Juridisk abort

Billa skrev:

Det er nok av eksempler på at både kvinner og menn har opplevd vanskelige situasjoner rundt dette, og jeg synes det er viktig å ta med seg at det kanskje ikke finnes noen ideell løsning som ivaretar alle på best mulig måte.

Da er det jo veldig fint at ingen påstår det heller.

Carrera skrev:

Jo, et barn har krav på å vite sitt opphav, men i noen tilfeller så er det ikke mulig, av ulike årsaker. Det er jo feks mange adopterte som ikke aner mer enn hvilket land de kommer fra, og det finnes vel en god del barn hvor mor rett og slett ikke vet hvem far er... ONS ble plutselig til en baby gitt...

Jeg tviler på at det hadde vært gjennomførbart å skulle nekte mor å fortelle barnet hvem faren er. I de fleste tilfellene vil jo dette være noe både familie, venner og bygda vet.

Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt å få vite at man skal bli far uten å ha noe man skulle sagt fra eller til. Men jeg tror ikke man finner en løsning der det ikke er noen det går ut over og jeg ser ikke hvordan det er bedre at det går ut over mor og barn. Juridisk abort vil heller ikke være en god samfunnsøkonomisk løsning.

zinatara skrev:

Jeg tviler på at det hadde vært gjennomførbart å skulle nekte mor å fortelle barnet hvem faren er. I de fleste tilfellene vil jo dette være noe både familie, venner og bygda vet.

Nei, det er klart, men jeg tenkte mer på situasjoner hvor mor er på byen, finner en partner for natta uten å ane hvem han er, for så å oppdage at natta fikk følger... Er det et kjent forhold så vil jo selvfølgelig ryktebørsen gå etter hvert.

Tallulah skrev:

Da er det jo veldig fint at ingen påstår det heller.

Eh, jo. For det er jo ikke noen reell diskusjon, dette. ALLE må jo forstå hva som er rett? Av de som har skrevet så langt, er det ikke mange innlegg som gjør annet enn å "selvfølge" dagens ordning.

Selv om jeg også er glad for retten kvinner har, så er jeg av og til usikker på nyansene i forhold til far. Menn må avstå fra tilfeldig sex som kan føre til uønsket barn (hvis man vil være helt sikker, som noen skrev her), men kvinner trenger ikke ta det forbeholdet (fordi de kan velge).

Billa skrev:

Eh, jo. For det er jo ikke noen reell diskusjon, dette. ALLE må jo forstå hva som er rett? Av de som har skrevet så langt, er det ikke mange innlegg som gjør annet enn å "selvfølge" dagens ordning.

Nå var det ikke det jeg svarte på heller, men at ingen påstår at det finnes en ideell løsning for alle. Selvfølgelig skjønner alle at det er kjipt å plutselig få økonomisk ansvar for et barn man i utgangspunktet ikke ønsket. Men jeg ser ikke at det er så mye mer kjipt enn en rekke andre ting som det heller ikke finnes andre løsninger på. Vi kan godt diskutere alternativer, men jeg syns altså ikke juridisk abort er et godt alternativ, ei heler veste enn det vi har og sliter med å se andre alternativer enn slik vi har det dag.

Jeg syns tanken rundt juridisk abort tar utgangspunkt i at reell abort er et lettvint alternativ, og det er det ikke, for de aller fleste. Det er som Katta sier; en nødløsning.

Både menn og kvinner har valg, men disse valgene må gjøres på ulike tidspunkt. Menn kan velge bort å ha sex og de kan velge å sørge for prevensjon selv. De har noen valg FØR en kvinne blir gravid. Etterpå mener jeg det må være en selvfølge st kvinnen får avgjøre, siden det er hennes kropp. Å bli pålagt enten en abort eller å fullføre et svangerskap er i mine øyne et forskrekkelig tilbakesteg.

Å påkegge noen svangerskap åpner også opp for et svart marked av aborttjenester. Og dit vil vi heller ikke.

Jeg tenker ikke at abort handler om retten til å ikke få barn, men om retten til å bestemme over egen kropp. Det er en vanvittig påkjenning å gå gravid og føde, kvinner dør av det, så å dra urettfredig-kortet der, blir helt absurd. Og hva med kvinner som går langt ut i svangerskapet før de finner ut at de er gravide, eller som ombestemmer seg, skulle de også kunnet ta juridisk abort?

Dette handler i bunn og grunn om at barns rettigheter trumfer voksnes rettigheter, og det er heldigvis ferdig snakka.

Jeg tenker det er tre tidspunkt her. Det ene er før kvinnen er gravid. Der har begge alle valgmuligheter. Så har du det tidspunktet hvor kvinnen er gravid, barnet er en realitet, men hun kan velge å ikke bære det frem. Når ungen så er på vei og blir født stiller begge foreldre igjen likt. Ingen av dem kan fraskrive seg ansvaret. Skulle man snakke om likestilling der måtte også mor kunne fraskrive seg ansvaret for et barn som blir født (man kan jo for eksempel se for seg en situasjon hvor det tar lang tid før hun oppdager at hun er gravid).

