Leser du ordene eller "ser" du dem?

Daisy skrev:

Jeg trodde alle leste i bilder etterhvert jeg.

Det stemmer det. Det som skiller en med dysleksi og en uten er jo evnen til Åse ordbildene. Det finnes menge treningsprogram for dyslektikere som går ut på å trene på å kjenne igjen ordbilder.

polarjenta skrev:

Jeg leser hele setninger, og jeg leser fort.

Signerer denne. Har alltid lest mye.

Jeg leser veldig fort og mye, og jeg kan ikke huske at jeg har lest en og en bokstav eller ett og ett ord siden jeg begynte å lese som femåring. Nå leser jeg nok i avsnitt og flytter ikke blikket ofte mens jeg leser.

Ser ord, ser vel egentlig sammensetninger av ord. Var usikker på hva jeg egentlig gjorde, så jeg satt meg ned og leste tekst baklengs. Da oppdager jeg hvor mye hjernen fyller ut selv ved naturlig ordsammensetnunger. Jeg greier ikke se hele setninger, men deler av de ser jeg i allefall. Jeg har inntrykk av at jeg leser en dl fortere enn de fleste rundt meg. Men hvis dere ser hele setninger og avsnitt må jeg jo være en sinke i forhold.

Hadde egentlig vært morsomt å kunne få tatt den lesetesten ungene tar på skolen, den hvor hastighet og forståelse blir målt.

Jeg ser ordene og leser passelig fort.
Merkelig at det er så mange som sier de har menn som leser seint, er det en trend eller skjønner de ikke helt hva vi mener når vi sier vi ser ordene? Min mann leser saktere enn meg, men jeg tror han ser ordene fordi om. Den raskeste leseren jeg vet om er faktisk min far.

Daisy skrev:

Jeg trodde alle leste i bilder etterhvert jeg.

Det trodde jeg også, om man ikke har leseproblem som dysleksi eller lignende.

Dere som leser hele setninger på en gang. Jeg får ikke til det for jeg føler at jeg må flytte øynene noen ganger for å se alt. Om jeg bare holder blikket midt på en lang setning så ser jeg ikke godt det som står ute i kantene, får dere til det, eller flytter dere blikket noen ganger? Om jeg skal lese raskt så kan jeg flytte blikket to ganger på samme rad, men jeg trenger de to gangene (om ikke raden er veldig kort).

Har snakket litt med min mann, ultralesehesten, om dette. Han er også en slik som ser hele setninger eller avsnitt i gangen, alt etter hvor mye han skumleser og ikke (slik han forteller det selv).

Etter å ha reflektert over dette høyt litt med ham har jeg skjønt hvorfor jeg nærmest er litt "motvillig" til å øve meg opp til dette, selv om jeg absolutt er glad i å lese. Jeg har en sånn iboende "redsel" for å gå glipp av noe når jeg koser meg, hvis det går an å si det slik. Så hvis jeg leser en bok jeg virkelig elsker, så leser jeg ord for ord. Både for å få det hele til å vare lengre, og også for å sikre meg at jeg ikke går glipp av noe som helst. Jeg tror det også er grunnen til at jeg alltid har tenkt at jeg "leser" mer enn å "se", fordi jeg tar meg god tid og da også bruker lengre tid på en bok enn de fleste lesehester jeg kjenner. Og så er jeg en veldig periodevis leseperson.

Utrolig hva dere får meg til å reflektere over her inne altså. Hahahaha...

Njulaif skrev:

Har snakket litt med min mann, ultralesehesten, om dette. Han er også en slik som ser hele setninger eller avsnitt i gangen, alt etter hvor mye han skumleser og ikke (slik han forteller det selv).

Etter å ha reflektert over dette høyt litt med ham har jeg skjønt hvorfor jeg nærmest er litt "motvillig" til å øve meg opp til dette, selv om jeg absolutt er glad i å lese. Jeg har en sånn iboende "redsel" for å gå glipp av noe når jeg koser meg, hvis det går an å si det slik. Så hvis jeg leser en bok jeg virkelig elsker, så leser jeg ord for ord. Både for å få det hele til å vare lengre, og også for å sikre meg at jeg ikke går glipp av noe som helst. Jeg tror det også er grunnen til at jeg alltid har tenkt at jeg "leser" mer enn å "se", fordi jeg tar meg god tid og da også bruker lengre tid på en bok enn de fleste lesehester jeg kjenner. Og så er jeg en veldig periodevis leseperson.

