Matilda skrev:
Jeg ser på opptaket nå, aleine. Toåringen så en sånn snutt de sendte før Fantorangen, og jeg skjønte alt da at det ikke er noen vits.
Entusiastisk mor: "Så ikke det spennende ut?"

Toåringen: "Nei! Det er dummelt!"
Han hadde nok ikke likt første episode en gang - bøllete gutt, tak som ramler i hodet og et plutselig hull i veggen, det er for sterk kost for ham. Så langt er jeg usikker på om jeg liker den sjøl. Jeg synes for så vidt det er bra at de prøver å lage noe annet, men jeg synes julekalendere skal være koselige. Denne var ikke det. Nå skal det sies at jeg ikke likte Jul i svingen i starten heller, så det kan godt hende denne vokser på meg også, men den funker ikke sånn jeg ønska meg: Som en koselig nedtelling til jul sammen med ungene. Mine er for små, rett og slett, så vi får vel heller kjøpe DVD med Blåfjell eller noe sånt.
Jeg er enig med deg at dette nok ikke er noe for en 2,5-åring.
Jeg, som har litt eldre barn enn deg, synes at fokuset må være på om det fenger barna som barne-tv prøver å favne om. De yngre har jo Fantorangen med sin halvtime før.
På den annen side ser du også kanskje annerledes på dette med kosemangel når dine barn er eldre. Jeg tror faktisk ikke Jul i Blåfjell og lignende har fenget noe særlig for mange av barna i målgruppen de siste rundene. Det bærer veldig preg av å være utdatert med en story og en spenningskurve som sikker passet de som så serien de første gangene det ble sendt, men som de som er i rett alder nå, synes var ganske kjedelig (litt som Skomakergata for oss. Jeg har sett det igjen som voksen og det er virkelig drepende kjedelig).
Uten spenning ser jeg ikke hvordan historien skal kunne drives fremover og fremdeles fenge.
Jeg er glad for at NRK har kommet med "Jul i svingen" og nå den nye, som går bort fra tradisjonen om spontan allsang, at alt går så sakte og fokus på tannløs kos, men i stedet ser an publikummet sitt og lager noe som skal fenge dagens seere.