Det finnes ingen perfekte løsninger rundt et uønsket svangerskap. Med mindre foreldrene forsoner seg med situasjonen og tar imot ungen på en god måte må nødvendigvis noen komme mindre heldig ut om man skal bruke sånne uttrykk. Men jeg synes det er litt skremmende om man ser så lettvint på abort at dette er en mulighet også menn burde ha, å bare velge bort ansvaret for et barn.

Det finnes juridisk abort i dag. Det heter adopsjon.
Jeg må innrømme at den debatten er så tullete at det er vanskelig å ta de som er for, på alvor. Vi snakke om levende, fødte, ekte menneske. Små barn helt uten skyld.
Skal mor ha rett på juridisk abort også da?

Billa skrev:

Eh, jo. For det er jo ikke noen reell diskusjon, dette. ALLE må jo forstå hva som er rett? Av de som har skrevet så langt, er det ikke mange innlegg som gjør annet enn å "selvfølge" dagens ordning.

Det er en del ting som blir ganske opplagte når man har levd en stund. Juridisk abort er et økonomisk hensyn. Det handler om barnebidrag og om arv. Det handler ikke om noe annet.

Og, nei, jeg syns ikke dagens ordning er perfekt. Men all den tid vi enn så lenge ikke har noe bedre ordning, så er det naturlig å fortsette med det vi har i dag. Hvordan i alle dager skal det å frata en unge økonomiske rettigheter være til det bedre for ungen?

Lille meg skrev:

Det er en del ting som blir ganske opplagte når man har levd en stund. Juridisk abort er et økonomisk hensyn. Det handler om barnebidrag og om arv. Det handler ikke om noe annet.

Og, nei, jeg syns ikke dagens ordning er perfekt. Men all den tid vi enn så lenge ikke har noe bedre ordning, så er det naturlig å fortsette med det vi har i dag. Hvordan i alle dager skal det å frata en unge økonomiske rettigheter være til det bedre for ungen?

Uten at jeg vet det sikkert, så vil jeg jeg tro at det å fraskrive seg et barn juridisk (for eksempel ved bortadopsjon), kan handle om en hel der mer enn økonomi. For meg ligger det hvert fall betydelig mer i det å ha ansvar for barn enn hva de koster i kroner og øre.

Når jeg mener at dette ikke er en diskusjon, så er det fordi at det ikke var så veldig mange innlegg som sa noe om at løsningen i dag ikke er ideell, men den er det beste vi får til med korta som er delt ut. En diskusjon fordrer jo litt at man kan se ting fra flere sider.

Jeg er helt enig i at dagens ordning er den beste vi får til nå, og jeg ser heller ikke for meg at den endres i uoverskuelig fremtid - uansett hvilke folkebevegelser som måtte komme vedr dette nye begrepet.

Ja ,for oss (som er foreldre) ligger det mye mer enn økonomisk i det. Men for en som er i ferd med å bli ufrivillig far (as if, han var villig til å ha sex) tror jeg det handler om penger. Om å slippe barnebidrag, om å slippe å "gi penger" til hun som han hadde sex med. Så enkelt tror jeg grunnlaget for å ønske juridisk abort er hos disse karene. Legg til litt sinne og bitterhet overfor hun som nektet å føye han i ønsket om abort.

Ansvar er bare et ord i wordfeud for dem. Hvis de spiller det da. Tviler.

Hvis man ønsker juridisk abort, har man vel neppe den samme ansvarsfølelsen for barnet som vi andre har, og dermed handler det om penger og makt. Forslag som dette fremmes av menn som hater kvinner og hater at de er fratatt den makten de hadde for bare få tiår siden.

-ea- skrev:

Ja ,for oss (som er foreldre) ligger det mye mer enn økonomisk i det. Men for en som er i ferd med å bli ufrivillig far (as if, han var villig til å ha sex) tror jeg det handler om penger. Om å slippe barnebidrag, om å slippe å "gi penger" til hun som han hadde sex med. Så enkelt tror jeg grunnlaget for å ønske juridisk abort er hos disse karene. Legg til litt sinne og bitterhet overfor hun som nektet å føye han i ønsket om abort.

Ansvar er bare et ord i wordfeud for dem. Hvis de spiller det da. Tviler.

Den generaliseringen er vi uenige i.

Jeg tror at det å fraskrive seg et slikt ansvar for menn, eller å ta abort for kvinner, ofte handler om mer enn en lettvint løsning. Det finnes jo faktisk de, som synes selve ansvaret for et barn er for stort i seg selv, også, og har et perspektiv på foreldreskapet utover hvordan det påvirker lommeboka.

I lenken i HI vises det til Wikipedia, og der nevnes det at en av støttespillerne for denne endringen en kvinnelig filosofiprofessor. Det finnes med andre ord andre en gjerrige menn med dårlig ansvarsfølelse som synes det å gi fedre en valgmulighet, ikke er helt hårreisende.

Billa skrev:

Den generaliseringen er vi uenige i.