Utrolig hva dere får meg til å reflektere over her inne altså. Hahahaha...

Jeg er helt lik. Har tenkt mye på dette i årenes løp. Mannen min er som din. Jeg mener han umulig kan ha noen leseglede med det tempoet han holder. Jeg koser meg med formuleringer og ordvalg og leser gjerne avsnitt om igjen fordi de er så bra skrevet.

Jeg leser fort, og ser setningene, leser de ikke ord for ord eller bokstav for bokstav. Klarer dog allikevel å henge meg opp i (og irritere meg over) skrivefeil.

Nå holder jeg på med Moby Dick, en ikke-modernisert utgave på engelsk (amerikansk), og der er det mange ukjente ord og sammensetninger. Det går sakte.

Jeg leser ordene, og ser ikke hele setninger el.
Jeg kan bruke opptil ei uke (om jeg bare leser på kveld) å lese ei bok på 2-3 hundre sider

Her leser mannen mye fortere enn meg ..

Jeg er en slukeleser. Mannen må lese i real time. Det vil si at hvis det står "hun gikk over gulvet og åpnet døren", så må han vente til hun er ferdig før han kan lese videre.

Candy Darling skrev:

Jeg er en slukeleser. Mannen må lese i real time. Det vil si at hvis det står "hun gikk over gulvet og åpnet døren", så må han vente til hun er ferdig før han kan lese videre.

m^2 skrev:

Jeg ser ordene, eller dvs jeg leser ikke ord for ord men ordgruppe per ordgruppe, jeg flytter blikket bare noen få ganger per side i en bok. 5-6?
(mrk hvis det ikke omhandler noe ukjent, da går det saktere)

Sånn gjør jeg det og.
Leser fort og er en racer på å søkelese. Det betyr at jeg kun trenger å sveipe gjennom en fagtekst for å finne det jeg trenger. Fordelen er at det går fort å finne ting jeg trenger svaret på, aberet er at jeg får ikke med meg en ting av det som står verken før eller etter en tekst jeg søkeleser i, og det er litt upraktisk når jeg leser fagbøker og egentlig burde kunne stoffet i sin helhet. Delvis i vertfall.

Hondacrv skrev:

Det er vel det som er målet i leseopplæring, at flest mulig ord skal bli automatiserte så tidlig som mulig?

Jeg skulle da mene det.

Jeg ser ordbildene, eller grupper av ord. For tiden går det saktere enn vanlig, jeg "ser" bare to-tre ord av gangen, så lesing blir mer slitsomt enn kos. Jeg tar det som et tegn på at jeg trenger en samsynssjekk og nye briller. Mannen leser raskere enn meg, og fyker gjennom bøkene når han leser.

Jeg ser ordbildene, og enkelte ganger går det litt vel fort i svingene og jeg tolker feil og får de merkeligste meninger utav det.

Jeg leser også i ordbilder. Jeg tror de fleste gjør det etterhvert. ER det ikke slik at mange av dem som har lesevansker, har problemer med å kjenne igjen ordbildene?

Jeg er unntaket. Jeg leser nok alt for mye bokstaver, og har alltid visst at jeg ikke er en spesielt god leser, men har egentlig ikke tenkt mye over dette før jeg selv fikk barn i skolen og ser hvordan automatisering etterstreves. Jeg har alltid vært skoleflink, har særs høy utdanning og ikke tenkt at lesingen min er problematisk, men jeg hater, hater, hater sånne tekster som Fløyel har lagt inn, for jeg strever virkelig med å lese dem.

Jeg leser fort og i bilder. Tenker og husker i bilder og mønstre. Noen ganger leser jeg for fort og må tilbake for å få med meg det mellom linjene. Jeg bruker å ha med meg minst 500 sider bok for å lese på senga på ukes ferie, og da må jeg ofte holde igjen.

Jeg var litt sær som barn fordi jeg var mye hjemme og leste bøker.

Jeg er usikker på hva jeg gjør. Jeg leser selvføglelig ordbilder, men jeg er usikker på hvor mange ord jeg egentlig leser samtidig eller om jeg leser dem fort etterhverandre. Jeg flytter ikke øynene veldig mye over ei passe lita bokside i hvertfall. Og jeg har det med å lese det jeg tror jeg skal lese i visse sammenhenger.