En jeg ble tvunget til å lese ferdig, men hatet, var "Huset med den blinde glassveranda" av Wassmo. Det samme gjelder "Sult" av Hamsun.

Fra ungdommen husker jeg den store skuffelsen da jeg omsider leste ei av "Bøgenæs beste" (Evy Bøgenæs). Alle jentene i klassa var ville etter disse bøkene, og det var alltid lange ventelister på skolebiblioteket. En gedigen skuffelse. Jeg prøvde meg på opptil flere av dem, og de var alle like dårlige og forutsigbare.

Som voksen kan jeg ikke huske at jeg har hatt mange slike opplevelser. Jeg legger jo fra meg boka ganske fort, hvis jeg føler at den er dårlig (livet er for kort, osv). Det vil si jeg har jo trasset meg igjennom diverse billig krim o.l., i mangel på noe bedre å lese, når jeg har vært på reise eller fanget på ei hytte eller noe sånt, men da har jeg heller ikke hatt særlig store forventninger, så de har ikke akkurat skuffet heller. Inntrykket har vært som forventet.

Den eneste jeg kommer på i farta var en jeg leste for ikke lenge siden, som het "De gamles krig" eller noe sånt. Jeg ante ikke hva den handlet om da jeg begynte på den, den lå bare, av en eller annen grunn, på Kindelen. Nysgjerrigheten holdt meg gående til jeg var såpass langt ut i boka at jeg like gjerne kunne lese den ferdig. Den var virkelig hysterisk elendig.

Luftslottet skrev:

Foruten Twilight, som jeg også blir alvorlig indignert og rantete av, så er bøkene til Hanne Ørstavik virkelig sånn at jeg får lyst til å slå noen.

Jeg blir generelt ganske irritabel når hovedpersonen er tafatt, usympatisk og/eller selvdestruktiv med vilje, eller når det er noe grunnleggende gærent med verdensbildet. Stillitsen ble jeg også ordentlig irritert på, grunnet usympatisk hovedperson som fikk den ene gode sjansen etter den andre og bare ødela alt sammen for seg selv og de rundt seg.

Mvh. Aggressiv Leser

Ja, det stemmer, Hanne Ørstavik har skrevet den eneste boka jeg ikke engang orket å høre ferdig på lydbok. Det hadde jeg glemt.

Alkymisten.
Alt av Jan Kjærstad.
Sofies verden.

Fifty shades hadde jeg aldri kommet på å lese engang. 😀

Alkymisten er det verste mølet noensinne.

Begynte på Øya, likte den ikke og kom på at jeg ikke liker noen "kvinne bakfra"-bøker, så jeg burde jo bare latt være.

Nenne skrev:

"Hellemyrsfolket" av Amalie Skram. Kunne man funnet et verre klassesett til ungdomsskoleelever? Herlighet! Det var folk i klassen min som aldri hadde leste en bok, bare tegneserier og ting med mye bilder. De ble tvunget gjennom Hellemyrsfolket og har med all sannsynlighet ikke lest en bok i sitt liv etterpå. Jeg var lesehest og den var kort og bare et slag skjær i sjøen for meg, men for dem som ikke var vant til å lese må den ha vært en rein straff og sikkert for vaksinasjon å regne.

Hellemyrsfolket, vel ... vi er flere som har et anstrengt forhold til den.
Jeg anbefaler musikalen! Den var knakende god!

Harriet Vane skrev:

Begynte på Øya, likte den ikke og kom på at jeg ikke liker noen "kvinne bakfra"-bøker, så jeg burde jo bare latt være.

Øya er for så vidt grei nok, jeg liker fortellergrepet med fortid og nåtid og at det møtes. Men så har jo hun der Hislop eller hva hun heter, kopiert det i fjørten eksemplarer.
(I The Alice Network brukes samme grepet, men mer vellykket egentlig. Tror jeg. )


Det kommer jo så klart også litt an på hvorfor man leser; er det utelukkende tidtrøyte og underholdning, eller søker man noe mer.

Jeg har avsluttet halvveis i to bøker i hele mitt liv. Halvbroren og Hun takket Gudene. Makan til ræl.
Fifty Shades har jeg av en eller annen grunn lest alt av, men har ikke vært så indignert over dårlig språk verken før eller senere.

Det finnes mange dårlige bøker, men også mange som selger i bøtter og spann, og mange elsker - uvisst av hvilken grunn. I denne kategorien utpeker Jojo Moyes: Et helt halvt år seg, og Sophie Kinsellas Shopoholiker-bøker (eller den ene jeg forøkte meg på, i det minste).

Begynte på Varg Veum serien en gang. Etter 1/3 var jeg fullstendig uinteressert i alt av innhold, så jeg ga opp.

Og ja, Jojo sin bok - selveste rip-offen av den franske filmen/boken ga meg fint lite.

Ulysses (James Joyce) måtte jeg gi opp, enkelt og greit. Det gikk bare ikke - ikke på vilkår.

50 shades bøkene var så dårlige at de rett og slett ble litt fascinerende - at det går an å få utgitt slikt møl og tjene grisemye penger!

Og jeg er helt på linje med Blondie når det kommer til «Er helt halvt år,» jeg fikk så mark av den boka at jeg har unngått den forfatteren i ettertid.

allium skrev:

50 Shades, den første.

Jeg fikk alle bøkene av svigermor (!), men klarte etter mye strev kun 1/4 av den første før jeg prakket dem på en venninne. Makan til møl! 😡