Jeg tror at det å fraskrive seg et slikt ansvar for menn, eller å ta abort for kvinner, ofte handler om mer enn en lettvint løsning. Det finnes jo faktisk de, som synes selve ansvaret for et barn er for stort i seg selv, også, og har et perspektiv på foreldreskapet utover hvordan det påvirker lommeboka.

I lenken i HI vises det til Wikipedia, og der nevnes det at en av støttespillerne for denne endringen en kvinnelig filosofiprofessor. Det finnes med andre ord andre en gjerrige menn med dårlig ansvarsfølelse som synes det å gi fedre en valgmulighet, ikke er helt hårreisende.

Menn/den uansvalige kan jo i dag fraskrive seg alle former for ansvar utover det økonomiske og det arverettslige.
Skal man snakke om slike løsninge må man jo snakke om en løsning der den ene parten kan adoptere bort sin part i barnet.

Billa skrev:

Uten at jeg vet det sikkert, så vil jeg jeg tro at det å fraskrive seg et barn juridisk (for eksempel ved bortadopsjon), kan handle om en hel der mer enn økonomi. For meg ligger det hvert fall betydelig mer i det å ha ansvar for barn enn hva de koster i kroner og øre.

Men juridisk abort handler om det økonomiske. Å fraskrive seg alt ansvar for en unge man ikke vil ha, det kan og gjør menn allerede i dag. Det menn vil fraskrive seg ved en juridisk abort, er det økonomiske.

Billa skrev:

Når jeg mener at dette ikke er en diskusjon, så er det fordi at det ikke var så veldig mange innlegg som sa noe om at løsningen i dag ikke er ideell, men den er det beste vi får til med korta som er delt ut. En diskusjon fordrer jo litt at man kan se ting fra flere sider.

I en diskusjon er det ofte noe man ønsker å "løse". Hva slags problem er det en juridisk abort søker å løse? Jo, det økonomiske rundt det å få en unge man ikke ønsker seg. En juridisk abort løser for eksempel ikke problemer rundt det at enkelte kvinner hindrer menn i å ha kontakt med ungen. En juridisk abort løser ikke problemer rundt fraværende fedre. Det er en økonomisk løsning som kun er til gode for far og eventuelt fars livsarvinger.

Jeg tror de fleste ser at det er problematisk om en mann lures til å måtte betale barnebidrag. Men ettersom man ikke ser noen andre gode alternativer (allerede i innlegg nummer 2 skriver zinatara en god del om hva som er alternativene), så framstår juridisk abort som sutring fra menn som ikke har forstått at har du sex med en kvinne, så kan du bli far.

Input skrev:

Hvis man ønsker juridisk abort, har man vel neppe den samme ansvarsfølelsen for barnet som vi andre har, og dermed handler det om penger og makt. Forslag som dette fremmes av menn som hater kvinner og hater at de er fratatt den makten de hadde for bare få tiår siden.

Jeg kjenner til flotte kvinner, som har søkt om abort. Av helt, HELT andre årsaker enn mangel på ansvarsfølelse og penger eller makt. Tvert i mot, vil jeg si. Skulle deres grunner for å ikke ønske å bli foreldre, være så ganske annerledes enn menns? Jeg klarer ikke helt se hvorfor utgangspunktet for å ikke ønske et foreldreskap skal være så farget av makt og griskhet hos menn, mens hos kvinner antar man at det er ganske andre årsaker som ligger bak et ønske om å avslutte et svangerskap. Jeg tror at følelsen av avmakt, ansvarsfølelse og bekymring for om man strekker kan være ganske jevnt fordelt blandt kjønnene. Og hvis det er sånn, at to som er blitt gravide ikke samarbeider godt, eller til og med samarbeider dårlig, må vi jo nesten anta at dette er en kilde til gjensidig uro, altså også hos far.

Billa skrev:

Jeg kjenner til flotte kvinner, som har søkt om abort. Av helt, HELT andre årsaker enn mangel på ansvarsfølelse og penger eller makt. Tvert i mot, vil jeg si. Skulle deres grunner for å ikke ønske å bli foreldre, være så ganske annerledes enn menns? Jeg klarer ikke helt se hvorfor utgangspunktet for å ikke ønske et foreldreskap skal være så farget av makt og griskhet hos menn, mens hos kvinner antar man at det er ganske andre årsaker som ligger bak et ønske om å avslutte et svangerskap. Jeg tror at følelsen av avmakt, ansvarsfølelse og bekymring for om man strekker kan være ganske jevnt fordelt blandt kjønnene. Og hvis det er sånn, at to som er blitt gravide ikke samarbeider godt, eller til og med samarbeider dårlig, må vi jo nesten anta at dette er en kilde til gjensidig uro, altså også hos far.

Forskjellen ligger jo i resultatet? Det (bør) være ganske innlysende. Når en kvinne tar abort, helt uavhengig av hvor høyverdige grunnene er, finnes det ikke noe barn. Når menn vil taj uridisk abort finnes det et barn. Et høyst levde, tenkende, følende barn.