Hvor lett og automatisk folk dobbeltdipper kniver i smør, skjeer i syltetøy. Ha smør på kniven, smør det over brødet med gluten, ha kniven tilbake i smøret for å hente mer og vips - så er det smøret ubrukelig for en cøliakiker. Samme med syltetøy, makrell i tomat, leverpostei, osv. Dette er litt typisk i barnehager og smørelunsjer og sånt.
Hvor fort gjort det er å bytte om serverings bestikk på mat slik at mat som i utgangspunktet var glutenfritt plutselig ikke er det lengre. Hjemme til du venner deg til det, men kanskje spesielt borte hos andre/ute. (Serveringsbestikk, sleiver, stekespader, osv kakebord/buffeter/smågodtbeholdere er klassiske verstinger...).
Hvor lett det er å strekke seg over med egen kniv for å hjelpe å skjære opp maten til barnet. Hvis egen mat er glutenholdig var det vips, forurenset og uspiselig mat på hans tallerken.
At selv om noe er glutenfritt er det ikke dermed sagt at det er behandlet
glutenfritt. Det hjelper lite at brødet er glutenfritt hvis bakeriet har lagt det i samme kurv som det glutenholdige brødet de selger true story) eller man bruker samme fjøl til tilberedning av glutenholdig og glutenfri mat (også true story)
Hvor velmenende andre kan være i forhold til at "litt kan da umulig gjøre noe" og "det var da voldsomt så overhysterisk du er, han må da få kose seg han og"
Jeg anbefaler separate soner på kjøkkenet

, med egen fjøl og forskjærskniv til cøliakikeren. Vi har faktisk kun glutenfri mat i hus, så da slipper jeg jo å styre mer med det 🙂 Men det er ikke alle som kan/vil ta det dit.