Hva er en familie?

Jeg var nylig ute for "the extended family" da jeg var på skoleforestilling og vi satt der i denne rekkefølgen: Jeg, min eks, hans nye dame, hennes eks og hans nye dame igjen. Jepp, "one big happy family", liksom

-ea- skrev:

Jeg var nylig ute for "the extended family" da jeg var på skoleforestilling og vi satt der i denne rekkefølgen: Jeg, min eks, hans nye dame, hennes eks og hans nye dame igjen. Jepp, "one big happy family", liksom

Da exbo og jeg var sammen hadde vi slike festlige sammenkomster hele tiden. Exer og exers og partnere og exsvigerorleldre så langt øyet kunne se. Stesnuppa var fornøyd, og vi andre syns det var greit nok, så det funket da på sitt vis.

Kirsebær skrev:

Da exbo og jeg var sammen hadde vi slike festlige sammenkomster hele tiden. Exer og exers og partnere og exsvigerorleldre så langt øyet kunne se. Stesnuppa var fornøyd, og vi andre syns det var greit nok, så det funket da på sitt vis.

Jeg tror vi brøyt den gode trasdisjonen da jeg flytta ut, gitt. Jeg har ikke vært med på noe "moderne familie" etter jeg flytta ut.

-ea- skrev:

Jeg var nylig ute for "the extended family" da jeg var på skoleforestilling og vi satt der i denne rekkefølgen: Jeg, min eks, hans nye dame, hennes eks og hans nye dame igjen. Jepp, "one big happy family", liksom

For meg er en familie de menneskene man lever nærmest med i et hushold. Man har da også litt mer perifer familie som tanter, onkler, kusiner, fettere, besteforeldre etc.
Sønnen min og jeg er selvsagt en familie.

Perhonen skrev:

Hva da med familievernkontoret, er det helt feil av meg å tro at jeg kunne få rådgivning der når min familie, uten mann, fikk problemer?

Nei, og jeg skjønner ikke at du ikke fikk det? Jeg har jobbet på familievernkontor og de/vi tok i mot familier fra 1 til tja 5 i allefall.

Jeg syns alle de som føler seg i familie er familie. : pragmatisk:

Familie er jo de man treffer i kaffebloggen det. Hva i alle dager skulle det ellers være?

smilefjes skrev:

Familie er jo de man treffer i kaffebloggen det. Hva i alle dager skulle det ellers være?

Familie er vel i praksis de man føler at man har et spesielt forhold til basert på nært biologisk slektskap og/eller ansvar for hverandre i hverdagen. Litt lengre ute i ansvar og/eller biologi finner vi slekt.

Men i tillegg er det vel et sånt begrep som defineres også ut fra kontekst, og sånn sett er nesten umulig å definere hva "er". Akkurat som "langt" er forskjellig om det gjelder å gå for en toåring eller å kjøre til hytta. Så rigide definisjoner basert på "familie=mor, far og små barn", vel, da får familievernkontor, skoler og bussjåfører heller si at det er det de mener og takke seg selv når det blir åpenbart for alle hva slags idioter de er.

I de fleste tilfelle jeg har vært borti har "familierabatt" betydd "x voksne og y barn under 18 som kommer sammen", som vel er den nærmeste praktiske definisjonen en bilettluke har for "familie".

Da jeg var höygravid, var vi i Berlin i dyrehagen. Der kom alle barn gratis inn. Jeg fikk ikke komme gratis inn selv om jeg hadde barnet i magen.

Jeg har en fin, liten familie. Og så har jeg en stor, vill og gal familie. Og så har jeg jobbefamilien, og så har jeg bloggefamilien.

-ea- skrev:

Jeg var nylig ute for "the extended family" da jeg var på skoleforestilling og vi satt der i denne rekkefølgen: Jeg, min eks, hans nye dame, hennes eks og hans nye dame igjen. Jepp, "one big happy family", liksom

Høres ut som enkelte selskap i vår familie - der er det nåværende, ekser, våre barn og deres barn og hvem sine barn (?) i en salig røre. Funker som tusan, heldigvis.

Kirsebær skrev:

Jeg føler ikke at Poden og jeg er en familie i oss selv. Men vi er jo det. En familie er fler enn to i hodet mitt.

Jeg følte det også sånn, veldig lenge. Det hjalp da min venninne som også var alene med ett barn (sånn som meg) var beinhard på at de også var en familie.

Perhonen skrev:

Hva da med familievernkontoret, er det helt feil av meg å tro at jeg kunne få rådgivning der når min familie, uten mann, fikk problemer?

