Synger dere for maten hjemme?

Vi måtte synge på skolen, husker jeg. Oppvokst i tjukkeste bibelbeltet, må vite.

Nei, vi synger ikke.

Vi synger ikke for maten, men hjemme hos foreldrene mine gjør de det. Ungene synes det er en merkelig skikk og nå først etter 6 års innsats har bestefar klart å få Frøkna med seg på synginga.

Vi er en kristen familie, synger ikke for maten.

Apple skrev:

Tips til de som trenger å fylle opp ukemenyen sin:
Pulverheksa Abelone
spiser uten takt og tone

...ehh.. det var det jeg husket, men kanskje noen andre kan den.

"Pulverheksa Abelone
spiser uten takt og tone,¨
sum, sum, sum, velbekomme
m,m,m værsågod" 🙂

Vi er ikke kristne, og synger heller ikke.

Jeg flirer meg ihjel av Esme.

Sitron skrev:

That would be the day.

Jepp!!!

Nora H skrev:

Vi måtte synge på skolen, husker jeg. Oppvokst i tjukkeste bibelbeltet, må vite.

Jeg lurer faktisk på om vi ba bordbønn på barneskolen :rister på hodet:

Det gjør vi ikke hjemme hos oss og vi kommer aldri til å gjøre det heller.

Vi begynte å synge for maten etter at jeg leste denne tråden. Fra å bruke evigheter på å få ungene til å avslutte leken og sette seg ved bordet, er den jobben nå gjort på sekunder.

Vi synger for maten, og vi er en kristen familie. Vi sang ikke for maten i barndomshjemmet mitt, men nå synes jeg det er litt rart å spise hos folk der man bare setter seg til bordet og begynner å spise, liksom.

Niobe skrev:

Vi synger for maten, og vi er en kristen familie. Vi sang ikke for maten i barndomshjemmet mitt, men nå synes jeg det er litt rart å spise hos folk der man bare setter seg til bordet og begynner å spise, liksom.

Den følelsen får jeg også noen ganger, som i hva? Er det ikke litt...frekt å begynne før vi har sunget? Fulgt av Åhnei, verden er ikke som hjemme i vårt hus og en småflau følelse. Barna, i alle fall den store, er også litt på den gitt...:o

Nei - her i gården synges det ikke for maten, men det hender at vesla og jeg nynner underveis dersom maten er veldig god - ute som hjemme . En aldri så liten "uvane"...

Vi synger ikke for maten. Vi gjorde ikke det i mitt kristen/ateistiske barndomshjem heller, det nærmeste vi kom et sånt rituale er vel den perioden vi gjorde som på Saltkråkan: Alle tar tak i bordet, løfter det opp og setter det ned med et "grrrrrrrrrr..... bom!" Mamma hadde antakelig foretrukket en bordbønn.

Vi har vært periodesangere, dvs at vi har sunget når ungene har forlangt synging. Vi har sunget alt fra Pulverheksa til Gledens Herre. Av en eller annen grunn krever alle tre ungene at vi skal synge for maten på julaften, og det er koselig. Da synger vi som regel Å du som metter eller en annen kristen sang.
Jeg og ungene er selektivt kristne, eller kristne tvilere.

Rug skrev:

en småflau følelse.

Det er den følelsen jeg får når vi er på besøk hos venner som synger. Jeg føler meg helt Tilsammans.

Nei, vi syng ikkje for maten og er ikkje ei kristen familie. Det HAR hendt at vi har sunge for maten fordi eldste snuppa ville det då ho gjekk i bhg, men då har eg valt ein ikkje kristen matsong, som f.eks. "Gutter og jenter" eller "Ormen Lange" eller "Det stod mat på bordet da vi kom".

Eg har ei venninne som syng for maten med barna sine, og det er heilt ok. Dei er kristne. Det føltes merkelig ut i starten, eg foldar aldri hendene - men eg syng "Å du som metter" i lag med dei, mest for barna sin del.