Nei, herregud, Familievernkontoret tar jo i mot til individualsamtaler, så det høres veldig merkelig ut.

Turban Smukk skrev:

Jeg følte det også sånn, veldig lenge. Det hjalp da min venninne som også var alene med ett barn (sånn som meg) var beinhard på at de også var en familie.



Nei, herregud, Familievernkontoret tar jo i mot til individualsamtaler, så det høres veldig merkelig ut.

Mulig jeg traff en sær dame. Men hun var veldig opptatt av forholdet mitt til menn. Hvilken rolle mannen i familen hadde og rådgivning i forhold til dette. Vel nå fantes det ingen mann i voksen forstand, bare tre gutter som ennå var barn. Og da kunne hun dessverre ikke hjelpe meg. Skjønt jeg forklarte at årsaken til at jeg ba dem om hjelp var å få rådgivning i forhold til hvordan jeg skulle få til et forhold mellom barna og faren da de led under at han avviste dem. Men damen var mer opptatt av at jeg skulle få et forhold til faren, fint om vi flyttet sammen igjen. Det ville være bra for barna.

Nå skal det sies at da jeg som ung jente, og med problemer etter å ha avsluttet mitt første samboerskap, dog uten barn, fikk veldig hjelp av familievernkontoret en annen plass i landet der jeg bodde da. Så det er jo forskjellig hvordan folk tenker de kan hjelpe også.

Haha - jeg ser for meg damen:
Skavvise - hvilken kjempefine wordmal skrevet ut og satt i perm fordi papir tross alt er det tryggeste er det jeg skal ta frem tro? Mor, far og ett barn, mor, far og to barn, mor, far og tre eller flere barn eller de jeg er så stolt av å ha vært nyskapende og lage: Mor, mor og barn eller far, far og barn?

Så kommer du og har ikke en mal som passer. Hun måtte antagelig ta valium den kvelden.

Min mann mente at i hans hode var ikke han og jeg en familie. Vi var to voksne mennesker, ja, men en familie måtte ha MER enn to, altså minst tre. Han myket litt opp og sa at det var forsåvidt greit nok om den tredje hadde fire ben også. Altså, meg og min elskede, ingen familie. Meg og min elskede og en katt/hund, vips, en familie. 🙄

Nå fikk vi en sønn før vi fikk noe firbent familiemedlem da, og NÅ anser han oss i alle fall som en familie.

I mitt hode har jeg flere familier. Min nåværende familie, meg min mann og vår sønn (og ingen dyr..) og min opprinnelige familie, mine foreldre, meg og min bror. Og muligens min opprinnelige, utvidede familie? Meg, min mann, vår sønn, mine foreldre, min bror, hans forlovede, og etterhvert babyen de venter? Også har jeg en svigerfamilie (der er det med litt av hvert av nye partnere og halvsøsken og slitt sånn ekstra greier også, flotters det) Også har vi slekta, mine besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Ja, også er jeg litt del av "slekta" på mannens side også... Jadda, da blir det mange.

Men jeg forventer ikke familierabatt i forbindelse med alle disse altså, det er vel bare for min nåværende familie. Eventuelle særkullsbarn ville jeg regnet inn i det familiebegrepet, men slike har vi ikke. Og ja, aleneforeldre med barn er da også familie, i mitt hode. (dog, ifølge min mann må man vel da enten ha to barn, eller en hund/katt...)

smilefjes skrev:

Haha - jeg ser for meg damen:
Skavvise - hvilken kjempefine wordmal skrevet ut og satt i perm fordi papir tross alt er det tryggeste er det jeg skal ta frem tro? Mor, far og ett barn, mor, far og to barn, mor, far og tre eller flere barn eller de jeg er så stolt av å ha vært nyskapende og lage: Mor, mor og barn eller far, far og barn?

Så kommer du og har ikke en mal som passer. Hun måtte antagelig ta valium den kvelden.

Hehe...det har jeg aldri tenkt på. Kanskje jeg ødela noen illusjoner..:D Plutselig er den en ny familie setting der...mor og tre barn....... 😎

Men tror ikke hun er den eneste som tenker sånn...for å ta min egen familie.... :-)... Vi har min eldste bror og familien, min mellombror og familien, min lillebror og familien...og så har vi Perhonen og alle gutta.....

(så det sjø da noen jeg kjenner skrev julekort..til sånn og sånn med familie...osv....og så til perhonen og gutta. )